I overkant av tre av ti kan ikke svare på dette enkle spørsmålet om renter. Er du en av de?

Flere nordmenn sliter med å svare på forholdsvis enkle spørsmål om finansiell forståelse, viser en fersk forskningsrapport gjennomført av Agderforskning i samarbeid med AksjeNorge.

Rapporten er basert på OECDs internasjonale undersøkelse om finansiell kompetanse, der respondentene ble bedt om å svare på åtte forholdsvis enkle spørsmål rundt økonomisk forståelse.

I underkant av seks av ti klarte å svare riktig på dette spørsmålet om renter:

Du setter inn 100 kroner på en sparekonto ned en garantert rente på 2 prosent per år. Du setter ikke inn mer penger, og du tar heller ikke ut noen penger fra kontoen. Hvor mye vil du ha på kontoen etter fem år, når banken har overført rentene til din konto?

-Mer enn 110 kroner?

-Nøyaktig 110 kroner?

-Mindre enn 110 kroner?

-Umulig å vite ut fra den informasjonen som foreligger?

-Vet ikke

Hva svarte du?

Generelt scorer nordmenn høyt på undersøkelsen, men så fort spørsmålene går bort fra å være banalt enkle er det flere som faller av lasset.

Svarte du «mer enn 110 kroner» på spørsmålet ovenfor svarte du korrekt. Men syntes du spørsmålet var vanskelig, er du ikke alene. Kun 64,6 prosent klarte å løse oppgaven. At såpass mange svarer feil på slike spørsmål er bekymringsverdig, mener forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

-Økonomisk kunnskap er essensielt for å kunne ta best mulig beslutninger rundt egen økonomi. Vet du for eksempel ikke effekten av renters rente kan det føre til dårligere avgjørelser om sparing, samt at du kan undervurdere hvor høy gjeldsgrad økonomien din tåler, i følge Sandmæl.

Lærer av foreldrene

I rapporten kommer det frem at det er sammenheng mellom finansiell kompetanse og økonomisk sårbarhet. Blant de som scoret lavt på spørsmålene var det en signifikant høyere andel som ikke kan håndtere å miste inntekten sin som følge av for eksempel arbeidsledighet. Denne gruppen hadde også en lavere økonomisk buffer.

– Nå som vi befinner oss i usikre tider er det enda viktigere å være økonomisk forberedt, og da trenger vi kunnskap, advarer Sandmæl.

De fleste nordmenn oppgir at de har lært det de kan om økonomi fra foreldre eller av seg selv, viser rapporten. Kun en tredjedel oppgir at de har lært mye om økonomi på skolen.

– En av byggeklossen i velferdssystemet vårt er at vi skal ha et mest mulig likt utgangspunkt, uavhengig av foreldrenes posisjon. Når det ikke er mer privatøkonomi på skolen vil de med ressurssterke foreldre kommer bedre ut av det økonomisk. Dette skaper sosiale forskjeller, sier Sandmæl.

Privatøkonomi på skolebenken

Ifølge Sandmæl er kuren mot sosiale forskjeller at privatøkonomi blir en obligatorisk del allerede i grunnskolen.

– DNB har i samarbeid med Røde Kors laget det digitale undervisningsopplegget “Lærepenger”. Her får 5-7.klassinger innsikt i inntekter og forbruk, gode sparevaner og økonomisk rettferdighet. Allerede har 400 skoler tatt i bruk verktøyet, og jeg håper neste skritt blir å integrere dette i læreplanen så alle barna får det samme tilbudet, sier Sandmæl.

Les også