GI VIDERE: – En julekalender trenger ikke å handle om å få. Be barna dine om å samle inn ting de ikke bruker lenger, eller som de ønsker å gi bort til noen som trenger det mer. På den måten får barnet oppleve giverglede og det å ofre noe, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB: Foto: NTB Scanpix.

I fjor skulle barnefamilien bruke 552 kroner i snitt på julekalendere. – Tenk om disse pengene kunne gått til barn i familier som ikke har råd til jul, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Det nærmer seg desember og nedtelling til jul. I fjor svarte foreldre selv at de skulle bruke 552 kroner i snitt på kalender til barna, viser undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB.

Jeg har sett barn som ikke orker å pakke opp alle julegavene sine fordi det blir for mye

24 dagers gavebonanza

En julekalender teller ned dagene til den store gavedagen, og i år igjen kan barna vente seg store summer under treet. I snitt svarer de med hjemmeboende barn at de skal bruke 6.488 kroner på gaver, der mesteparten av summen går til barna.

Halvparten sier at de synes barna i omgangskretsen får for mange gaver

– For mange familier har julen blitt en 24 dagers gavebonanza. Jeg har sett barn som ikke engang orker å pakke opp alle julegavene sine fordi det rett og slett blir for mye. Da fratar vi dem gleden, sier Silje Sandmæl forbrukerøkonom i DNB.

KJØPEPRESS: – Mange foreldre føler på et kjøpepress og synes at barna i omgangskretsen får for mange gaver. Paradokset er at det er foreldrene som gir de dyreste gavene, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB: Foto: Thomas Strzelecki.

Gaveparadokset

Ikke alle foreldre har råd, eller lyst, til å gi barna julekalender og gaver til flere tusen kroner. Tre av ti foreldre sier at føler på et kjøpepress forbundet med julen, og halvparten sier at de synes barna i omgangskretsen får for mange gaver.

Hun plukket opp en stein og spurte om hun vær så snill kunne få den

– Paradokset er at det er foreldrene som styrer gavehaugen og gjerne mye av innholdet. Det er jo foreldrene som gir de dyreste gavene til barna, sier Sandmæl.

Det er opp til foreldrene å sette standarden for gavehaugen og julekalenderen, påpeker Sandmæl.

– Ikke innfri de dyre ønskene, ikke kjøp mange gaver til barna. Gave nummer to, tre og fire tar bare oppmerksomheten bort fra den første. Særlig små barn setter pris på det meste. Her om dagen var jeg og handlet på bruktmarked med datteren min. Jeg sa hun kunne få én ting. Det endte med at hun plukket opp en stein og spurte om hun vær så snill kunne få den, sier Sandmæl og smiler.

Hørt om omvendt julekalender?

– Tenk om noen av pengene vi planlegger å bruke på kalender eller gaver heller kan gå til barn i familier som ikke har råd til jul. Eller til å hjelpe noen andre som trenger det, etterspør Sandmæl.

Gjøre barna bevisst på egen påvirkningskraft

Sandmæl får støtte fra SOS-barnebyer Norge. De siste 11 årene har de hatt noe som heter «Omvendt Julekalender» som har blitt tatt i bruk av rundt 1000 skoler, der konseptet kan skreddersys til ungdoms- og videregående elever.

– Denne kalenderen er også tilgjengelig for barnefamilier. Kalenderen fokuserer på gleden ved å gi og betydningen av å være noe for andre. Den handler om å gjøre barna bevisst på egen påvirkningskraft og erfare at man kan utgjøre en forskjell for noen andre, sier Merete Reme, ansvarlig for skole- og barnehage hos SOS-barnebyer.

De som bruker «Omvendt Julekalender» oppfordres til å gjøre en liten julejobb, enten hjemme eller i lokalsamfunnet, for å samle inn penger til SOS-barnebyers arbeid.

– Noen panter flasker, andre baker boller som selges utenfor nærbutikken. Veldig mange sier de syntes det er fint å gjøre en innsats for bidraget man gir.  Man kan også være med på Omvendt Julekalender uten å gi. Det er opp til hver familie og skole å bestemme hvordan de ønsker å bruke kalenderen, sier Reme.

ULIKT BRUK: – Det er opp til hver familie og skole å bestemme hvordan de ønsker å bruke kalenderen, sier Reme i SOS-barnebyer. Foto: SOS-barnebyer.

Flere måter å gi på

Sandmæl er trebarnsmor og mener julen er en flott anledning til å lære barn at penger ikke vokser på trær og at ikke alle har like mye.

– Snakk om sosiale forskjeller, og at det kanskje finnes noen i barnets omgangskrets som lever i en familie som ikke har like mye. Da er det viktig å vise forståelse og hjelpe der man kan, sier hun.

La barnet oppleve giverglede og det å ofre noe

– Be barna dine om å samle inn ting de ikke bruker lenger, eller som de ønsker å gi bort til noen som trenger det mer. På den måten får barnet oppleve giverglede og det å ofre noe, sier hun.

Les også