SJEKK PENSJONEN: Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert, mener det er viktig for alle å skaffe seg oversikt over hvilken pensjon de kan forvente å få.  Foto: Stig Fiksdal

 

Med smarte valg kan du øke pensjonen din med flere tusen kroner. Sjekk ut DNBs pensjonseksperts beste tips:

Det trenger ikke være vanskelig å  spare smart til pensjon. Her får du Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert, beste tips for å få øke pensjonen:

1. Skaff deg overblikket

– Mitt første og beste råd til alle er å sjekke pensjonen sin nå. Tiden er din beste venn når det gjelder sparing, så det gjelder å få oversikt så fort som råd, sier Revheim.

Pensjonen består av tre elementer: Folketrygden, pensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og egen sparing. Hva du ligger an til å få av de enkelte, kan du blant annet sjekke ved å logge inn på norskpensjon.no eller i DNBs nettbank.

– Du bør blant annet være godt kjent med pensjonen du kan vente å få gjennom arbeidsgiveren din, sier Revheim.

2. Endre investeringsprofil

En av tingene det er viktig å sjekke, er hvilken investeringsprofil du har på pensjonssparingen din. Arbeidsgiver sparer til pensjon for deg, men det er du selv som må passe på at pengene er plassert på en måte som er riktig for deg (dette gjelder både for pensjon som spares til deg nå, og hva tidligere arbeidsgivere har spart for deg).

De aller fleste har feil spareprofil, og det betyr at mange kan gå glipp av mange tusen kroner i mulig avkastning

Jobber du i privat sektor er sjansen stor for at arbeidsgiveren din sparer til pensjon i en innskuddsavtale. Pensjonen din er da plassert i fond (kalt pensjonsprofil eller spareprofil) som er sammensatt av aksjer og renter, og du har som oftest minst tre ulike profiler å velge mellom. En spareprofil med mye renter og lite aksjer, den med like mye aksjer og renter, og den med mye aksjer og lite renter. Som oftest er du automatisk plassert på en av de to første.

Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsgivere ofte plasserer alle i samme spareprofil, uavhengig av om dem ansatte har lang eller kort tid igjen til pensjonsalder. Arbeidsgiver velger ofte middels eller lav aksjeandel. Det mange ikke er klar over er at de fleste selv kan velge hvilken spareprofil og aksjeandel de ønsker for sin pensjonssparing.

– De aller fleste har feil spareprofil, og det betyr at mange kan gå glipp av mange tusen kroner i mulig avkastning, forteller Revheim.

Hvis du er i starten av arbeidslivet og har mange år igjen til pensjonsalder, bør du ha en høy andel aksjer på pensjonssparingen din. Høy aksjeandel har over tid gitt den beste avkastningen*, men du bør være forberedt på at risikoen er høyere og at aksjemarkedet kan svinge underveis. Men, har du lang tid igjen til pensjonsalder kan du også tåle perioder med svingninger og eventuell negativ avkastning.

– Valget av spareprofil kan ha stor betydning for avkastningen på pensjonssparingen din etter en lang yrkeskarriere. Du bør derfor sjekke hvilken profil du har, og gjøre deg opp en mening om du kan ha mer å hente med en annen spareprofil, sier Revheim.

Visste du at det bare er seks prosent av DNBs kunder som faktisk har endret sin pensjonsprofil? 

Les mer:  «Pensjonsfellen» alle går i 

Slik gjør kan du endre pensjonsprofilen din i DNBs nettbank: 

  • Å endre spareprofil gjør du selv, på noen få minutter.
  • Når du er innlogget i nettbanken klikker du deg inn på fanen «Pensjon og forsikring».
  • Derfra klikker du deg videre på «Administrer mine avtaler», og så kan du klikke på «Endre investeringsalternativ».

 

Slik ser det ut i DNBs nettbank dersom du vil endre din pensjonsprofil.

