SPÅR ETTERSPØRSEL: Sjeføkonom Lars Haartveit fremla denne uken prognoser for handel og tjenestenæringen i Norge, sammen med Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen (t.h). Foto: DNB Nyheter

– Om du ser at naboens tv er veldig mye større og bedre, så får du gjerne lyst til å kjøpe en ny, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Virke om den siste analysen.

Mandag fremla Hovedorganisasjonen Virke årets første konjunkturanalyse.

Den tar for seg utsikter for etterspørselen etter varer og tjenester i Norge, og kan si noe om hva det er sannsynlig at nordmenn kommer til å bruke pengene sine på i månedene og året som kommer.

– Bransjene som ser ut til å gjøre det aller best, er lavpriskjedene – både dagligvarebutikker og butikker som Nille og Europris. Byggevarehusene og elektrobransjen gjør det også godt, og vi tror sport fortsatt kommer til å være en vinnerbransje, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Virke.

Nå vil vi ha ny tv

Sjeføkonom Lars Haartveit i Virke.

Han har bitt seg merke i flere tendenser. Et av de tydeligste skiftene ser sjeføkonomen i elektrobransjen.

– For noen år siden opplevde butikkene et rush, hvor «alle» skulle bytte den gamle tjukke tv-en med flatskjerm. Den var dyr, og kostet rundt 15.000 kroner. Nå har vi hatt noen år hvor folk har kjøpt stadig flere små, billige flatskjermer. Bransjen har prøvd seg på 3D-funksjoner og andre nyheter, men det har ikke slått an. I fjor begynte vi å se at folk nå bytter ut hoved-tv-en hjemme med en ny, større tv med bedre kvalitet, sier Haartveit.

Det samme er tilfellet for mobiler. Den trofaste følgesvennen byttes ut noe sjeldnere, men vi punger ut mer for dyrere modeller.

Haartveit tror imidlertid ikke vi har blitt mer kvalitetsbevisste.

– Det er noe med at vi er rike i dette landet, og bransjen har lyktes i komme opp med et produkt vi vil ha. Elektro har tradisjonelt vært en bransje som mer enn andre har vært nyhetsdrevet. En tv kan i teorien fungere i 20 år og mer, men om du ser at naboens tv er veldig mye større og bedre, så får du gjerne lyst til å kjøpe en ny, sier Haartveit.

Flere spiser mer ute

De siste årene har en stadig større andel av vårt private forbruk gått til hotell- og restaurantnæringen.

Haartveit mener det tyder på at vi «metter» mer av kaloribehovet vårt ute i større grad enn før.

– Flere vil slippe å lage mat selv, og spiser mer ute. Hotell og restaurant stjeler andeler av forbruket vårt, og vi ser at det begynner å bli vekst i denne bransjen igjen, utdyper han.

Les også: Matplan for familien: Syv retter som sparer dere for tid og penger

Forbruk holder hjulene i gang

Silje snakker om sommerjobb
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. FOTO: Stig B. Fiksdal

Hva sier forbrukerøkonomen til at vi spiser mer ute og kjøpere dyrere tv og mobiltelefon?

– Forbruk i seg selv er ikke negativt, fordi det holder hjulene i økonomien vår i gang. Det du må passe på, er at du ikke bruker penger du ikke har – det vil si å handle på kreditt eller bruke så mye at du ikke har nok igjen til å dekke faste kostnader og sparing, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Hun forstår at mange velger å «kjøpe» seg ut av tidsklemmen.

– Når det kommer til å prioritere hva pengene dine skal gå til, må du hele tiden tenke over hva som har mest verdi for deg. Med den romslige økonomien mange i Norge har, er det ikke overraskende at flere velger å kjøpe mer ferdigmat for å få mer fritid, mener Sandmæl.

I DNBs forbrukerbarometer for 2018 oppgir én av fire nordmenn at de vil bruke mer penger i år. 14 prosent av de spurte vil bruke mer penger på forbruksvarer, mens 12 prosent vil bruke mer på oppussing.

Lurt å prute og kjøpe brukt

Tendensen til at vi kjøper ny tv lenge før den gamle er utslitt, handler også om romslig økonomi. I mange andre land ville det ha vært helt hårreisende å gjøre, understreker Sandmæl.

Hun peker på at nordmenn også er i verdenstoppen når det gjelder å kjøpe sportsutstyr.

Hennes råd er å selge unna gamle ting og utstyr så raskt som mulig etter at vi har anskaffet oss noe nytt.

– Ting blir veldig fort «gammelt» i forbrukersamfunnet vi lever i. I stedet for å la sportsutstyr og annet støve ned på loftet, selg det unna så raskt som mulig – selv om det kanskje ikke er i sesong. Bruk lokale Facebook-grupper eller nettsteder som Finn.no og Tise, sier Sandmæl.

Les også: June (29) kjøper brukte julegaver

Et annet tips, er å prute i butikkene. At vi, ifølge Virke, handler mye i lavprisbutikker, betyr ikke nødvendigvis at vi er så prisbevisste, forklarer DNB-økonomen.

– De fleste store sportskjeder har prisgarantier og prismatch. Jeg har inntrykk av at det er mange som ikke benytter seg av dette. Det er ikke ofte jeg står bak noen i køen som har brukt verktøy som Prisjakt.no. Jeg bruker alltid dette, og jeg tror ikke det er én gang jeg har kjøpt noe i en sportsbutikk som jeg har betalt full pris for, sier hun.

Les også: Så lenge du ikke har boliglån, vil dette tallet bety lite for deg

Kash King: – Jeg sparte egne penger og brukte mammas

Les også