Over halvparten av oss vet ikke hva vi bruker pengene våre på viser undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB. De yngste er mest uvitende.

Idet vi tar fatt på et nytt år, vil det for mange fortsatt lukte svidd av kortene som hyppig ble brukt under julehandelen. Januar blir for mange en trangere måned, fordi man ikke satt av penger til alle utgiftene som hører julen til – selv med halv skatt i desember. Dermed starter flere året med høye skuldre og en bekymret rynke i pannen.

– Det gjelder å ha et budsjett, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Det er det svært få nordmenn som setter opp:

30 prosent sier de ikke vet hvor mye penger de bruker på mat i måneden, 28 prosent sier de ikke har kontroll over mindre kjøp på kiosker og kafeer og 21 prosent vet ikke hva de bruker på klær og sko i måneden.

I DNBs nettbank kan du enkelt finne ut hva du bruker pengene dine på. Min økonomi finner automatisk ut av hva du har brukt penger på i løpet av året, og du kan også ved hjelp av få tastetrykk lage et budsjett for neste år.

Klikk her for å finne ut av hva du brukte penger på i 2015!

– Sparepotensialet er desidert størst på mat og småkjøp. Hele 4 av 10 sier de kan bruke mindre på mat, nærmere 3 av 10 kan kutte ned på småkjøpene på kiosken og kafeen, sier Sandmæl.

Vi bruker gjerne det vi har. God lønnsvekst og lav rente har nok skylden for at vi har blitt mer bevisstløse i henhold til eget pengebruk, mener hun.

– Grunnen til at vi har minst oversikt over matposten er nok fordi mat er noe vi må ha. Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i det å handle ofte, gjerne uten mål og mening. Rumler magen havner det gjerne mye du kanskje ikke trenger, eller allerede har i handlekurven. Planlegging er nøkkelen. Selv lager jeg en matplan med familien hver uke. Vi bestemmer hva vi skal spise til middag hver dag, så storhandler jeg en gang i uken. Ved å gjøre dette sparer du ikke bare mye penger, men også tid og ikke minst miljø. Til sammen kaster norske forbrukere hele 231 000 tonn mat i året – mat for hele tolv milliarder kroner!

For å få økonomisk kontroll mener Sandmæl at du er nødt til å gå over gamle økonomiske synder, samt lage et budsjett.

– Å lage et budsjett høres kanskje kjedelig og tidskrevende ut? Men, det er både moro og veldig enkelt. Bruker du «Min Økonomi», er det svært enkelt. Den gir en fiks ferdig oversikt over hvor mye penger du bruker på mat og drikke, klær, ferie, bolig osv i, i tillegg kan du lage et budsjett. På den måten har du til enhver tid kontroll.

For å motivere deg eller familien til å kutte utgifter, samt følge budsjettet bør du lage ett eller flere sparemål, mener forbrukerøkonomen.

– Kanskje er det en ferie du eller dere har drømt om, eller kanskje sparer du til egenkapital til bolig. Bare vent, det vil gå litt sport i det å følge budsjettet!

  1. Gå gjennom gamle synder: Sjekk hva du har brukt penger på det siste halve året. Det kan være at du allerede har en fiks ferdig oversikt i nettbanken over hva du har brukt penger på.
  2. Få oversikt over alle faste utgifter: Sett av penger til regninger som kommer og gjør gjerne om kvartalsvis eller halvårlig regninger til månedlige. Husk Nrk-lisensen som forfaller 31. januar og 31. juli og årsavgiften på bil som forfaller 20. mars. Opprett også avtalegiro eller e-faktura slik at regningene blir betalt til forfallsdato.
  3. Skrell bort unødvendige utgifter: Hvilke utgifter du vil kutte avhenger av hva du ønsker å prioritere pengene dine på. Er kjøpe- kaffen verdt de tusenlappene i året, eller vil du heller bruke pengene på en ferie? Trenger du alle tv-kanalene, hva med abonnementene dine, bruker du alle? Kan du spare penger på å bytte leverandører? Hva med forsikringen din, er det den beste og billigste? Pruter du når du kjøper ting? Skriver du en handleliste og handler mat en gang i uken? Er du bevisst på å handle når det er salg? Stokk om på økonomien din å få sortert den slik du vil. Og tenk; hvorfor bruke mer, når du kan bruke mindre!
  4. Sett deg et sparemål: Sett deg noen konkrete sparemål. Da blir det enklere å vite hvor mye penger du må sette av og hvordan du skal plassere pengene. Dessuten blir det mer motiverende å spare. Sparingen bør skje månedlig slik at du får en struktur på det. Trekk et fast beløp så fort lønna kommer inn på konto. Se hvor mye du må spare i måneden for å nå målet ditt med en sparekalkulator.
  5. Sett opp et budsjett: Dette kan du gjøre i min økonomi under budsjett funksjonen, på den måten blir det enkelt å følge med. Hvis du er usikker på hva du bør sette opp i budsjettet kan du bruke SIFOs forbrukskalkulator som utgangspunkt. Den viser hva et alminnelig forbruk i Norge er.
  6. Følg opp budsjettet: Det er viktig at budsjettet ikke bare blir fjerne tall, men at du følger opp. Får du satt det opp i nettbanken er det enkelt å følge med. Hvis ikke, ta vare på kvitteringene. Ha for eksempel en tavle hjemme hvor du skriver opp utgiftene. Har du barn vil dette være god læring også for dem.

 

Les også