Silje snakker om sommerjobb

Selv om de fleste sparer selv til russetiden får 14 prosent av årets russ spandert hele russetiden av foreldrene sine, viser ny undersøkelse gjennomført av DNB.

Andelen varierer geografisk der hele 29 prosent av russen i Rogaland har fått penger av foreldrene for å finansiere russetiden.

Årets russ sier de i gjennomsnitt skal bruke 20 000 kroner. Slik finansieres årets russefeiring:

Deltidsjobb:                  56 prosent

Dugnad:                        7 prosent

Spart opp:                    19 prosent

Foreldre:                       14 prosent

Lånt av foreldre:           2 prosent

Kredittkort:                    1 prosent

Annet:                           1 prosent

Russetiden er en gyllen mulighet til å lære barna om økonomisk fornuft.

-Selv om det er viktig at ungdommen gjør seg erfaringene selv, vil de ha stor nytte av de økonomiske verktøyene vi som foreldre gir dem på forhånd. Derfor kan det være lurt å ta en samtale om hva moroa faktisk vil koste dem slik at de unngår å havne i en økonomisk russebakrus.

Slik forbereder du barna til russetiden:

  • Snakk om fremtiden: Fortell 18-åringen at det kommer en viktig tid etter russetiden. Kanskje har de bestemt seg for å studere, reise rundt i verden eller flytte hjemmefra. Fortell dem hvor mye det faktisk koster å bo for seg selv, hvor mye man får i studielån eller hva det vil koste å realisere drømmen om å reise.
  • Sett opp russe-budsjett: Anbefal å sette opp budsjett for Den store festen. Problemet mange russ opplever er at de ikke har kontroll fra begynnelsen av, og så baller utgiftene seg på. Med budsjett kan de planlegge hvor mye penger de skal bruke og hva de har råd til.
  • Sett utgiftene i perspektiv: Fortell hvor mye det koster for russeklær, arrangementer og nattmat på bensinstasjonen. Klær og annet utstyr forbundet med russetiden er gjerne ting man aldri får brukt igjen. Ved å vise hvor stor summen blir når man legger sammen alt de planlegger å bruke penger på kan det hende de velger å kutte ut den ekstra genseren eller bytter ut bensinstasjonen med matpakke.
  • Motiver til sparing: Sjeldent ser vi unge så motivert til sparing som de er til russetiden. Når barna først har den motivasjonen, trenger du ikke gi noe økonomisk hjelp i tillegg. For deg med kommende russebarn kan det være lurt å snakke med de om hvor mye de må spare for å nå målet de har satt seg.

Les også