FREMTIDEN: – Få konfirmanten til å tenke gjennom hva hun eller han ønsker å oppnå i årene som kommer og snakk om hva det vil koste. Det kan være førerkort, studere i utlandet, kjøpe bolig eller å reise etter skoleslutt, mener Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal.

Unngå at barnet ditt angrer på at konfirmasjonspengene gikk til unødvendige ting. – Ta pengepraten og gi gave med et formål, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Hvert år er det penger som står øverst på konfirmantens ønskeliste, viser undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB. Til konfirmantens store glede velger de fleste gjestene å oppfylle dette ønsket.

Men, her er det fort gjort for konfirmanten å føle seg litt for «smårik», påpeker Sandmæl.

– Det kan være overveldende å plutselig få råd til det det du går og sikler på over natten. Da er det fort gjort å blåse av alt på vesker, spillkonsoller og andre forbruksvarer. Dette kan fort ende i anger senere, sier hun.

Lærepenger gir tenåringen din en innføring i fornuftig pengebruk. Sjekk det ut her 

Gi penger med et formål

For å unngå at pengene går til noe som gir kortsiktig moro anbefaler Sandmæl å tenke på hva som også kan gi tenåringen glede i fremtiden.

Lurt å tenke litt lenger frem i tid

– La det være et formål med bak pengene du gir. Få konfirmanten til å tenke gjennom hva hun eller han ønsker å oppnå i årene som kommer og snakk om hva det vil koste. Det kan være førerkort, studere i utlandet, kjøpe bolig eller å reise etter skoleslutt, sier Sandmæl.

– Hvis poden går med på spare noe eller alle konfirmasjonspengene finnes det ulike alternativer for hvordan disse pengene bør forvaltes, sier Sandmæl og ramser opp:

  • Penger som skal brukes om kort tid (f.eks førerkort eller ny mobil): Her kan dere opprette én eller flere sparekontoer.
  • Penger som skal brukes lengre frem i tid (over fem år): Her kan dere ta litt mer risiko i bytte mot muligheten for høyere avkastning på sparepengene. Fondssparing er et godt alternativ her.
  • Boligsparing: I BSU start kan dere spare til bolig med samme gode rente som på en vanlig BSU-konto. Denne kontoen følger ikke med noe skattefradrag, så pengene bør flyttes over til en vanlig BSU-konto når konfirmanten har fylt 18 år og har en skattbar inntekt.

 

MILEPÆL: Konfirmasjonen er en milepæl på veien til voksenlivet og derfor en gyllen anledning til å snakke om hva som faktisk venter, mener Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. – Sett deg ned med konfirmanten og fortell om hva det koster å måtte klare seg på egenhånd, sier hun. Foto: Illustrasjon.

Pengepraten alle konfirmanter bør få

Konfirmasjonen til poden er en gyllen anledning til å snakke om hvilke utgifter som følger med å bli voksen, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Pengepraten gjør barnet bedre rustet for fremtiden

– Jeg anbefaler å komme med små drypp av læring om fornuftig pengebruk allerede fra barna er små, men har du ikke snakket om penger tidligere, er det på høy tid med en pengeprat før konfirmasjonsdagen, sier Sandmæl.

– Pengepraten gjør barnet ditt bedre rustet for fremtiden. Det kommer jo en dag barnet ditt skal klare seg på egenhånd og da kommer det godt med å vite hva dette faktisk innebærer, legger hun til.

Få hjelp til pengepraten, la tenåringen din ta Lærepenger her

Her er Sandmæls liste over hva du bør snakke med konfirmanten om:

1.Eie eller leie

– Forklar at de har to valg når de skal flytte hjemme fra, leie eller eie. For å kunne leie må de ha spart opp til et depositum, gjerne tre måneders leie. Skal de kjøpe, må de ha 15 prosent egenkapital. Det vil si at de må ha spart opp flere hundre tusen kroner.

2.Boliglån og renter

– Vis konfirmanten hvor mye dere betaler ned på boliglånet. Forklar at det koster dere x antall kroner å låne penger, fordi dere betaler rente, og det vil ta dere x antall år å nedbetale.

3.Mat og forbruk

– Logg dere inn i nettbanken og vis ungdommen hvor mye familien bruker på mat, forsikringer, klær, strøm, fritidsaktiviteter, mobil og bredbånd i måneden.

4.Budsjett

– Hvis dere ikke allerede har et budsjett, kan det være en fin øvelse å sette opp et sammen barna. La dem finne ut av hvilke kostnader som kan kuttes ned på og hvordan dere skal gjennomføre det.

5.Snakk om inntekt

– Ungdom over 15 år kan ha arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det betyr at de eksempelvis kan ta butikkarbeid og rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker.

6.Ansvar for utgifter

– Bli enige om hvilke utgifter  og oppgaver de bør ha ansvaret for. Gir dere lommepenger, anbefaler jeg å gi det månedlig, gjerne inn på en konto der de ha bankkort. På den måten er det lettere å sette over til månedlig sparing.

7.Sparemål

– Sett opp noen sparemål, slik at konfirmanten ser hvor mye de må spare i måneden for å nå målene sine. Her kan de for eksempel bruke appen Spare for å få hjelp.

Les også