Enten du bor i kollektiv eller i et rekkehus med hund og barn. – Alt kan ikke planlegges og nettopp derfor trenger du en buffer, sier forbrukerøkonom.

De aller fleste har opplevd en uforutsett utgift – og har du enda ikke gjort det så vil du garantert gjøre det.

Derfor bør en buffer vokse med alderen

– Det kan være en dyr tannlegeregning, vaskemaskinen som ryker eller en skattesmell. Uansett hva som skjer, kan det bli ubehagelig hvis du ikke er forberedt. Det er her en buffer kan redde deg, forteller Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Trenger du en bufferkonto? Opprett en her

Hvor mye bør du ha i buffer?

Hvor mye du bør ha i buffer avhenger av livssituasjonen din, hvor mye du eier og hvor gamle eiendelene dine er.

Være obs på egen helse

– Gjennom livet opparbeider vi oss en rekke eiendeler. Vi har gjerne lite når vi entrer voksenlivet, deretter bygger vi oss opp mer og mer til den dagen vi går av med pensjon. Derfor bør en buffer vokse med alderen, sier Sandmæl.

Er det noe annet som påvirker hvor mye du bør ha i buffer?

– Alderen på tingene dine spiller altså en rolle. Man kjøper gjerne alle hvitevarer samtidig og da kan du anta at de kommer til å slutte å virke på omtrent samme tid. Da bør du være ekstra godt forberedt. I tillegg bør du være obs på egen helse. Det er ikke alt du kan forutse, men har du har en historikk med mye tannproblemer for eksmepel, bør du ha rom i bufferen din til dette, sier Sandmæl.

Nederst i denne saken viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet at nordmenn flest forventer at hvitevarer varer i minst seks år.

SPARING: Du må nok spare for å kunne bygge seg opp en god buffer. Se hvordan lenger ned i artikkelen. Foto: Pernille S. Borchgrevink.

Buffer ut ifra livssituasjon og eiendeler

For å illustrere hvor mye du bør ha i buffer, bruker Sandmæl fire eksempler:

  • Studenten som leier
  • Ung med fulltidsjobb og leilighet
  • Par med barn, bil og rekkehus
  • Enslig med barn

– Her finnes det ikke noe fasitsvar. Men det er ulike føringer for om du er student, har barn, eier hus og bil eller leier, sier Sandmæl.

Få en spareplan tilpasset deg. Ta testen her 

Studenten som leier

Anbefalt buffer: 5.000 kroner  

– Som student har du gjerne lite å rutte med, noe som gjør det vanskelig å skulle bygge seg opp en stor buffer. Du eier heller ikke noe særlig som kan gå i stykker. Derimot kan det komme en høy strømregning eller at en visdomstann må fjernes.

Ung med fulltidsjobb og leilighet

Anbefalt buffer: 10.000–15.000 kroner

– Du har kjøpt din første leilighet og har nå muligens en ganske tom sparekonto. Men med en leilighet kan det også følge uforutsette utgifter. Plutselig er det tett i vasken eller noe må skiftes ut. Det kan fort bli dyrt for en ung lommebok.

Par med barn, bil og rekkehus/hus

Anbefalt buffer: 30.000 kroner og oppover

– Hvor mye dere bør ha avhenger av hva dere eier og hvor gammelt det er. Alderen på rekkehuset og bilen er en indikator for hvor mye det koster med vedlikehold. Når du har barn er det også ting som kan dukke opp, som for eksempel tannregulering.

Enslig med barn  

Anbefalt buffer: 20.000 og oppover

– Det samme gjelder for den enslige: Hva eier du og hvor gammelt er det du eier. I tillegg må den enslige ta høyde for at du er alene om uforutsette utgifter. Derfor bør du ha en større buffer.

BYGG OPP BUFFEREN: – Velg en sparekonto med høy rente og med muligheten for å spare fast, sier Sandmæl. Foto: Pernille S. Borchgrevink.

Hvordan spare til buffer?

For å bygge opp en bufferkonto må du gjerne spare over tid. Her anbefaler Sandmæl å opprette en sparekonto som er forbeholdt buffer.

– Gå gjennom forbruket ditt og se hvor du kan kutte ned for å få plass til sparingen. Sett deretter opp et budsjett for å få oversikt. Det kan være lurt å kickstarte bufferkontoen med et litt større beløp, hvis du har muligheten. Så tegner du en fast spareavtale med en sum som trekkes den dagen du får lønn, sier Sandmæl.

Når det gjelder hva slags konto du skal spare på, anbefaler Sandmæl følgende:

– Velg en sparekonto med høy rente og med muligheten for å spare fast. En tabbe flere gjør er å la pengene stå på brukskonto og da forsvinner de fort inn i forbruk, advarer Sandmæl.

Her finner du en konto som krysser av på Sandmæl sine krav 

Noe som bør prioriteres før buffer kontoen?

Mange lurer på i hvilke rekkefølge du skal prioritere pengene sine, forteller Sandmæl.

Hvor kommer buffer på prioriteringslisten? 

– Dyr gjeld bør alltid være førsteprioritet. Bli kvitt all kredittkortgjeld før du tar fatt på annen sparing, sier Sandmæl.

Her er Sandmæls liste over hvordan du bør prioritere:

  1. Bli kvitt kredittkortgjeld
  2. Opparbeide deg en buffer i tilfelle uforutsette utgifter
  3. Nedbetal boliglån
  4. Kortsiktig sparing til ferie eller oppussing. Disse pengene bør settes på en sparekonto
  5. Langsiktig sparing til for eksempel pensjon i aksjemarkedet 

Les også