Ble ferien litt dyrere enn du hadde tenkt på forhånd? Slik kommer du raskt på bena igjen økonomisk.

– Etter ferien har mange en slunken lommebok. Det kan være en gyllen mulighet til å sette opp det budsjettet du har utsatt utallige ganger, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

For i følge en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB er nordmenn dårligst i Europa til å sette opp budsjett. Kun en av fire nordmenn setter opp et budsjett, kontra nærmere syv av ti i Europa.

– Uten budsjett bruker du penger i blinde. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det så lenge det går rundt, men jeg tror langt flere kunne brukt pengene sine mer fornuftig med en bedre oversikt, sier hun.

Gå gjennom forbruket

Hun mener mange kan spare mye mer enn de tror hvis de setter seg ned og går gjennom forbruket sitt. Ifølge samme undersøkelse er det over halvparten av oss som ikke vet hva vi bruker pengene våre på.

– 30 prosent sier de ikke vet hvor mye penger de bruker på mat i måneden, 28 prosent sier de ikke har kontroll over mindre kjøp på kiosker og kafeer og 21 prosent vet ikke hva de bruker på klær og sko i måneden, sier hun.

Men mest har vi å hente inn på mat og småkjøp. Hele 4 av 10 sier de kan bruke mindre på mat, nærmere 3 av 10 kan kutte ned på småkjøpene på kiosken og kafeen.

– Grunnen til at vi har minst oversikt over matposten er nok fordi mat er noe vi må ha. Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i det å handle ofte, gjerne uten mål og mening. Rumler magen havner det gjerne mye du kanskje ikke trenger, eller allerede har i handlekurven. Planlegging er nøkkelen, mener Sandmæl.

Handle en gang i uken

Selv lager Sandmæl en matplan med familien hver uke.

– Vi bestemmer hva vi skal spise til middag hver dag, så storhandler jeg en gang i uken. Ved å gjøre dette sparer du ikke bare mye penger, men også tid og ikke minst miljø. Til sammen kaster norske forbrukere hele 231 000 tonn mat i året – mat for hele tolv milliarder kroner!

For å redde økonomien etter ferien eller for å sørge for at den kommer på riktig kjøl resten av året er du nødt til å gå over gamle økonomiske synder, samt lage budsjett, mener forbrukerøkonomen.

– Det er kanskje enklere enn du tror. Mange har god oversikt, samt en budsjettfunksjon liggende i nettbanken allerede. I DNB heter denne funksjonen, Min Økonomi, sier hun.

– For å motivere deg eller familien til å kutte utgifter, samt følge budsjettet bør du lage ett eller flere sparemål. Kanskje er det neste års ferie?

  1. Gå gjennom gamle synder: Sjekk hva du har brukt penger på det siste halve året.
  2. Få oversikt over alle faste utgifter: Sett av penger til regninger som kommer og gjør gjerne om kvartalsvis eller halvårlig regninger til månedlige. Husk Nrk lisensen som forfaller 31. januar og 31. juli og årsavgiften på bil som forfaller 20. mars. Opprett også avtalegiro eller e-faktura slik at regningene blir betalt til forfallsdato.
  3. Skrell bort unødvendige utgifter: Hvilke utgifter du vil kutte avhenger av hva du ønsker å prioritere pengene dine på. Er kjøpe- kaffen verdt de tusenlappene i året, eller vil du heller bruke pengene på en ferie? Trenger du alle tv-kanalene, hva med abonnementene dine, bruker du alle? Kan du spare penger på å bytte leverandører? Hva med forsikringen din, er det den beste og billigste? Pruter du når du kjøper ting? Skriver du en handleliste og handler mat en gang i uken? Er du bevisst på å handle når det er salg? Stokk om på økonomien din å få sortert den slik du vil. Og tenk; hvorfor bruke mer, når du kan bruke mindre!
  4. Sett deg et sparemål: Sett deg noen konkrete sparemål. Da blir det enklere å vite hvor mye penger du må sette av og hvordan du skal plassere pengene. Dessuten blir det mer motiverende å spare. Sparingen bør skje månedlig slik at du får en struktur på det. Trekk et fast beløp så fort lønna kommer inn på konto. Se hvor mye du må spare i måneden for å nå målet ditt med en sparekalkulator.
  5. Sett opp et budsjett: Dette kan du gjøre i nettbanken eller tegn det opp å fest det synlig på kjøleskapet då det blir lett å følge med på. Hvis du er usikker på hva du bør sette opp i budsjettet kan du bruke SIFOs forbrukskalkulator som utgangspunkt. Den viser hva et alminnelig forbruk i Norge er.
  6. Følg opp budsjettet: Det er viktig at budsjettet ikke bare blir fjerne tall, men at du følger opp. Får du satt det opp i nettbanken er det enkelt å følge med. Hvis ikke, ta vare på kvitteringene. Ha for eksempel en tavle hjemme hvor du skriver opp utgiftene. Har du barn vil dette være god læring også for dem.

Les også