HVA VIL JEG? Å finne ut av hva du skal bli kan fort bli dyrt. Morten Sandvik, ambassadør i @dnbung brukte fire år på en bachelor i noe han ikke interesserte seg for. Foto: Stig B. Fiksdal.

– Det er viktig å ha et bevisst forhold til pengene du får fra Lånekassen, sier forbrukerøkonom. Her er tipsene til hvordan du kan unngå at studiegjeld hemmer deg i budrunden.

I snitt hadde studenter i 2018 en studiegjeld på 304.000 kroner ved avsluttet utdanning, viser tall DNB Nyheter har fått fra Lånekassen.

– Jeg møter mange unge som ikke er klar over at pengene fra Lånekassen faktisk kan påvirke hvor mye de får i boliglån, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Slik påvirker studiegjelden

Når du søker om boliglån må bankene forholde seg til boliglånsforskriften som blant annet sier at du kan maksimalt ha fem ganger inntekten din i gjeld. Her tas all gjeld med i regnestykket, inkludert studiegjeld.

Sandmæl illustrerer hvordan studiegjelden kan påvirke boliglånet til en som er ferdig studert.

– Kari er ferdig utdannet og har akkurat fått seg jobb. Hun har en årlig inntekt på 455.000 kroner og tenker at med en stabil inntekt i baklomma er tiden inne for å søke om boliglån. Men, Kari har også tatt opp et studielån på 300.000 kroner. Regnestykket blir da følgende: (*)

Brutto årsinntekt: 455.000 kroner
– Studiegjeld: 300.000 kroner
= Innvilget boliglån: 1.975.000 kroner 

Formel: (Lønn x fem) – samlet gjeld = mulig innvilget boliglån. 

(*) Det er flere elementer banken ser på når du skal søke boliglån, blant annet betalingsevnen, betalingshistorikk, evt. betalingsanmerkninger og om du har spart nok (egenkapital).

Kari får altså innvilget et boliglån på rett under 2 millioner kroner. I dag er gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo på 72.107 kroner når vi ser på tall fra juli. Ut ifra dette vil altså Kari ha råd til en leilighet på 27 kvadratmeter.

IKKE LUKK ØYNENE: – Ha et bevisst forhold til studiegjelden din. På den måten unngår du å få deg et ubehagelig sjokk når du søker om boliglån, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Hvor mye kan du forvente å få i samlet studiegjeld?

Hvor mye du vil sitte igjen med i studiegjeld vil variere ut ifra faktorer som: Hva slags skole du går på, hvor lang utdanning du tar, om du gjennomfører graden din, om du bor borte eller hjemme og om du studerer i utlandet.

De som studerer i utlandet kan ha høyere gjeld enn de som kun har studert i Norge

I snitt hadde de som endte en bachelor i 2018 en samlet studiegjeld på 278.000 kroner, viser tall DNB Nyheter har fått fra Lånekassen. De med master hadde en gjennomsnittlig studiegjeld på 380.000 kroner.

For studenter som har studert i utlandet var gjennomsnittsgjelden på 533.000 kroner, der de med bachelor i snitt har 463.000 kroner og 586.000 for master.

– De som studerer i utlandet kan ha høyere gjeld enn de som kun har studert i Norge, som regel fordi de betaler høye skolepenger ved utenlandske læresteder, forteller Solbjørg Sørensen, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

KOMMER EN DAG I MORGEN: – Det er viktig for oss at studentene vet at studielån er gjeld som må betales tilbake, sier Solbjørg Sørensen, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen. Foto: Lånekassen.

Følg med på gjelden din underveis

Ifølge Lånekassen er studentene selv opptatt av gjeldshaugen sin.

Vi gir informasjon om tilbakebetaling allerede fra første låneopptak

– Vi opplever at mange av våre kunder er svært opptatt av å ikke bygge seg opp en for stor gjeldsbyrde. De er opptatt av hvordan inntekt og formue påvirker hvor mye lån som kan bli gjort om til stipend etter bestått eksamen. Derfor er det viktig for oss i Lånekassen å tilby god og relevant informasjon til kundene gjennom hele kundeforholdet, slik at de kan de ta informerte og gode valg rundt egen økonomi, sier Sørensen.

