STRESS? Å finne 48 gaver til to små barn er ikke så lett som du tror. Foto: NTB scanpix

Kommentar: Jeg er en helt vanlig middelklassepappa som bor i rekkehus i Groruddalen og har to sønner, nå 12 og 14. Dette er min historie om julekalendre.

Det begynte riktig så bra og riktig så tradisjonelt. Da guttene kom i riktig alder (les: kunne spise små sjokoladebiter uten å kveles), kjøpte vi «best-i-test»-sjokokalendre som så mange andre. Som naturlig nok vakte stor fryd hver eneste dag frem til julaften. Husker jeg riktig fikk de en litt større sjokoladebit da luken viste tallet 24.

«Star Wars»-årene

Årene gikk og gleden over små sjokoladebiter som ikke akkurat smakte belgisk trøffelsjokolade uansett hvor «best-i-test» de var, begynte å svinne hen.

Da begynte «Lego Star Wars»-årene.

Det var gøy så lenge ungene var passe små, men bittesmå «Star Wars»-figurer ganger 24 var egentlig sånn passe moro, viste deg seg. Figurene var små og de forsvant nesten alltid på dagen i det store svarte «Lego»-hullet hjemme (eller under sofaen). Og når luke 24 ble åpnet og det var bare enda en liten «Star Wars»-figur, begynte guttene å gå lei.

«La oss heller lage pakkekalendre til dem med små, billige ting de faktisk trenger», foreslo min bedre halvdel. «Det er jo mye mer fornuftig».

Det begynte bra

Det første (av det som kun ble) tre år med pakkekalendre, begynte riktig så optimistisk. Tilsammen 48 små, fornuftige gaver av ting de trenger. 24 like gaver, selvsagt, og jeg trenger da altså å bare finne 12 av disse. Enkel oppgave.

Så er jo selvsagt kona flinkere og kjappere til å kjøpe alle de fornuftige tingene som hviskelær og blyanter lenge før meg. Det endte med at jeg surret rundt på typiske «gubbdagis»-kjeder som Clas Ohlson og Biltema på jakt etter stadig mer ufornuftige ting jeg visste de sannsynligvis ikke kom til å bruke. Eller bruke én gang.

Det var gøy i begynnelsen. Jeg brukte god tid og koste meg egentlig. Jeg kjøpte ting som røde LED-pærer, som, oppdaget jeg en mørk morgen, fikk min sønns soverom til å se ut som nabolagets «red light district».

Men jeg synes det ble mer og mer krevende å finne kule, morsomme, halvfornuftige ting som var billige. Når jeg så på sluttsummen, kostet jo dette også mer enn jeg trodde. Mye mer faktisk. For 24 små pakker blir fort dyrt.

Et ork å finne gaver

Fjoråret ble det siste året med pakkekalendre. Og det var et ork. Jeg var helt umotivert til å lete etter billige, små dingser og duppeditter av det stadig mer fjollete slaget. Regelen vår var at det skulle koste under 50 kroner per stykk. Og da ender du som regel bare med tullete ting som bidrar til verdens plastikkproblemer. Det mest fjollete jeg kjøpte? Batteridrevne, gigantiske fluedreperracketer som ga et lite støt – til 20 kroner stykk.

De ble aldri brukt. I alle fall ikke på fluer.

Og da jeg gikk gjennom nipsbutikker og kjøpte små basketkurver av plastikk du kan henge på døren, skjønte jeg etter hvert hvor dumt dette ble.

Dyr sluttsum

Og idiotisk nok insisterte jeg på at luke 24 alltid skulle være en skikkelig kalendergave som begge fikk dele. Av typen «The Legend of Zelda»-monopol til rundt 600 kroner. Dermed ble sluttsummen på alt dette mye høyere enn i alle fall jeg hadde planlagt.

Og irritasjonen over stadig å måtte fly på et kjøpesenter for å fylle opp min kvote med helt meningsløse små gaver, gjorde at forrige desember ble veldig stressende. Dårlig stemning, rett og slett …

Jeg klagde så mye til min bedre halvdel at hun sa hun kunne ta over hele pakkekalenderoppgaven og kjøpe små fornuftige ting gjennom hele året. Og ha alt klart til desember måned.

Det ble glemt med en gang.

Hva med omvendt julekalender?

Endelig for gamle

I år bestemte vi oss for at guttene er for gamle for julekalendre. Det ble luftet at vi kanskje skulle gå tilbake til sjokoladekalendre, men da tror jeg de mintes hvor lite spennende de tørre, gamle sjokoladebitene egentlig smakte, og begge barn var enige om å droppe det. O hellga natt!

Lørdag braker det løs igjen. Husk at det er lov å senke skuldrene og kjøpe en enkel sjokoladekalender. Kanskje til og med en «verst-i-test»-variant som nesten ikke smaker sjokolade.

Da får de kanskje ikke så lyst på julekalender neste år …

Hilsen Thomas Strzelecki, redaksjonssjef for DNB Nyheter

PS: Vi har erstattet pakkekalenderen med en opplevelse som kan «pakkes opp» hver søndag i advent, altså fire opplevelser for familien, til prisen av 48 plastdingser.

Les også