Mange forbinder frilanstilværelsen med frihet. Men hvor stor økonomisk frihet venter deg som pensjonist? Uten egen sparing kan livet som pensjonist bli en mager affære.

I Norge er arbeidsgiver pliktig til å spare minimum to prosent av din årslønn som overstiger folketrygdens grunnbeløp til pensjon. Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon, eller OTP. Arbeidsgivere plikter derimot ikke å innlemme frilansere i bedriftens tjenestepensjonsordning. Hvis du jobber som frilanser og ønsker en høyere pensjon enn alderspensjonen fra folketrygden, er rådet klart: Spar til pensjon selv!

Hva er en frilanser?

I følge Mediebedriftenes Landsforening er en frilanser ikke en ansatt, men en selvstendig oppdragstaker som tar enkeltoppdrag for flere oppdragsgivere. Frilanskontraktens innhold er avgjørende for hvilke rettigheter og plikter som gjelder for virksomheten og frilanseren, men vanligvis har ikke frilanseren krav på hverken sykepenger eller feriepenger fra virksomheten.

Frilansere deles ofte i to ulike grupper:

  • De som er selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak og som fakturerer oppdragsgiver.
  • Lønnsmottakende frilansere får utbetalt lønn på vanlig måte av oppdragsgiver uten å være ansatt. Oppdragsgiver trekker skatt og betaler arbeidsgiveravgift.

Hvordan spare til pensjon som frilanser

Med pensjon kun fra folketrygden, kan inntekten din reduseres med 40-70 prosent. Som pensjonist vil du trolig ha lavere faste utgifter enn i dag, men mange ønsker økonomisk frihet til opplevelser som for eksempel reising. Dette kan bli vanskelig hvis man ikke starter egen pensjonssparing i tillegg til folketrygden. For å sikre en størst mulig pensjon, anbefales det å starte sparingen i god tid.

Selvstendig næringsdrivende frilansere

Som selvstendig næringsdrivende frilanser kan du opprette en pensjonsordning med gunstige skattefordeler. Du kan innbetale og fradragsføre opp til 4 prosent av personinntekt fra næringsvirksomheten mellom 1G og 12G (92 576 – 1 110 912 kroner) hvert år. Dette er en pensjonssparing som lønner seg jo mer man tjener. Du får skattefradrag på det beløpet du sparer som er lik marginalskatten.

START SPARING: Som selvstendig næringsdrivende frilanser får du skattefordeler ved pensjonssparing. FOTO: iStock

Hvem passer denne pensjonssparingen best for?

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende passer best for dem som har en lønn på 7,1 G eller høyere, dvs. 658 000 kroner eller mer.

Med en lønn over 658 000 kroner får man full uttelling både i folketrygden og via denne spareordningen.

DNB tilbyr pensjonssparing med gode skattefordeler for deg som jobber frilans med eget selskap.
For å kunne utgiftsføre beløpet for inntektsåret 2016 må du kjøpe denne pensjonssparingen innen 31. mars 2017.


Hvis du tjener under 7,1 G er ikke anbefalingen like klar. Inntekten din, som folketrygden baserer sin sparing på, reduseres med tilsvarende beløp som du sparer i innskuddspensjon. Altså får du mindre pensjon fra folketrygden enn hva du hadde fått hvis du ikke satte av penger til pensjon.

Men hvis du er ung blir fordelen ved utsatt skatt på utbetalingen større. Det taler altså for å velge innskuddspensjon kontra privat aksjesparing.

 

Frilansere uten eget selskap

En lønnsmottakende frilanser kan tegne pensjonssparing etter samme regler som selvstendig næringsdrivende (innskudd på maks 4 prosent av lønn mellom 1 og 12 G). Men skatte-effekten er annerledes: Utgifter til en innskuddspensjon er kun fradragsberettiget i alminnelig inntekt (sats 25 prosent for 2016) og vil ikke redusere pensjonsopptjeningen i folketrygden.

Veldig generelt kan man regne med at for frilansere med forholdsvis lav inntekt og mange år til pensjonsalder, kan pensjon via innskuddspensjon være gunstig.

Hvis du forventer høy pensjon som pensjonist eller er nær pensjonsalder, vil innskuddspensjon være mindre gunstig. Da er en privat pensjonsspareavtale et godt alternativ.

DNB har spareavtaler som egner seg for privat pensjonssparing.

 

 

Les også