Gjennom studietiden er det lurt å holde et øye med hvor gjeld du har og hvor mye du kan forvente å måtte betale tilbake til Lånekassen i måneden, påpeker Sandmæl.  Denne informasjonen finner du på «Dine sider» på Lånekassen sine sider.

– Vi gir informasjon om tilbakebetaling allerede fra første låneopptak. Det er viktig for oss at studentene vet at studielån er gjeld som må betales tilbake, legger Sørensen til.

SPAR: – Hvis valget står mellom å betale ned ekstra på studielånet eller å spare, så anbefaler jeg sparing, sier Silje Sandmæl. Her sammen med Morten Sandvik. Foto: Pernille S. Borchgrevink.

Slik kan du unngå at studiegjelden hemmer deg i budrunden

Her har forbrukerøkonomen følgende råd:

Få omgjort alt lån til stipend

– For å få minst mulig i studiegjeld bør du passe på å få omgjort det du kan av studiegjeld til stipend. I dag kan du få opptil 40 prosent av basisstøtten omgjort til stipend, som betyr at du slipper å betale det tilbake.

– For å kunne få omgjort 40 prosent av lånet til stipend må følgende krav oppfylles:

  • Du må fullføre graden din.
  • Du må bo borte
  • Du må tjene under 182.575 kroner, og ha formue på under 415.362 kroner for 2019. Hvis du mottar trygd, er grensene lavere.

Bytt studium hvis det ikke passer deg

– Det kan ta tid å finne ut av hva du passer til å jobbe med, og det er helt greit å være usikker. Men det kan koste deg dyrt hvis du tar fag her og der eller starter på en bachelor som tidsfordriv til du finner svaret, eller bare forblir på et studium som du ikke liker. Jo lenger du studerer, jo mer studiegjeld får du.

Les om Therese som angrer på at hun ikke byttet studium. – Jeg var redd for å være mislykket

– Er du usikker på om du befinner deg på riktig studium for deg bør du snakke med en veileder på ditt studiested.

Har du valgt feil studium? Her er spørsmålene du bør stille deg selv

Spar mens du studerer

– For å kunne få et boliglån, uten hjelp fra foreldre, må du spare 15 prosent av summen du ønsker å kjøpe for. Dette er store summer. Derfor er det lurt å starte så tidlig som mulig å spare det du kan gjennom studietiden.

– Jeg anbefaler å opprette en BSU-konto å spare fast hver måned. Det trenger ikke være store summer. Når du har mulighet, for eksempel hvis du får penger i gave kan du sette inn litt ekstra.

Bo litt hjemme

– Har du muligheten til å bo hjemme vil jeg absolutt anbefale å gjøre dette, om det så kun er en liten periode. Selv om du vil miste noe av stipendet ditt er det store summer å spare.

– Noen velger også å ta opp studielån mens de bor hjemme og putte pengene på BSU mens de studerer, siden renten på studielånet er så lav.

Utsett betalingen fra Lånekassen

– Hvis valget står mellom å betale ned ekstra på studielånet eller å spare, så anbefaler jeg sparing. Når du er ferdig som student er det gjerne boligkjøp som står for døren, og da kan det være lurt å utsette regningen fra Lånekassen og fokusere på sparingen. Sett opp et budsjett og bestem deg for hvor mye penger du skal bruke på hver post og hvor mye du skal spare.

Dette bør du ha med i budsjettet:

Inntekt

  • Inntekt

Utgifter

  • Boutgifter
  • Mat og drikke
  • Andre dagligvarer
  • Klær og sko
  • Telefon og internett
  • Reise (kollektiv)
  • Abonnementer (Netflix, Spotify, trening etc.)
  • Nedbetaling av studiegjeld

Sparing

  • BSU-sparing
  • Økonomisk buffer
  • Annen sparing (f.eks. ferie)

Les også