I disse dager er det flere tusen studenter som planlegger utenlandsstudier de skal begi seg ut på etter sommeren. For mange blir det en dyr affære.

– Dersom vi ser på utviklingen det siste året, så har utenlandsk valuta generelt blitt dyrere. Det vil si at utenlandske studenter får mindre i lokal valuta for sitt studielån. Dette er et resultat av en bred svekkelse av kronen som følge av lavere oljepris, og utsikter til svakere vekst og lavere rente, advarer valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets.

Gjeldsbundet av pundet  

Antallet norske studenter som tar hele eller deler utdannelsen sin i utlandet har vokst kraftig de siste årene. Storbritannia er den klare favorittdestinasjonen blant norske utenlandsstudenter, og antallet norske studenter på de britiske øyer har nesten har doblet seg på ti år. Med skolepenger som enkelt havner på sekssifret beløp, kan både små eller store svingninger i valutakursen ha fatale konsekvenser for studenter. Studenter som reiser dit til høsten må belage seg på langt mindre økonomisk frihet enn sine forgjengere.

– Et pund koster nå over 12 kroner, mens det for et år siden kostet NOK 10,2. Det vil si en oppgang på 19 prosent. I snitt de siste 10 årene har et pund kostet 10,24 kroner, forteller Viland.

5228343709_93952cb07f_b
VALUTAANALYTIKER: Camilla Viland

Siden 2013 har Associaton of Norwegian Students Abroad (ANSA) opplevet en dobling i antall henvendelser fra norske studenter i Storbritannia som omhandler studielån og økonomi. Da ANSA-president Madeleine Mowinckel nylig besøkte medlemslaget deres, var det tydelig at studentene merket valutasvingningene på kroppen.

– Det mest typiske er at skolepengene i langt mindre grad blir dekket av Lånekassen. Det gjør at studentene må benytte seg av forbrukslånet sitt, den såkalte basisstøtten, for å dekke skolepengene. Kjøpekraften er betraktelig svekket – leie, transport, mat og alle forbruksvarer er blitt dyrere dersom man beregner i norske kroner, forteller Mowinckel

Lånekassen valutajusterer både skolepengestøtten og tilleggsstipendet, men dette skjer bare en gang i året – noe Mowinckel mener er for sjeldent.

– ANSA har i flere år talt for at skolepengestøtten skal valutajusteres, noe som regjeringen vedtok i sitt forrige statsbudsjett, men ikke har trådt i kraft før nå, forklarer Mowinckel. Timingen for kronefallet i vinter var med andre ord veldig uheldig for utenlandsstudentene, men på lang sikt er valutajusteringen strålende nyheter, legger hun til.

Dyrt å søke lykken i Amerika

Selv om norske studenter i Australia og Eurosonen har fått merke den svake kronekursen på studentbudsjettet det siste året, er det USA-studentene som virkelig har fått erfare konsekvensene av de fluktuerende valutakursene.

– Et land som peker seg ut hvor det har blitt betydelig dyrere å studere (ut fra et valutakursperspektiv), er USA. En dollar koster nå omkring 8 kroner og 20 øre, mens den på samme tid i fjor kostet litt over 6 kroner. Det vil si en oppgang på rundt 35 prosent, fortsetter Viland.

ANSA-presidenten har enda ikke hørt om noen som har måttet avbryte studiene på grunn av kronekursen – men den dyre dollaren har sin pris for norske studenter som skal søke student-lykken i Amerika

– Det det er helt klart ikke en ønskelig situasjon å gå løs på sparte midler når man samtidig opparbeider seg en større gjeld som utenlandsstudent enn man ville gjort i Norge, grunnet skolepenger, sier Mowinckel. Det er nok en vanskelig avgjørelse å ta, men en god utdanning vil lønne seg på sikt, påpeker hun.

Hva kan man gjøre selv?

Det er dessverre lite man selv får gjort med volatile valutakurser mens man venter på å ta fall på utenlandsstudiene sine. DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl har likevel noen tips til hvordan man får mest mulig for studielånet sitt.

8022530001_391dac2008_k
FORBRUKERØKONOM: Silje Sandmæl

– Man bør finne et sted å bo som ikke spiser opp en alt for stor del av budsjettet. Skal man til en stor by som London, Paris eller New York, kan det være lurt å finne et sted å bo litt utenfor sentrumskjernen, eller finne ut om universitet du skal til tilbyr rimelige studentboliger, foreslår Sandmæl. Ellers er det viktig å sette opp et budsjett så tidlig så mulig, og legge til side litt penger hver måned som en buffer mot både uforutsette utgifter, og eventuelt nye ufordelaktige valutasvingninger, legger hun til.

ANSA-presidenten har også et tips til de utreisende.

– Et råd er å overføre pengene man får fra Lånekassen umiddelbart. Disse kommer på en norsk konto, og så snart de er overført til en konto i lokal valuta vil risikoen for ytterligere tap forsvinne, forteller Mowinckel. Studentene vil allikevel, selv med valutajustering av skolepengene og raske overførsler, ikke være uberørt av svingninger, legger hun til.

Les også