Pensjon

GÅR I FELLA: – Jeg har sett folk som strekker seg alt for langt for å hjelpe de som står dem nære. Noen har til og med tatt opp forbrukslån eller brukt kredittkortet for å hjelpe, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal

– Jeg har sett vennskap gå i tusen knas og familiebånd som ryker. Det å låne bort større summer kan også gå hardt utover din egen økonomi, sier Silje Sandmæl.

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen. Hverdagen hennes handler i stor grad om å hjelpe de som sliter med pengeproblemer. -Situasjoner der vedkommende har lånt store summer av venner eller familiemedlemmer er ikke uvanlig, fortelle hun.

– Det er både menneskelig og fristende å hjelpe en venn i nød. Men du bør tenke deg om to ganger før du låner bort pengene dine. Det kan både ødelegge vennskap og  gå hardt utover deg selv og den du hjelper, hvis pengene uteblir, sier Sandmæl. 

Når hjelpen blir din egen undergang

Vi ønsker jo gjerne å hjelpe de rundt oss når det trengs. Du ser en venn eller et familiemedlem som sliter med å få økonomien til å gå rundt og du føler at du bør bidra, eller kanskje spør vedkommende i ren desperasjon om å få låne en sum.

Tok opp forbrukslån for å hjelpe, men fikk aldri tilbake pengene.

– Jeg har sett folk som strekker seg alt for langt for å hjelpe de som står dem nære. Noen har til og med tatt opp forbrukslån eller brukt kredittkortet for å hjelpe. Jeg husker særlig et tilfelle på Luksusfellen der vedkommende hadde tatt opp forbrukslån for å hjelpe to venner, men så fikk han ikke pengene tilbake. Fem år senere hadde gjelden økt til mer enn det dobbelte, forteller Sandmæl.

Sandmæls råd er klart: aldri lån penger til venner, særlig ikke hvis det er penger du egentlig ikke har eller trenger.

– Men hvis du har gjort det eller ser bort fra mitt råd, er det uhyre viktig å ha en konkret låneavtale, sier hun.

Les også: -Jeg vil ikke møte barnet ditt i luksusfellen. 

Privat låneavtale

En privat låneavtale, eller et gjeldsbrev som det også blir kalt, regnes som et bevis på at den andre parten skylder deg penger. Det bør inneholde informasjon om hvem som låner penger, hvor mye som er lånt bort, hvilke tidspunkt for når pengene skal tilbakebetales, hvilken rente som skal belastes samt en setning som gjør det enklere å drive inn pengene hvis du ikke får de frivillig

Det er viktig at du ikke lar det gå for lang tid.

Blir gjelden eller et enkelt avdrag ikke betalt i rett tid, er hele gjeldsbeløpet straks forfalt til betaling og kan inndrives uten søksmål etter reglene i Tvangsfullbyrdelsesloven.

– Dreier det seg om et større beløp anbefaler jeg å sette i gang med en nedbetalingsavtale så fort som mulig. Få den som skylder deg penger til å legge inn et månedlig trekk til kontoen din, sier Sandmæl.

– Det er viktig at du ikke lar det gå for lang tid, for et pengekrav lever ikke evig. Den ordinære foreldelsesfristen for pengekrav, er 3 år. Men, dersom du har sikret kravet ved et gjeldsbrev, foreldes det 10 år etter at gjeldsbrevet ble skrevet under.

Påkrav

Får du ikke pengene inn i frivillig kan du få hjelp av staten til å drive inn pengene. Men først må du bevise at du har forsøkt å få inn pengene selv. Det gjør du ved å sende en slags purring, på fagspråket heter det et påkrav.

Dersom betalingen fortsatt uteblir, tar du med deg kopi av varselet til namsfogden for tvangsinndriving.

– I påkravet må det spesifiseres hvor mye penger han skylder deg. Du må også sette en frist når pengene skal være tilbakebetalt, vanlig er 14 dager. Kommer ikke pengene inn på konto må du sende enda en «purring» med varsel om at kravet vil bli begjært tvangsfullbyrdet dersom betaling ikke skjer innen en fastsatt frist. Dersom betaling fortsatt uteblir, tar du med deg kopi av varselet til namsfogden for tvangsinndriving. Ta også med noe bevis på at personen faktisk skylder deg penger. Det beste er et gjeldsbrev, men har du ikke det kan det være mail, samtaler på Facebook og liknende, sier Sandmæl.

Det ligger flere maler på nettet på både gjeldsbrev og påkrav maler.

Inndrivelse av penger

Det er namsfogden som avgjør hvordan et krav skal tvangsinndrives. I praksis skjer dette enten ved pant i eiendeler eller trekk i lønn. Ved lønnstrekk får arbeidsgiver en plikt til å trekke et visst beløp i måneden fra lønnen til den som skylder deg penger før han får utbetalt lønnen sin.

Personen som skylder deg penger kan nekte for det.

– Hvor stort dette beløpet er, avhenger av Inntekten hans. I følge dekningsloven § 2-7, skal debitor alltid ha igjen et beløp til daglige utgifter og boutgifter. Ved pant i en eiendel, som for eksempel bolig har du fått en sikkerhet på beløpet ditt. Selges boligen og han har boliglån er det banken som har rett på pengene først, deretter kan øvrige kreditorer som har pant spise av kaka. Den som har tatt pant først får pengene først. Hvis ikke boligen blir solgt frivillig kan den bli tvangssolgt.

– Personen som skylder deg penger kan nekte for det. I så tilfelle møtes dere i retten. Som alle andre rettsaker gjelder det å ha nok bevis, så igjen skriv gjeldsbrev, aldri ta noen på ordet når det gjelder penger, sier Sandmæl.

Les også