Vi vil heller utsettes for trafikkfarlige hendelser enn å bli nettsvindlet, viser undersøkelse. Sjekk hvordan du best kan beskytte deg mot svindelmetoder som er utbredt nå. 

Den siste utgaven av Politiets innbyggerrapport viser at nordmenn for første gang er mer bekymret for å bli utsatt for nettsvindel enn for trafikkfarlige hendelser.

I overkant av én av tre er bekymret for å bli nettsvindlet.

Tidligere har trafikkfarlige hendelser toppet listen over hva vi nordmenn er bekymret for. Gjennom 2017 ser vi derimot at dette bildet har endret seg, viser rapporten.

Fra 2016 til 2017 økte andelen som sier de er «meget» eller «i ganske stor» grad er bekymret for å bli utsatt for nettsvindel fra 29 prosent til 32 prosent. På den andre siden har frykten for trafikkfarlige hendelser sunket fra 32 prosent i 2016 til 26 prosent i 2017.

På tredjeplass og utover over hva vi frykter mest kommer identitetstyveri, tyveri og innbrudd, samt tyveri på offentlig sted de neste hendelsene vi frykter mest.

– Jeg lagrer aldri kortopplysninger

Hvordan påvirker denne frykten oss nordmenn i hverdagen?

For Thea-Amalie Sørensen og Erik Hillers (avbildet øverst i saken) er ikke dette noe de tenker så mye på, hverken nettsvindel eller det å bli utsatt for en trafikkulykke. Men, de tar likevel sine forholdsregler.

– Jeg lagrer aldri kortopplysningene mine i forbindelse med kjøp på nettet, slik at jeg hele tiden må oppgi detaljene på nytt hvis jeg skal handle noe, forklarer Sørensen.

Hillers nikker enig.

– Jeg er alltid forsiktig, både i trafikken og med opplysninger på nett, sier han.

Nordmenn mer selvstendige

Lill Wenche Sandberg, fagansvarlig i Kort- og bankreklamasjoner i DNB, er overrasket over utviklingen i politiets ferske rapport.

Hun mener funnene bekrefter en endring i nordmenns forbruksmønster.

Eksplosjon i netthandel åpner for flere fallgruver.

– Forbrukere er jo opptatt av pris, og er mer selvstendige nå enn før. Det meste er enkelt tilgjengelig på nett, og i mange tilfeller også billigere enn i butikk. De siste årene har vi merket en eksplosjon i kortbruk på nett, og også stor økning i reklamasjoner til banken, forklarer Sandberg.

Nordmenn påvirkes også av hendelser som omtales i media, tror Terje Aleksander Fjeldvær, avdelingsleder i avdelingen Konsernsikkerhet i DNB. I fjor ble verden vitne til spredningen av Wanna Cry-viruset, som infiserte store, globale selskaper i tillegg til et britisk sykehus.

– Det har vært mange og store hendelser. Selv har vi sett stor økning i «phishing», hvor avsendere lurer mottakere til å oppgi sensitiv informasjon som misbrukes. Mange vil nok ha merket dette, og blitt mer oppmerksomme, mener Fjeldvær.

Svindelmetoder som er utbredt nå

Særlig tre svindelmetoder er utbredt nå, ifølge Sandberg: lokketilbud, phishing og investeringsbedrageri.

Vær obs på korte tidsfrister og forehåndsbetaling.

– Lokketilbud ser vi i form av «gratis» prøvepakker og veldig billige produkter. Mange lar seg lure, og bindes til avtaler som fortsetter å løpe. Les vilkårene godt før du gjennomfører kjøp. Korte tidsfrister og varighet er tegn på at du bør være på vakt, sier Sandberg.

Vær også obs på forhåndsbetaling av varer og tjenester, eksempelvis i forbindelse med private kjøp på nettsteder.

Phising fra Netflix

For phisingmetoder er det typiske at du mottar e-post som ligner henvendelser fra reelle nettsteder.

– Det har vært mye phishing fra Netflix den siste tiden. Du lures til å oppgi kortinformasjon, som i ettertid brukes til å belaste kortet ditt. Husk at ingen seriøse aktører vil be kunder oppgi sensitiv informasjon via lenker i e-post, sier hun.

Svindlere kan bruke seriøse aktører for å vinne tilliten din.

betalingsanmerkninger
PASS PÅ: Se opp for falske fakturaer. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Investeringsbedrageri er en annen svindelmetode som øker, hvor mange lar seg lure av nettsteder og tilbud med god avkastning på plassering av penger.

– Du oppnår tilsynelatende gevinst, men gevinsten er vanskelig å få ut, og kundene utsettes for voldsomt press for å investere ytterligere, sier Sandberg.

