Husholdningenes gjeldsvekst øker, og det kan få konsekvenser.

Fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at husholdningenes gjeld økte med 6,6 prosent fra august i fjor til august i år. Nordmenns samlede gjeld har dermed økt til 3.201 milliarder kroner.

Den samlede norske husholdningsgjelden har økt med 211 milliarder siden i fjor.

– Et slikt nivå på gjeldsveksten vil si at gjelden vokser mer enn lønningene, noe som over tid kan gi utfordringer for betjeningsevnen til norske låntakere, forklarer DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Hun sier at som et eksempel kostet en leilighet på 50 i Oslo to ganger gjennomsnittlig årsinntekt i 1996, nå må du bla opp seks ganger inntekten din for samme leilighet. 

Boliggjeld er motoren bak husholdningenes gjeldsvekst

Den viktigste motoren bak husholdningenes gjeldsvekst er boliggjeld, som påvirkes av boligpriser. Siden i vår har boligprisene falt. Lav boligprisvekst kan dempe gjeldsveksten, men det vil ta tid før sårbarheten til norske boligeiere reduseres.

Jeg vil ikke skremme folk, men jeg vil likevel advare at det ikke bare er en eventuell renteoppgang som kan velte økonomien

Forbrukerøkonomens anbefaler derfor alle nordmenn til å ta en stresstest av økonomien.

– Mange tenker kun på at de skal tåle en renteoppgang når de tar opp lån. Når renta spås å være lav i lang tid fremover, er det mange som ikke ser på det som en trussel, naturlig nok. Jeg vil ikke skremme folk, men jeg vil likevel advare at det ikke bare er en eventuell renteoppgang som kan velte økonomien.

Inntektsreduksjon velter korthuset

Sandmæl forklarer at det ofte er en inntektsreduksjon som velter korthuset. Har du ikke bygd det på trygg grunn, kan det falle fortere enn du kan forestille deg.

– Mister du jobben, blir syk eller utsatt for en ulykke, eller opplever et samlivsbrudd, vil det gå utover inntekten.

Undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB viser at åtte av ti ikke vet hva inntekten deres vil bli dersom de blir ufør.

– For mange betyr det en halvering av inntekten. Utfordringen er at mens inntekten reduseres forblir gjerne utgiftene det samme.

«Det skjer ikke meg …»

Folk er gjerne påpasselige med å forsikre hus, hjem og bil, men glemmer å tegne forsikringer for egen helse og egne barn, sier Silje.

– Sannsynligheten for å bli ufør er der, men mange tenker nok at det skjer ikke meg. Livs- og uføreforsikringer er svært viktige forsikringsordninger som alle bør vurdere. Sjekk derfor hva du har av forsikringsordninger på jobb, og er ikke de bra nok bør du skaffe private ordninger.

Et samlivsbrudd kan også kortslutte økonomien, særlig hvis man ikke har det juridiske i orden. Samboere bør alltid skrive samboerkontrakt og ektefeller bør tegne ektepakt hvis det er noe de ønsker skal gå utenom fellespotten. Testament må du heller ikke glemme. Etter et brudd må du også tenke over at alle utgiftene skal dekkes av en inntekt og ikke to.

husholdningenes gjeldsvekst

Stresstest økonomien din:

• Ikke ta opp unødvendig gjeld
• Regn på hvor mye renteøkning du tåler
• Vurder fastrente hvis du ønsker eller trenger forutsigbare utgifter
• Benytt lavrentetiden til å nedbetale boliglånet til et komfortabelt nivå
• Tenk på om du klarer å betjene lånet hvis inntekten din reduseres
• Spar før du bruker penger på unødvendige fristelser
• Ikke lev i et papirløst forhold, sørg for å ha det juridiske i orden
• Opparbeid deg en buffer slik at du er rustet for uforutsette utgifter

Publikums gjeld. Tolvmånedersvekst. ProsentPublikums gjeld. Tolvmånedersvekst. ProsentPublikums gjeld. Tolvmånedersvekst. ProsentPublikums gjeld. Tolvmånedersvekst. ProsentPublikums gjeld. Tolvmånedersvekst. Prosent
Innenlandsk lånegjeld (K2)Innenlandsk lånegjeld (K2)Innenlandsk lånegjeld (K2)Innenlandsk lånegjeld (K2)
PublikumHusholdninger mv.Ikke-finansielle foretakKommuneforvaltningen
Februar 201756,61,96,4
Mars 20175,26,72,36,1
April 20175,16,52,35,6
Mai 20175,46,73,15,2
Juni 20175,76,645,3
Juli 20175,76,64,15,7
August 20175,66,63,76
Samlet lånegjeld (K3)Samlet lånegjeld (K3)Samlet lånegjeld (K3)Samlet lånegjeld (K3)
PublikumFastlands-NorgeFastlands-Norge, ikke-finansielle foretakOljevirksomhet og utenriks sjøfart
1. kvartal 2017........
2. kvartal 20171,14,82,3-20,9
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Les også