TYDELIG MÅL: De neste ukene skal jeg ta grep om sparingen og fylle opp maksimal årlig sparebeløp i BSU på 25.000 kroner. Foto: Kornelia Minsaas.

Jeg sparer til min første leilighet. I over et år har jeg testet ut ulike sparetips for å komme nærmere drømmen.

Over nyttår fortalte forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, at jeg måtte spare rundt 68 kroner dagen for å få full BSU innen året var omme. Året startet veldig bra med fast sparing, men så kom alle fristelsene.

Sett deg et realistisk mål slik at du ikke gir opp underveis

Nå nærmer fristen seg for å sette over til BSU, og det som skulle være et maraton har blitt til en sprint. Ja, jeg har spart en del, men det er fortsatt noen tusenlapper igjen. Målet er å avslutte året med maksimalt årlig beløp på 25.000 kroner. Da vil jeg i tillegg få 5.000 kroner i skattefradrag som skal rett inn på neste års kvote.

Har du samme mål som meg? Det siste året har jeg lært mye om sparing som ambassadør for @dnbung. Her er planen som jeg har satt opp:

Seks steg til full BSU

Her er planen for hvordan du kan fylle opp BSU-kontoen før nyttår.

1) Få oversikt 

Det er vanskelig å spare penger hvis du ikke har oversikt over hva pengene går til. Gå gjennom forbruket ditt for å sjekke hvor pengene forsvinner. De fleste nettbanker har en funksjon som sorterer forbruket ditt i ulike poster. DNB sin heter «Min økonomi».

2) Hvor mye skal du spare?

Det er ikke sikkert at det er realistisk å fylle opp hele BSU-kontoen, men alle monner drar. Sett deg et realistisk mål slik at du ikke blir demotivert og gir opp underveis. Når du har funnet ut av hvor mye du skal spare, kan det være lurt å dele det opp i uker. Da er summen gjerne litt enklere å forholde seg til, særlig nå som det er kort tid til nyttår.

Min plan er å følge opp sparingen min gjennom uken, og så sette over pengene jeg har spart på søndager. Pengene settes rett inn på BSU-kontoen. Tidligere har jeg satt de på en sparekonto i mellomtiden i den tro at jeg skal spare opp en større sum før jeg setter de over. Da har det gjerne endt med at jeg tar ut igjen pengene når det dukker opp noe jeg vil gjøre eller kjøpe.

MATPLAN: Det er mye penger å spare på mat. Foto: Kornelia Minsaas.

3) Hvor kan du kutte?  

I steg 1 fikk du full oversikt over hva du bruker pengene dine på. Nå må du bestemme deg for hvor du skal kutte ned.

For min del skal jeg kutte ned på abonnementer, mat og kos.

Abonnementer:

Har du flere abonnementer, kan du spørre deg selv: Trenger jeg alle disse? Hvis ja, er det mulig å gjøre prisen billigere? Flere abonnementer tilbyr nemlig goder som studentrabatt eller familiedeling. Kanskje kan du dele med venner eller familie for å spare penger? Det er også noen abonnementer der du kan skru på prisen ut ifra tilganger, som for eksempel å fjerne gruppetimer på treningsabonnementet eller du kan bytte til et billigere senter. Når det gjelder strøm og mobil, kan det fort være en del å spare på å bytte leverandør. Bruk prissammenligningstjenester og se hvor du kan få best pris.

Mat: 

Er det noe jeg har lært at du kan spare penger på, er det mat. På @dnbung har vi hatt et par utfordringer om å spare mest mulig på syv dager. Her har vi klart å spise sunt og godt for 250–300 kroner i uken. Nøkkelen er å planlegge måltidene dine, skrive handleliste og holde deg til den. Og husk: Spiser du opp maten, så sparer det både lommebok og miljø.

Kos: 

Selv er jeg veldig redd for å gå glipp av noe, og det er ikke alltid lett å takke nei. Hvis du er med i en gjeng med dyre vaner, så finnes det noen alternativer du kan foreslå. Fremfor å kjøpe takeaway kan du foreslå Too Good To Go . Da får dere et helt restaurantmåltid til en billig penge. Kjøp billig lerret og maling i en hobbybutikk og ha en kreativ og gøyal kveld hjemme. Bruk naturen for alt den er verdt, den er tross alt gratis. Skal du møte en gammel venn, gå en tur i parken eller i marka, fremfor å dra på kafé.

4) Hvor kan du tjene penger? 

Du kan tjene raske penger ved å gjøre småjobber, leie ut ting eller selge brukte eiendeler. Man kan tjene opptil 6000 kroner skattefritt fra en husstand hvert år, men sørg for å ikke jobbe i for mange husstander – da kan det nemlig ses på som å drive næring. Man kan leie ut leiligheten (korttid) eller bilen sin for inntil 10.000 kroner i året. Har du kjøpt klær eller ting i butikk, kan det helt lovlig selges videre brukt – uansett hvor mange ting du selger og hvor mye du tjener.

LÅNE AV ANDRE: Her fra jeg var på lånekveld hos søsteren min for å finne nye sommerklær. Foto: Privat.

5) Spar inn på juleshoppingen

Desember er gjerne en måned som bringer med seg noen ekstra kostnader til julegaver og julebord. Ta høyde for dette og se hvor du kan spare inn nå i forkant. Min plan er å ha en lånekveld med venninner i forkant av julebordsesongen. På den måten slipper vi å kjøpe noe nytt.

Og hvem har sagt at julegaver må være kjøpt i butikken? Har du en gammel, god bok, kan du fint pakke den inn og gi bort i gave. Den er verdt like mye selv om du har lest den selv. Det samme gjelder klær, jakker og tilbehør – så lenge gaven er i god stand og passer personen som får den. Det er også fullt mulig å lage julegaver selv, som å strikke, male eller bygge noe, kanskje en hylle? Skal du kjøpe noe nytt – se først hva du finner på bruktbutikker som Fretex eller tjenester på nett. Der kan du finne unike skatter til en lav pris, slik får du mer for pengene samtidig som du gir bærekraftige gaver. Husk: Du kan også ønske brukte gaver til jul! Det er enkelt å lage ønskeliste for brukte gaver. I appen Tise kan du lagre annonser i en liste som du deler med venner og familie.

6) Sett opp budsjett 

Oversikt og klare rammer er viktig for å kunne spare penger. Sett opp et budsjett som viser hvor mye og hva du skal bruke penger på og hold deg til det. Sett også opp en egen post til BSU-sparingen. Selv har jeg tenkt til å sette over all lønn jeg får på en egen konto, og så overføre et ukentlig beløp til forbruk og regninger jeg vet kommer. Har jeg klart å holde meg til ukebeløpet, setter jeg over ukens sparing til BSU.

Lykke til!

Les også