Flere og flere foreldre opplever at barn maser om dyre klær, utstyr og vesker. Her er rådene for hvordan du unngår å gi etter.

I følge en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI opplever tre av ti foreldre at barna deres utsettes for et økende kjøpepress for å tilfredsstille en bestemt standard i venneflokken.  Åtte av ti innrømmer at de gir etter.

– Det er et paradoks at vi setter grenser for hvor lenge barna får være oppe, for når de får spille dataspill og for hvilke filmer de får lov til å se, men langt sjeldnere for pengebruk. Vi er strenge på barnas leggetid, fordi vi er redde for at de skal bli trøtte dagen etter, eller sove dårligere om natta. Men vi tenker ikke over konsekvensene av å gi dem alt de vil ha – fordi de ikke umiddelbart er like lette å få øye på, mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Disse konsekvensene dukker først opp over tid. Hvis man fra barna er små gir etter når de skriker etter godteri på butikken, er det en ball som sakte begynner å rulle, mener forbrukerøkonomen.

– Får barn det de peker på hele tiden, mister de etter hvert også entusiasmen du som forelder gjerne ønsker å se når du gir dem noe. Overøser vi barna våre med materielle ting, vil de ha mer og mer, helt til de en dag krever å få en ytterjakke til 7000 kroner. Da klager vi over at de er bortskjemt, sier hun.

Forskning fra SIFO viser at hver tiende ungdom har designerveske verdt flere tusen kroner, og at barn helt ned til 12-årsalderen kjøper designervesker.

Men hva gjør du når barnet maser om å få en dyr veske, jakke eller iPhone?

– Gir du etter for presset kan det gå utover egen økonomi og barnets forståelse av penger. I tillegg skaper du et ytterligere kjøpepress for andre foreldre. Jo flere som har den dyre vesken, jo mer utenfor vil man føle seg, og jo større press. Og det som er populært i dag er kanskje ikke så populært i morgen, altså kan du bli utsatt for den samme runddansen etter kort tid.

Skap forståelse for at ting koster

– Et avslag bør derimot begrunnes slik at barnet har argumenter å møte andre med hvis det skulle oppstå mobbing. Å si nei, vi har ikke råd kan være en tynn forklaring da mange unge har en forestilling om at penger er en utømmelig kilde.  Du bør derfor forklare at ting koster.

– En iphone koster eksempelvis like mye som et års klesbudsjett for et barn. Å sammenligne med ting man må ha, med ting man bare har lyst på kan være veldig effektivt. Som med mye annet må også penger prioriteres i riktig rekkefølge.

Sett et sparemål

– Forklar barnet hvor mye penger som kommer inn, hvor mye som går ut og hvor mye som er til overs. Sett opp et felles sparemål slik at hele familien får et mer fornuftig pengebruk. Med et mål og en gulrot i andre enden blir det også mer motiverende å få mer ut av hver krone. ¨

Finn Den gylne middelvei

– Et kompromiss er også mulig. Hvis barnet ønsker seg en merkejakke til mange tusen kroner kan du bidra med et beløp som en «vanlig» jakke koster også må barnet spare til resten selv. Å sette tålmodigheten sin på prøve er sunt.

– Mange som sliter med impulskontroll i dag har ikke fått trent opp tålmodighets «muskelen» sin. For med sparing tar det tid. Og det er kanskje akkurat den tiden som trengs for å kjenne etter om man virkelig har lyst på den jakken, om det virkelig er verdt å bruke så mye penger på den ene tingen.

Snakk om penger – tidlig.

– Jo tidligere du begynner å snakke med barna dine om økonomi, desto bedre effekt kommer det til å ha. Ofte er det vanskeligere å snu en uvane enn å forhindre at den oppstår i utgangspunktet. På samme måte er det gjerne tyngre å begynne å sette grenser for noen som aldri har blitt utsatt for grensesetting før.

– Det er best å lære opp barna i fornuftig pengebruk før de faktisk begynner å bruke penger selv. Fram til tiårsalderen, når de er gamle nok til å få eget bankkort, er det stort sett vi foreldre som styrer alt som har med penger å gjøre. I tenårene blir barnet plutselig sin egen forbruksminister. Og fra den dagen de fyller 18, er de på egen hånd.

– Uvitenheten blant barn og unge når det kommer til økonomi generelt er til tider mer sjokkerende enn prisen på de populære veskene. Jeg har møtt 18-åringer som ikke vet hva renter er, som ikke har peiling på hva en liter melk koster, eller som ikke er klar over at det koster noe å ta en dusj. Det er et svært dårlig utgangspunkt for voksenlivet. Så lenge privatøkonomi ikke er en større del av pensum i norske skoler, er dette et ansvar som hviler på skuldrene til oss foreldre.

Les også