– I et av verdens rikeste land er forskjellene på fattig og rik veldig stor, og stadig økende. Barn bør ikke ekskluderes på viktige sosiale arenaer fordi foreldrene ikke har råd, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Foto: Christian Faarlund

De har allerede lite, og trenger all hjelp de kan få. – Det er ingen klare vinnere i årets budsjett, men hvis jeg må peke på noen så er det barn fra lavinntekstfamilier, sier forbrukerøkonom.

Saken oppdateres underveis

Mandag, 8.oktober, la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2019. Lekkasjene hintet om at det skulle satses mer på tiltak for lavinntektsfamilier, og i dag ble det bekreftet.

Stor forskjell mellom fattig og rik

– Dette er en god start, men jeg er skuffet over at barnetrygden ikke økes Den har stått på stedet hvil i over 20 år. I et av verdens rikeste land er forskjellene på fattig og rik veldig stor, og stadig økende. Barn bør ikke ekskluderes på viktige sosiale arenaer fordi foreldrene ikke har råd, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Les om Susanne (19) som vokste opp i en fattig familie. – Det verste var å være annerledes

Alle barn skal få like muligheter

«Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen framtid som alle andre», skriver Barne- og likestillingsdepartementet i en pressemelding.

Sparer 1.061 kroner på barnehage

Regjeringen foreslår å sette av til sammen 181 millioner kroner til tiltak for å bekjempe barnefattigdom. På listen over tiltak finner vi blant annet gratis kjernetid i barnehage for toåringer, styrkelse av bostøtten og tiltak for at alle skal få delta på fritidsaktiviteter og ferietilbud.  Ifølge Redd Barna er dette en god start, men ikke det de hadde håpet på. 

– Dette er vel og bra, men en midlertidig løsning. Det som virkelig vil monne er hvis barnetrygden økes, sier Thale Skybak i Redd Barna.

Gratis kjernetid i barnehage

I dag er det allerede tilbud om gratis kjernetid i barnehage til tre-,fire- og femåringer, som bor i husholdninger med lav inntekt (samlet inntekt under 533.500 kroner per år).

Nå foreslås det å utvide denne ordningen også til å gjelde toåringer.

– For eksempel vil en lavinntektsfamilie som bor i Oslo spare 1.061 kroner hvis toåringen er det første barnet. Hvis det er barn nummer to sparer de 743 kroner. Hvis det er det tredje barnet ditt, så er summen 530 kroner, forteller Sandmæl.

Pilotprosjekt for fritidsaktiviteter

Regjeringen foreslår å innvilge 20 millioner til et pilotprosjekt for å dekke individuelle utgifter ved deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier.

Nære tre av ti barn deltar ikke på noen fritidsaktivitet

– Dette er gode nyheter og tiltak som er sårt trengt. I dag betaler foreldre i snitt 10.015 kroner i året på fritidsaktiviteter, viser undersøkelse gjort for DNB. Dette er en økning på 2.000 kroner siden 2012. Mens prisen har økt har også flere barn falt fra. I dag er det nære tre av ti barn som ikke er med på noen fritidsaktivitet, forteller Sandmæl.

Les mer: Tusenvis av barn deltar ikke på fritidsaktiviteter

Ferietiltak

Det foreslås å bevilge 5 millioner til ferietiltak for barn fra lavinntektsfamilier. Pengene skal gå til tiltaket «Ferie for alle» i regi av Røde Kors og et eget ferietiltak i regi av Den Norske Turistforeningen.

De siste årene har Røde Kors opplevd en stor pågang på sine tilbud om ferieaktiviteter. Røde Kors skriver i en mail til DNB Nyheter at de trenger store langsiktige løft for å klare å få med alle, og å redusere konsekvensene fattigdom har for barns oppvekst.

«Det handler om at alle får deltatt på ferieopplevelser, at ungdom har tilgang på gratis møteplasser med trygge voksenpersoner og at alle har noen å snakke med om ting de synes er vanskelig», skriver Røde Kors.

Øker bostøtten

60 millioner foreslås å gå til å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. For en familie på fem vil de bety at bostøtten øker med opptil 5.190 kroner i året.

Forslaget innebærer at bostøtteberegningen skal ta hensyn til høyere boutgifter enn det regelverket gir mulighet for nå. 

Les også