KONTROLL PÅ FORBRUKET? – Skal du bruke kredittkort, må du ha kontroll på forbruket, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Foto: Christian Faarlund

Renten på kredittkortgjeld og forbrukslån er langt høyere enn på boliglån. Likevel har nordmenn til sammen hele 115 milliarder kroner i usikret gjeld.

Mange ender altså opp med å sette seg i dyr gjeld. Usikret gjeld er summen av kredittkortgjeld og forbrukslån. Ifølge Norges Bank så utgjør dette bare 3 prosent av samlet gjeld, men hele 14 prosent av rentebelastningen.

– Ja, forbrukslån er dyrt, og kredittkortgjeld enda dyrere, fastslår forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, men hun skjønner at noen av og til må låne penger for å få råd til uforutsette utgifter som store tannlegeregninger eller reparasjon på bilen.

Det er imidlertid ikke slike ting forbrukslån blir brukt mest til. Ifølge en undersøkelse som Ipsos har foretatt for DNB er dette nordmenns mest vanlig formål med forbrukslån:

  1. Nedbetaling av annen gjeld
  2. Reise/ferie
  3. Oppussing

Buffer til uforutsette utgifter kommer helt ned på en åttendeplass.

Hvordan takle uforutsette utgifter?

Forbrukslån kan være løsningen når du trenger penger, men ikke nødvendigvis.

Dette er forbrukerøkonomens tre beste råd til hvordan takle uforutsette utgifter (hvis du ikke kan låne på boligen). I denne rekkefølgen:

1. Spar opp en buffer så du har til uforutsette utgifter

2. Hvis du ikke har klart å spare opp en buffer, bruk kredittkort, men kun hvis du klarer å betale tilbake før rentene begynner å løpe (dvs innen 45 dager hvis du har DNB Mastercard).

3. Hvis du ser at du ikke vil klare å betale tilbake utestående på kredittkortet før rentene begynner å løpe, velg heller forbrukslån. Renten på forbrukslån er også relativt høy, men vanligvis lavere enn på kredittkort.

Advarer mot å låne til ferie og annet forbruk

Sandmæl advarer sterkt mot å bruke kredittkort eller forbrukslån til å finansiere ferie eller annet som du strengt tatt kan klare deg uten.

– Hvis du ikke klarer å spare, hvordan skal du da klare å betale ned kredittkortgjeld eller et forbrukslån? Da må du jo bruke penger på å betale høye rentekostnader i tillegg! minner hun om.

– Å gå på en økonomisk smell gjør vondt. Det unner jeg ingen, sier Sandmæl.

Låne på boligen?

En del unngår kredittkortgjeld eller å ta opp forbrukslån fordi de er så heldige at de har nedbetalt en del av boligen og derfor kan ta lån til uforutsette utgifter inn i det eksisterende boliglånet, enten ved hjelp av refinansiering eller rammelån.

Renten på boliglån er mye lavere enn på usikret kreditt, fordi banken da har sikkerhet i boligen.

Å låne på boligen er derfor i mange tilfeller er den beste løsningen for dem som kan det.

– I hvert fall hvis du gjør vedlikehold eller oppussing som øker verdien på boligen, sier Sandmæl.

Hvis det er til andre ting, som tannlegeregning eller bruktbil, presiserer hun at du må betale ned dette beløpet rimelig raskt, det vil si mye raskere enn boliglånet som ofte har langt nedbetalingstid. Ellers bruker du opp kapital som du senere kan få bruk for. For eksempel hvis du skal bytte bolig eller kjøpe fritidsbolig. Til slutt vil det også bli dyrere enn å ta opp et forbrukslån.

– Hvis det er 15 eller flere år igjen til du har betalt ned boliglånet, må du sørge for å betale tilbake det du lånte til bruktbil eller uforutsette utgifter mye raskere. Ellers blir det til tross for lavere rente dyrere en det ville vært å ta opp et forbrukslån som har maksimum fem års nedbetaling. Det er heller ikke hensiktsmessig å betale på en bil lenge etter at den er verdt bare skappantet, mener hun.

Eksempel:

Hvis du i DNB tar opp forbrukslån på 70.000 kroner til 12 prosent rente (som tilsvarer 14,13 effektiv) og betaler det ned over tre år, påløper det 15.558 i rentekostnader. Det vil si at du betaler tilbake 85.558 koner.

Hvis du derimot tar lånet på 70.000 kroner inn i et boliglån med 2,75 prosent rente (som tilsvarer 4,29 effektivt), som du fortsatt har 15 år igjen å betale på, så vil det over 15 år koste deg 24.506 kroner. Det vil si at du betaler tilbake 94.506 kroner, se tabellen nedenfor.

For at det skal lønne seg å ta lån til bruktbil, tannlegeregning eller lignende inn i boliglånet bør dette altså nedbetales relativt raskt.

Gjeldsregister snart på plass

Sandmæl advarer også sterkt mot å bruke kredittkort eller forbrukslån som egenkapital til boliglån – eller for å finansiere nytt forbruk.

Dette vil heller ikke være mulig når et offentlig gjeldsregister snart kommer på plass. Da vil bankene – når en person søker lån – kunne finne ut hvor mye personen har i forbrukslån fra før og luke ut dem som ikke bør påta seg mer lån.

– Det er bra, for de som finansierer gjeld med å ta opp mer lån kommer inn i en ond sirkel som det er nesten umulig å komme seg ut av. Det blir som er korthus som til slutt faller sammen.

Som programleder i Luksusfellen har Sandmæl sett altfor mange eksempler på dette, og en slik situasjon unner hun ingen å komme i.

Lurt å samle vedvarende kredittkortgjeld i et forbrukslån

Forbrukslån kan imidlertid med fordel brukes til å refinansiere vedvarende kredittkortgjeld fordi forbrukslån er billigere enn kredittkortgjeld.

Med DNB MasterCard betaler du nå mellom 18 og 19,2 prosent (dvs mellom 20,21 og 24,25 effektivt) på kredittkortgjeld utover 45 dager, mot 12 prosent (14,13 effektivt) på DNBs forbrukslån.

En del DNB-kunder med vedvarende kredittkortgjeld fikk nylig tilbud om å samle denne gjelden i et forbrukslån, og tilbudet ble godt mottatt. Hele 20 prosent takket ja til tilbudet.

-Bruk kredittkort så mye du vil, bruk fordelene det gir, men betal alltid tilbake ved forfall, det vil si før de høye rentene begynner å løpe. Klarer du ikke det, klipp det i stykker! Skal du ha kredittkort, må du ha kontroll på forbruket, sier Sandmæl.

Les også