– Å endre pensjonsprofil er kanskje den enkleste måten å øke pensjonen med mange tusen kroner på, uten at det koster deg noe enn et par minutter i nettbanken, sier Revheim.

(NB! dersom det er et pensjonskapitalbevis du endrer spareprofil på, må du selv betale kostnaden. Et pensjonskapitalbevis er pensjon opptjent hos tidligere arbeidsgivere. Er det innskuddspensjonen fra din nåværende arbeidsgiver du vil endre, er det arbeidsgiver som betaler for endringen.) 

3. Innarbeid pensjonshuskelisten.
– Med det mener jeg at du hver gang noe endrer seg i livet ditt, for eksempel at du bytter jobb, eller når barna slutter på SFO, så skal du ha i ryggmargen å gjøre opp pensjonsstatus på nytt, sier Revheim.

Har du for eksempel fått en dårligere pensjonsordning i den nye jobben og bør spare mer selv?
– Det er viktig å få med seg slike endringer, slik at du kan tilpasse spareplanen etter forholdene, sier Revheim.

Endringer kan også gi rom for sparing, uten at det egentlig merkes.
– Når en fast kostnad faller bort, for eksempel at barna slutter på SFO, bør du kjøre pengene rett inn i sparing, råder Revheim.

4. Samle pensjon fra tidligere arbeidsgivere 
Har du jobbet hos flere arbeidsgivere i privat sektor, har du mest sannsynlig et eller flere pensjonskapitalbevis. Det er du selv som betaler for forvaltningen av pensjonskapitalbevisene (din nåværende arbeidsgiver betaler for forvaltningen av innskuddspensjonen fra jobben du har nå), så for å spare kostnader og få bedre oversikt vil det for mange være fornuftig å samle alle pensjonskapitalbevisene et sted.

– For hvert pensjonskapitalbevis du har, må du betale en årlig avgift. Ved å samle dine bevis et sted betaler du mindre kostnader. Og, med bare én konto får du også bedre oversikt og du får én utbetaling som pensjonist, sier Revheim.
Husk også at du selv kan bestemme hvordan pensjonskapitalbevisene dine investeres.

5. Arbeid lengre
Pensjonsreformen fra 2011 har blant annet som formål å bidra til at folk jobber lengre. Det innebærer blant annet at hvert eneste år Du får stor uttelling for hvert år ekstra du står i jobb, med andre ord at hvert år med «tidlig» pensjon koster mye.
– Noen få år ekstra i arbeid gjør enorm forskjell på hva du får utbetalt i pensjon resten av livet, sier Revheim.
Slutter du å jobbe når du er 62 istedenfor 67 år, vil du få ca. 30 prosent lavere pensjon – resten av livet.

Uansett er det viktig å være klar over hva det betyr for deg økonomisk å pensjonere deg tidlig. På Navs pensjonsportal kan du få et anslag på pensjonen din ved ulike uttaksaldre, slik at du tidsnok kan velge å spare nok til å finansiere enda flere år som pensjonist.

Slutter du å jobbe når du er 62 istedenfor 67 år, vil du få ca. 30 prosent lavere pensjon – resten av livet.

6. Husk at selv små summer kan bli store med tiden
En av fordelene ved å begynne pensjonssparingen tidlig, er at jo tidligere du begynner å spare, desto lavere beløp trenger du å sette av hver måned. Rentes-rente effekten vil nemlig gi sparingen din et skikkelig løft etter noen år.
– Jo lenger sparehorisont, desto mindre trenger du å spare for å ende opp med det samme, oppmuntrer Revheim.

Sjekk ut : Spareplanen som gjør deg til millionær som pensjonist.

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Les mer om pensjon: –  Ikke bli blendet av høyere lønn!

«Pensjonsfellen» alle går i

Pensjonsforvirret? Her er uttrykkene du bør kunne

Spareordningen som gir deg inntil 9.200 kroner mindre skatt

Les også