På rekordtid er vi nordmenn blitt vippsere – tusenvis av oss overfører penger til hverandre hver eneste dag. Hva blir neste digitale innovasjon?

Det er bare å innse det først som sist: Kontantenes tid er (så godt som) forbi her til lands. Nå er det de digitale betalingstjenestene som gjelder. Siden sommeren 2015 er stadig flere nordmenn blitt ivrige brukere av den foreløpig siste teknologiske nyvinningen:

Vipps, appen som gjør at du med et par fingersveip over smarttelefonen raskt betaler tilbake din andel av drosjeturen, restaurantbesøket eller kinobilletten til den som la ut for deg da dere var en tur på byen. Hver dag overfører 70 000 nordmenn penger til hverandre med DNB-utviklede Vipps. En gjennomsnittlig transaksjon er på ca. 370 kroner. Antall brukere har økt jevnt og trutt siden lanseringen i fjor. Halvparten av dem er ikke kunder i DNB. Vi kan nesten snakke om en egen liten digital, forbrukerrettet revolusjon. For mange av de yngste brukerne er et liv uten Vipps utenkelig:

– Vipps gjør det utrolig enkelt å gi og få penger. For eksempel spør jeg andre på skolen om de kan kjøpe med noe fra kantina til meg, og så vippser jeg dem bare penger. Jeg tok appen i bruk med en gang den kom, jeg skjønte at den ville være perfekt for meg, sier 16 år gamle Simon Masserud.

Han og vennene Olivia Aspaas (16), Ulrikke Næss (17) og Adrian Hansen Bakke (15) er enige om at Vipps har revolusjonert livet deres på pengefronten.

dnb_020_lowres

Å vippse, vippser, har vippset …

– Jeg bruker Vipps deler regningen, er det utrolig effektivt. Vi sparer tid og tankevirksomhet, og vi slipper å gå rundt og huske at vi skylder noen penger, sier Olivia.

– Og alle vet jo hvor kjipt det er å minne noen på at de skylder deg penger, sier Ulrikke.

– Vi bruker forresten Vipps for å gjøre opp i forbindelse med ulike skolearrangementer vi har vært på. Når jeg handler for mamma i matbutikken, er det bare for henne å vippse penger, så er det i orden. Det tar utrolig kort tid!

 ‒ Er det noen ulemper med Vipps?

‒ Ja, at noen ikke kan bruke Vipps på grunn av aldersgrensen. Det burde bli mye lettere, sier Adrian.

‒ Jeg kan jo ikke vippse lillesøsteren min eller omvendt, sier Simon.

 ‒ Så da slipper du å betale tilbake når du har lånt noe?

‒ Nja, dessverre er hun litt for god til å huske, smiler Simon.

‒ Og så er det litt dumt at jeg ikke kan sjekke hvor mye penger jeg har på kortet. Da må du ha DNB-appen, sier Adrian.

Men utover det er de fire skjønt enige om at det å vippse er en bra ting. Så bra at det er blitt et eget verb.

‒ Det heter bare det – å vippse, sier Adrian.

‒ Nesten alle vennene våre har Vipps nå, sier Olivia.

‒ Om du ikke har Vipps, er det et sterkt press for å skaffe seg det.

dnb_019v2_lowres

Den nyfødte babyen

Det presset, eller rettere sagt den dynamikken som oppstår når en ny digital tjeneste blir lansert, er en del av motivasjonen når DNB jobber med å finne nye og innovative løsninger.

‒ Det er bare vår egen kreativitet som setter grenser, sier Liv Fiksdahl, konserndirektør for IT og Operations i DNB. Hun fortsetter:

‒ I dag er Vipps en betalingsløsning, men hva den kan komme til å bli i fremtiden, vet vi ikke. Den er som en nyfødt baby, den skal gjennom både barndom og pubertet før den er ferdig utviklet. Vi jobber med å videreutvikle tjenesten nå og kommer til å lansere en egen versjon for bedriftsmarkedet ganske snart. Vi ser også på muligheten for å kunne betale med Vipps i butikken. Det at ungdommene vil ha bort aldersgrensene, skjønner jeg godt. Vipps er jo midt i blinken for barn og unge; det er ofte de som har behov for småpenger. Om vi ikke har en Vipps for barn i kjømda, så jobber vi med en rekke ulike funksjonaliteter for appen. Vipps-teamet har helt klart en plass her.

Når konserndirektøren sier «her», henviser hun til femte etasje i DNBs hovedkontor i Bjørvika. Til splitter nye «Digital Floor» eller «DNBs digitale drømmefabrikk», slik den omtales internt. Her er store, åpne landskap og møterom, polstrede vindusnisjer man kan sitte i, hvite veggflater man kan skrive på og ellers farger og mønstre som skal inspirere til kreativ aktivitet. Rundt 100 personer kan jobbe her samtidig. En digital etasje.

– Digital Floor er ikke et sted man skal være, men et sted man skal skape. Her skal vi dyrke frem de nye ideene, tjenestene og produktene som gjør hverdagen til kundene våre enklere, sier Fiksdahl.

Det var hun som kom med ideen om å etablere et eget fysisk rom for digital produktutvikling.

– Alt går mye raskere i dag. Skal vi greie å opprettholde og styrke konkurransekraften vår og fortsette å være i front av den digitale utviklingen, må vi korte ned tiden fra idé til produkt. Det er det vi legger til rette for her. Etasjen skal være en arena for kreativitet og idéutvikling, for samhandling på tvers og for nye måter å jobbe på. Her sitter vi alle rundt bordet og løser oppgaver sammen, påpeker konserndirektøren.

Prosjektene som får adgang til Digital Floor, er spydspissprosjekter som skal løses innenfor en tidsramme på tre til seks måneder. Ideene vil utvikles sammen med IT-eksperter, leverandører, forretningsområder og kunder.

– Det er kundenes behov som hele tiden skal drive dette fremover – og så må vi balansere det opp mot hensynet til bankens virksomhet. Det utfordrende er at vi skal skape produkter som dekker behov kundene ikke er klar over at de har. Ta Vipps, for eksempel. Ingen savnet Vipps før Vipps faktisk kom – og vi drømte heller ikke om Netflix da vi gikk i videobutikken før i tiden. Jeg er ikkei tvil om at Vipps er kommet for å bli. Og det tror jeg blir den viktigste jobben for vår organisasjon: Å se markedet, forstå utviklingen, ha et godt tilfang av ønsker og ideer fra kundene og deretter omsette ideene til nye produkter og tjenester som vi skal tjene penger på, sier Liv Fiksdahl.

PS! Intervjuene i denne saken ble gjort for noen uker siden. Nå er Vipps klart for foreninger, lag og småbedrifter. 

Denne saken ble først publisert i årsrapporten, som ble offentliggjort torsdag. Hele rapporten kan du lese her: 

Les også