Sosial manipulasjon og «direktør-svindel» er også økende.

– Mistenker du dette, så ta kontakt med vedkommende for å sjekke at oppdraget kommer fra avsender og ikke er et forsøk på svindel, tipser Sandberg.

Les også: Direktørsvindel – og de røde flaggene du skal se opp for

Slik kan du beskytte deg mot svindelmetoder

Ved enkle grep kan du selv senke risikoen for å bli utsatt for bedrageri på nett. Noe av det viktigste er å stille kontrollspørsmål.

– Kriminelle kan enkelt forfalske telefonnumre og e-post-adresser. Stopp opp, og spør deg «er det naturlig at jeg mottar denne henvendelsen?» og «ville vedkommende sendt e-post med vedlegg og/eller lenke?». Mottar du e-post med lenke, bør du se hvor lenken fører ved å holde musetasten over – uten å klikke, forklarer Fjeldvær.

Vær kritisk. Ting som virker for godt til å være sant, er ofte det.

For sider som krever innlogging, anbefaler han at du går inn direkte via hjemmesiden til den aktuelle aktøren.

TRYGT: Gå inn fra hjemmesiden når du skal logge inn på sider som nettbank og Skatteetaten. FOTO: Stig B. Fiksdal

– Skal du inn i nettbanken, så gå direkte til bankens hjemmeside og ikke via lenke. Det samme gjelder om du blir bedt om å oppdatere informasjon hos Skatteetaten, Netflix, Apple eller andre, tipser han.

Vær ellers kritisk til informasjon du får. Ting som høres for godt ut til å være sant, er ofte det. Dessverre kan kriminelle se sitt snitt til å lure personer i sårbare situasjon, forklarer Fjeldvær.

– Ikke send penger til personer du aldri har møtt – selv om du føler du «kjenner» dem, advarer han.

Det samme gjelder for forespørsler om å installere vedlegg. Dette kan vise seg å være programmer som gir kriminelle tilgang til å fjernstyre pc-en din, også når du er i nettbanken.

– Mange tar kontakt på telefon for å overtale deg til å installere vedlegg. Vær kritisk, sier Fjeldvær.

ID-tyveri

For å forebygge ID-tyveri, bør du tenke på flere ting.

Unngå å kaste sensitiv informasjon i søpla. Makuler dokumenter så opplysninger blir utilgjengelige. Sett lås på postkassen. Be om å få post med sensitiv informasjon elektronisk, deriblant skattemelding og post fra bankforbindelser, tipser Sandberg.

Unngå også å dele personlig informasjon i sosiale medier.

– Ikke legg ut bilde av førerkort, bankkort eller kredittkort på Instagram eller Facebook. Husk at BankID er personlig og ikke må deles med andre, sier Sandberg.

HUSK: Sjekk alltid om en nettbutikk kan være innblandet i svindel, før du handler fra den. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Kortsvindel

For å unngå kortsvindel, bør du ta nettsider som du ønsker å handle fra i nærmere øyesyn. Mange forbrukere deler erfaringer på nett, og et Google-søk kan avsløre om nettstedet er knyttet til svindel.

– Sjekk også om nettstedet oppgir kontaktinformasjon og hvilken landingsadresse aktive lenker går til. Forbrukertilsynet har lagt ut informasjon om falske nettsider, tipser Sandberg.

Sett opp SMS-varsling på bankkortene dine, slik at du får beskjed hvis det skjer belastninger som du ikke kjenner til. Kontrollerer kontoen jevnlig for å fange oppe urettmessige transaksjoner. For kjøp i app eller spill, kan du sette opp brukeren din slik at nye kjøp alltid må godkjennes.

Ta grep raskt om du oppdager urettmessige transaksjoner på kortene.

– Sperring av kort vil hindre nye belastninger. Kontakt brukerstedet for å undersøke hvorfor du er blitt belastet, og ta kontakt med banken din for å reklamere innen rimelig kort tid, sier Sandberg.

Visste du at:

  • DNB har samarbeid med Evry om bankens kortportefølje og avdekking av kortsvindel? Evry har god kompetanse på å oppdage mulig svindel. Ved mistanke, vil DNB og Evry kontakte kunder for å få verifisert bruk på kortet.
  • DNB har tett dialog med betalingsnettverket, og følger eventuelle føringer som kommer fra denne siden.
  • DNBs avdeling Kort- og bankreklamasjoner samhandler med flere andre interne enheter, hvor det er i begges interesse å begrense kortsvindel.

Les også: Direktørsvindel – og de røde flaggene du skal se opp for

Les også