GASS: OBOS setter ikke på bremsene selv om det er varslet at lånerentene stiger. – Vi kjører på for fullt fremover, sier konsernsjef Daniel Siraj. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Norges Bank har varslet første renteøkning på sju år. Konsernsjef Daniel Siraj i OBOS er ikke bekymret for effekten. – De aller fleste har økonomi til å tåle et høyere rentenivå, sier han.

– Norske boligkjøpere er ganske oppvakte, de som planlegger å ta opp boliglån følger med på hva som skrives i avisene og alle har fått med seg at rentene skal opp. Derfor tror jeg ikke det blir veldig dramatisk, sier Daniel Siraj, konsernsjef i OBOS.

Alt som bidrar til at det blir dyrere å bo demper på sett og vis etterspørselen på et eller annet nivå, men jeg har ikke tror på noen kalddusj i boligmarkedet

Han medgir at høyere renter kan gjøre det vanskeligere for enkelte grupper, men i det store og hele vil boligmarkedet fortsette som normalt.

– De aller fleste boligkjøpere har økonomi til å tåle et høyere rentenivå og evne til å omprioritere om nødvendig. Bankene stresstester jo også lånekundene for et langt høyrere rentenivå enn hva vi har hatt de siste sju årene.

Kan kjøle ned boligprisveksten

De ti siste årene har boligprisene i Oslo steget med 102 prosent, mens tilsvarende vekst på landsbasis er 70,7 prosent, ifølge tall fra Eiendom Norge. Siraj tror et rentehopp kan påvirke boligprisveksten fremover.

– Alt som bidrar til at det blir dyrere å bo demper på sett og vis etterspørselen på et eller annet nivå. Så vi må nok forvente at høyere renter vil bidra til å kjøle ned den voldsomme prisveksten vi har hatt. Men jeg har ikke tror på noen kalddusj i boligmarkedet, sier Siraj.

– Vi kommer til å holde fullt trykk fremover selv om noen prosjekter nå er litt tyngre å selge. Onsdag hadde vi salgsmøte på et nytt prosjekt i Sandvika hvor vi solgte 30 av 35 leiligheter, og vi kommer til å lansere flere store prosjekter i tiden fremover.

På planen står blant annet et stort leilighetsprosjekt på Ammerud i Oslo med banebrytende miljøkvaliteter.

Grønt skifte i boligbyggingen?

Ifølge Siraj er det enn så lenge ikke stor etterspørsel etter såkalte grønne boliger blant boligkjøperne. Han mener boligmarkedet henger litt etter det grønne skiftet vi ser ellers i samfunnet.

– Nei, vi merker ikke noe stort trykk på miljøkvalitet hos kundene våre. I det brede kundesegmentet er det fortsatt beliggenhet ganger tre som er den viktigste preferansen.

Hvis vi bare venter på hva kundene etterspør, så blir vi til slutt reaktive.

På enkeltprosjekter som har en «oustanding» miljøprofil, er det riktignok høy interesse blant enkeltgrupper som er veldig miljøbevisste.

Siraj mener det er viktig at OBOS og andre store utbyggere må bli enda flinkere til å belyse fordelene det gir å bo i boliger med gode miljøkvaliteter.

– Hvis vi bare venter på hva kundene etterspør, så blir vi til slutt reaktive. Her må vi være proaktive og jobbe med de miljøkvalitetene som betyr noe.

SOLENERGI: I Martin Strandlis vei 10 på Ammerud i Oslo skal OBOS i samarbeid med CODE arkitekter bygge 185 leiligheter i et nytt miljøbygg. Taket formes for å fange solenergi på en optimal måte og effektive bygningsintegrerte solceller tas i bruk. Bygget vil produsere mer energi enn det bruker.

Lanserer spektakulært plusshus-prosjekt

Siraj forteller at OBOS nå lanserer et spektakulært miljøbygg på Ammerud i Oslo med over 180 leiligheter.

– Dette blir Oslos første plusshus i denne skalaen, med solceller på taket. Det meste av strømmen vil være egenprodusert noe som gir minimale energikostnader. I tillegg tilrettelegger vi for ladepunkter for el-bil, bildelingsordninger, sykkelparkering og andre miljøvennlige tiltak.

De nye leilighetene ligger også i kort avstand til kollektivtilbud for å redusere avhengigheten av bil. Ifølge Siraj er ikke det tilfeldig.

– I vårt største boligbyggingsselskap, OBOS Nye Hjem, som består av boligprosjekter i de største byene kjøper vi i utgangspunktet kun tomter som er kollektivnære. Det legger tydelige føringer på hvilke prosjekter vi prioriter, og er faktisk et av de viktigste bidragene vi kan gi til klimaregnskapet.

Les også