OVERRASKET: – Kunderegistrene våre viser at det bare er seks prosent som faktisk har endret pensjonsprofil, sier Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert. Foto: Stig B. Fiksdal

Om du visste at du kunne tjene mange tusen kroner bare ved å gjøre et par tastetrykk, hadde du gjort det da?

De fleste ville nok svart ja, men tallene avslører at nesten ingen gjør det likevel. Hva snakker vi om?

Å endre profilen på innskuddspensjonen din.

Kun tre av ti nordmenn sier at de har endret på hvordan pengene arbeidsgiver sparer for dem blir plassert, viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB.

– Det verste er at de faktiske tallene fra våre kunderegistre viser at det bare er seks prosent som faktisk har endret pensjonsprofil, sier Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert.

– Det betyr at 94 prosent av oss kan ha feil pensjonsprofil, mener han.

Les også: Ingeborg (27) fant «millionær-oppskriften»

«Alle» sparer feil

Pensjonen din er plassert i fond som er sammensatt av aksjer og renter, og du har som oftest minst tre ulike profiler å velge mellom. Den første har størst andel renter og lite aksjer, nummer to har lik aksje- og renteandel, og nummer tre har mye aksjer og lite renter.

Hva mener du med at 94 prosent kan ha «feil» pensjonsprofil?

Nesten ingen endrer profilen

– Som oftest er du automatisk plassert på en av de to første, og nesten ingen endrer profilen. Det betyr at mange sparer på en måte som ikke er tilpasset hvor gamle de er og hvor mange år de har igjen i arbeidslivet, sier Revheim.

Med andre ord: Mange kunne fått bedre utbytte av aksjemarkedet.

Går glipp av avkastning

Det er forbundet med høyere risiko å spare i aksjer enn i renter, fordi aksjemarkedet svinger mer enn renter gjør. Men samtidig har aksjemarkedet vist seg å over tid gi høyere avkastning enn andre typer sparing eller investering * . Topper og bunner «jevner seg ut» over tid.

– Dersom du har mange år foran deg i arbeidslivet kan en lav andel aksjer i pensjonssparingen din «snyte deg for» mange tusen kroner i framtidig pensjon, sier Revheim.

Dette regneeksempelet viser hvor stor forskjellen kan bli ved ulik aksjeandel i «Kristians» pensjonssparing:

RENTER ELLER AKSJER? Dette eksempelet viser hva som kan skje med pensjonen til «Kristian (35)» hvis vi endrer pensjonsprofilen hans fra å spare mest i renter til å spare alle pengene i aksjer. Grafikk: Design Xpress

– Taper på å være passive

Tor Sydnes, konserndirektør i det uavhengige investeringsrådgivningsselskapet Gabler Investments, kjenner godt igjen tallene Revheim trekker fram.

– Vi ser at kun seks prosent bytter profil aktivt, de andre sitter igjen med den fordelingen de fikk da pensjonsavtalen ble opprettet for dem, sier Sydnes.

– Jeg syns det er overraskende at folk er så passive, og at de tar så liten risiko i sparingen sin. Det er det nok mange som taper mye på, sier han.

Jeg syns det er overraskende at folk er så passive

Mener alle bør ha høy aksjeandel

Selv om både Revheim og Sydnes mener det er særlig viktig at unge med mange års sparing foran seg endrer spareprofilen til høy aksjeandel, sier Sydnes at også godt voksne kan ha mye å hente på å ha høy aksjeandel.

– Når du har mye på konto, slik du har når du har hatt innskuddspensjon noen år, betyr det aktive valget om pensjonsprofil enda mer, sier Sydnes, og fortsetter:

– Basen som kan gi avkastning er større, og dersom du legger til rette for høy aksjeandel og dermed høyere potensiell avkastning på pensjonssparingen, så vil det kunne gi deg mer i pensjon.

Det betyr at summen av risiko i pensjonssparingen din er lav, selv om du velger høy aksjeandel i innskuddspensjonen din

Men mange gir råd om det motsatte, å vekte aksjeandelen ned når pensjonsalderen nærmer seg for å ta ned noe av risikoen?

– Ja, det er et vanlig råd. Men det mange da ikke gjør, er å se pensjonssparingen under ett. De fleste sparer jo ikke bare til pensjon gjennom innskuddspensjonen sin, vi har også folketrygden og mange har også verdier i boligen sin. Verken folketrygden eller boligmarkedet er særlig følsomt for svingninger i aksjemarkedet, og begge har dermed lav risiko, påpeker Sydnes, og fortsetter.

– Det betyr at summen av risiko i pensjonssparingen din er lav, selv om du velger høy aksjeandel i innskuddspensjonen din, sier Sydnes.

Jeg er selv 58 år og har 100 prosent aksjeandel

– Så du råder folk til å ta større risiko med innskuddspensjonen sin?

– Ja. Mitt inntrykk er at folk er for redde for den kortsiktige risikoen, de er for opphengt i faren for at saldoen kan bli lavere i år enn den var i fjor. Det gjør at de glemmer den langsiktige risikoen, nemlig at de ikke får den mulige, og tilstrekkelige, avkastningen på lang sikt, sier Sydnes.

– Jeg er selv 58 år og har 100 prosent aksjeandel, aksjerisikoen balanseres jo med folketrygden, forteller han.

Tror nedvekting er best

DNBs pensjonsekspert tror likevel at de fleste er tjent med å vekte ned aksjeandelen når de nærmer seg pensjonsalderen.

– Aksjemarkedet kan svinge en del, og det kan svi dersom du er riktig uheldig med tidspunktet for uttak av pensjon, sier Revheim.

– For eksempel, dersom du hadde hatt 100 prosent aksjeandel gjennom finanskrisen og skulle ta ut pensjon like etter, ville du det første året som pensjonist fått en 46 prosent lavere utbetaling på innskuddspensjonen din. Dersom du hadde vektet ned til 30 prosent aksjeandel i årene før første pensjonsuttak, ville reduksjonen vært på kun 12 prosent, forklarer Revheim.

Han anbefaler også å vekte ned aksjeandelen i årene der du tar ut pensjonen din, fordi du da legger til rette for en stabil, og forutsigbar utbetaling.

– DNBs råd til bedriftene som har pensjonen hos oss er at de ansatte blir plassert i det vi kaller «Min pensjonsprofil». Det er en alderstilpasset investeringsmodell som gradvis reduserer aksjeandelen over de siste 20 årene før pensjonsuttak, sier Revheim.

*Husk også at historisk avkastning ikke er en garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. 

Les mer om pensjon: – Ikke bli blendet av høyere lønn!

Pensjonsforvirret? Her er uttrykkene du bør kunne

Spareordningen som gir deg inntil 9.200 kroner mindre skatt

Les også