VIL BETALE LIK LØNN: Konserndirektør for HR i DNB, Solveig Hellebust, forklarer hva banken gjør for å tette lønnsgap. FOTO: Stig B. Fiksdal

Solveig Hellebust i DNB etterlyser en bransjenorm for å sikre likelønn for kvinner og menn.

– For likt arbeid og lik prestasjon, skal lønnen være lik.

Det sier konserndirektør for People & Operations i DNB, Solveig Hellebust, bestemt. Tirsdag gjorde hun seg klar til tariffkonferanse for næringen med Finans Norge.

Når det sentrale oppgjøret er avsluttet i april, skal hun møte fagforeningene i DNB.

Siden 2016 har en likelønnspott på 17 millioner kroner stått på agendaen når partene har møttes  ved forhandlingsbordet. Det gjør det i år også.

– De siste årene har vi hatt en pott til likelønn i det lokale lønnsoppgjøret. Den brukes til å jevne ut forskjeller i lønnsutbetalingen til ansatte, som ikke kan forklares med noe annet enn kjønn. Vi skjevfordeler innenfor den rammen vi har for lokalt oppgjør, det legges ikke på noe mer. Vi har hatt god erfaring med dette, forklarer Hellebust.

– Så med andre ord betyr det at kvinnene vil få mer enn menn i det lokale oppgjøret?

– Ja, men de har historisk sett fått mindre. Det finnes også menn i DNB som har fått mer i lønn etter at vi innførte denne potten. Det skal være like vilkår for begge kjønn, understreker hun.

Les også: Lønnsforhandling: Tre årsaker til at du kan fortjene mer i lønn – og hvordan du går frem

Menn tjener fortsatt mest

Likelønnspottten er kun ett av tiltakene som er innført i DNB med hensikt å rette opp i historiske skjevheter som ikke kan forklares med annet enn kjønn (se faktaboks).

For til tross for at kvinners andel av menns lønn har krøpet sakte oppover de siste årene, er det fortsatt slik at kvinner tjener mindre enn menn, fastslo Statistisk sentralbyrå (SSB) denne uken.

En del av forklaringen er at flere kvinner jobber deltid og flere menn er ansatt i privat sektor. Lønnsgapet er størst blant dem med universitets- og høyskoleutdanning. I finansbransjen kan skjevheter i lønn i tillegg knyttes opp mot historiske skjevheter i kjønn på ledernivå, mener Hellebust.

Hun er skuffet over at ikke flere i bransjen har gjort som DNB, og opprettet en pott for å sikre likelønn.

I 2016 fikk 600 kvinnelige DNB-ansatte tillegg i lønnen, mens det i 2017 var 1100 kvinner som fikk nyte godt av ordningen.

– Vi registrerer at ikke mange følger etter oss. Vi hadde trodd at dette var noe flere ville gjøre da vi gikk foran, men det har ikke blitt noen bransjenorm, sier Hellebust.

Visste du at DNB har fått YS’ likestillingspris?

(Saken fortsetter under bildet)

ENGASJERT: Vigdis Mathisen er leder av Finansforbundet i DNB. FOTO: Stig B. FiksdalDNBs tillitsvalgte i Finansforbudet jobber hver eneste uke 

– En lang vei å gå

Konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen i DNB, sier på generelt grunnlag at Finansforbundet er glad for det som gjøres for å sikre likelønn og likestilling i arbeidslivet.

Men:

– Vi har en lang vei å gå. Dette gjelder både innenfor avlønning, rekruttering, utviklingsmuligheter og tilpasninger til et likestilt arbeidsliv, mener hun.

Hver eneste uke arbeider DNBs tillitsvalgte i ansettelsesutvalget for å påse at menn og kvinner starter på samme nivå når det kommer til lønn.

Mathisen har sett at skjevheter i lønn oppstår allerede når kvinner rekrutteres inn i nye stillinger. Hun ser gjerne at likelønnspotten økes fra dagens nivå på rundt 17 millioner kroner.

– Vi er glade for likelønnspotten, men mener den burde økes betraktelig for å kompensere for forskjellene i avlønning, understreker hun.

Les også: Silje gikk fra å selge treningsvideoer på hybel til 26 ansatte og omsetning på 124 millioner 

Les også