ALLE KAN SPARE TIL PENSJON. Er du ung er det gjerne boligsparing som er det viktigste, men begynner du tidlig kan selv små summer bli til en god pensjonspott. Begynner du å spare når det ikke er lenge igjen, må du ta kraftig i, forteller Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB. Foto: Scanpix

Ja, for hva er egentlig en god pensjonsordning? Og har du det? Her er sjekklisten du trenger.

Selv om vi vet at vi en gang skal bli pensjonister, vet mange av oss lite om hva det vil bety for økonomien. Fire av ti nordmenn vet ikke hva slags pensjonsordning de har, ifølge en fersk undersøkelse Ipsos har gjennomført for DNB. Hele 72 prosent aner ikke hvor mye arbeidsgiver setter av til pensjon for dem.

Det kan bety at mange ikke er klar over hva de faktisk kan vente seg å få i pensjon.

– Det er stor forskjell på gode og dårlige pensjonsordninger, sier Ernst Hagen, seniorkonsulent i det uavhengige pensjonsrådgivningselskapet Gabler Investments.

En bra eller dårlig ordning kan bety mange hundre tusen kroner fra eller til når pensjonstilværelsen begynner.

– Forskjellen på en bra og en dårlig pensjonsordning kan for en person med gjennomsnittslønn på rundt 500.000 kroner bety opp mot 30.000 mer i årlig sparing. Gjennom et langt liv, og med renters renteeffekt på sparingen, blir det snakk om store summer på pensjonskonto, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

Ingeborg (27) fant «millionær-oppskriften»

Stort sprik i sparingen

Norske arbeidsgivere må spare til pensjon for sine ansatte, men hvor mye de sparer varierer stort. Det aller minste arbeidsgivere kan spare, er to prosent av det du tjener over folketrygdens grunnbeløp, opp til 12 G (1G = 96.883 per 1. mai 2018, justeres årlig)

Jobber du i privat sektor, er sjansen stor for at arbeidsgiveren din sparer til pensjon for deg i en innskuddsavtale. Men rundt 40 prosent av innskuddspensjonsforsikringene i privat sektor er på det obligatoriske minstenivået, ifølge Finans Norge

Det betyr at det for 40 prosent av de ansatte i privat sektor kun spares to prosent av grunnlønnen i året til pensjon. Arbeidsgiver kan også velge å spare fra første lønnskrone. Av inntekt opp til 12 G kan arbeidsgiver spare sju prosent av lønnen din. I tillegg kan arbeidsgiver også velge å spare 18,1 prosent av all inntekt mellom 7,1 G og 12 G.

Slik er pensjonsopptjeningen satt sammen.

Den ene får 4,5 millioner mer enn den andre

– For å vise hvor stor forskjellen på minste og største avtale er, kan vi for eksempel ta utgangspunkt i to nyutdannede økonomer, med akkurat samme startlønn. Den ene har en pensjonsordning på minste mulige nivå, mens den andre har den beste ordningen, sier Revheim.

For person nummer 1 spares det 7.342 kroner det første året, mens det for person nummer 2 settes inn 32.480 kroner til pensjonssparing det første året.

– Når disse to blir 67 år og skal pensjoneres, vil personen med den beste ordningen ha over 4,5 millioner mer på pensjonskontoen sin enn den andre har, sier Revheim.

Det betyr mange tusen kroner mer å leve for.

(* Forutsetningene for regnestykket finner du nederst i saken)

Sjekkliste

Hvordan kan så du finne ut om du er blant dem som har en god eller dårlig pensjon? Det første du bør vite, er rett og slett hvor stor prosentsats du har i arbeidsgivers sparing.

– Enkelt sagt så er en pensjonsordning med 4 prosent trekk dobbelt så god som en på 2 prosent, mens en 6-prosentordning er 3 ganger så bra! Det er rett og slett dobbelt eller trippelt månedlig sparebeløp! forklarer Hagen i Gabler.

Han har også utarbeidet en sjekkliste du kan bruke for å få oversikt:

Sjekkliste for god pensjon
(Gabler) 

  • For at pensjonsordningen din skal kunne karakteriseres som god, bør sparesatsene være over fire prosent (uten egenandel). Sparer arbeidsgiveren din seks prosent av grunnlønnen din eller mer, har du en svært god ordning.
  • Du bør også sjekke om pensjonssparingen kun gjelder for inntekt over 1G (96.883 kroner per 1. mai 2018, justeres årlig), eller om pensjonssparingen gjelder fra første krone.
  • Dersom ordningen din er god, har du mulighet til å selv velge hvilket fond sparingen skal skje i, ikke bare mellom standardporteføljer. Mange kan med fordel velge høy aksjeandel i pensjonssparingen sin.
  • Dersom du har høy inntekt (tjener mer enn 7,1 G) bør sparesatsene på beløpet over 7,1 G være på minst seks prosent for å være god.
  • Det er også viktig at bedriften du jobber i tegner forsikring ved uførhet. Bedriften bør ha en god engangsutbetaling og minst fortsette sparingen til du når alderspensjon. Da er du sikret inntekt dersom du blir varig ufør.

– Du kan få oversikt over pensjonen din ved å logge inn på minpensjon.no, eller i DNBs nettbank, for eksempel, sier Revheim, og fortsetter:

– Dersom du finner ut at du ikke har en så spesielt god pensjonsordning gjennom arbeidsgiveren din, er det viktig at du sparer til pensjon selv også, sier Revheim.

* Forutsetninger i regnestykket: Person 1 og 2 er begge født i 1994, og har startlønn på 464.000 som var gjennomsnittlig startlønn for økonomer i 2018. Begge går av med pensjon som 67-åringer, og har utbetaling til 77 år. I spareprofilen sin har begge to 80 prosent aksjer fram til 47 år, med gradvis nedvekting mot 30 prosent aksjer ved 67 års alder. Det er lagt til grunn en årlig inflasjon og årlig lønnsvekst på to prosent.

Sluttsummen i regnestykket  er i nominelle tall. I realverdi sitter person nummer 1 igjen med en saldo på 576.700 kroner, mens person nummer 2 har en realverdi på 2.551.300 kroner på pensjonskontoen sin. Realverdien uttrykker pengenes virkelig verdi, når du har tatt med prisstigningen i perioden de har spart til pensjon.

Husk også at historisk avkastning ikke er en garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. 

Les mer om pensjon: Pensjonsforvirret? Her er uttrykkene du bør kunne

«Pensjonsfellen» alle går i

Ikke bli blendet av høyere lønn!

Spareordningen som gir deg inntil 9.200 kroner mindre skatt

Les også