AMSTERDAM: Mange drar til den nederlandske storbyen for å shoppe. Men uten legitimasjon er det ikke lett å komme seg med flyet hjem. Også ved hjemkomst tar det tid å få ny på plass. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

 

Til sammen har disse fem reisebloggerne vært i de fleste av verdens kriker og kroker. De har tonnevis med erfaring, men alt går ikke på skinner for dem heller. Det kan komme både av uoppmerksomhet, trøtthet eller ren og skjær uflaks. Her er deres historier, med påfølgende nyttige lærepenger.

Når legitimasjonen forsvinner

Hedda står bak reiseloggen Tenk koffert.

Hedda Bjeren fra Oslo stå bak Tenk koffert. Hun fikk seg en lekse på shoppingtur i Amsterdam.

– Jeg gikk i en av de mange handlegatene, hadde vesken over skulderen og svære handleposer i begge hendene. Midt i en stor folkemengde klarte noen å klippe av meg håndvesken og ta den med seg. Jeg skulle hjem samme dag, og alt jeg trengte forsvant: Pass, penger, legitimasjon og mobil.

Hun fortet seg til flyplassen, og planen var å anmelde på politistasjonen der. Da fikk hun forhåpentligvis dra hjem, selv om hun ikke kunne legitimere seg. På politistasjonen ble hun møtt av to politimenn som ikke kunne ett ord engelsk.

Jeg aner til dags dato ikke hva som står på den anmeldelsen

– Jeg forklarte meg – på engelsk, de skrev ned på nederlandsk. Jeg aner til dags dato ikke hva som står på den anmeldelsen, men jeg tok i alle fall med meg arket til flyselskapets skranke og ba om å få dra hjem til tross for hva som hadde skjedd. Det ble et veldig strev. De var ikke særlig lystne på å sende meg med flyet når de ikke visste sikkert hvem jeg var.

Etter mye om og men, kroppsvisitasjon og det hele, fikk hun endelig dra hjem. Problemene var likevel ikke over.

– Vel hjemme fikk jeg masse styr med banken, for de ville ikke bestille nytt bankkort til meg når jeg ikke hadde pass … Alt tok veldig lang tid å få på stell igjen.

Heddas lærepenge: Legg alltid igjen minst én form for legitimasjon hjemme. Hvis jeg for eksempel vet at jeg ikke skal kjøre bil på reisen, lar jeg førerkortet bli igjen hjemme. Slik er jeg i alle fall sikret å få bestilt meg nye kort igjen, uten krangling og mas. Jeg pleier også å la ett kort ligge i bagasjen, og så ha resten i håndvesken.

DNBs reiseforsikring er best i test

Gullbarrer i Kina

Anne Sophie Redisch driver reisebloggen Sophie’s World. Foto: privat

Anne Sophie Redisch fra Drammen står bak Sophie’s World, og for et par år siden var hun i Beijing. Neste dag skulle hun til Nord-Korea, hvor bare kontanter duger. Pengeboka var fullere enn vanlig.

Borte var alle kredittkort og 1000 dollar

– Det var en glovarm augustdag, og de grønne parasollene til Starbucks fristet. Jeg kjøper en kald drikke, betaler med et kredittkort, legger det tilbake i lommeboken som jeg så legger i sekken. Jeg setter meg deretter ved bordet og skriver litt. Kvelden kommer, og jeg tar metroen tilbake til hotellet. Da jeg skal finne fram penger til en flaske vann, var pengeboka veldig tynn! Og helt tom. Borte var alle kredittkort og 1000 dollar.

Anmeldelse på kinesisk. Foto: privat

Hun tilbrakte resten av kvelden på telefon med DNB for å sperre alle kort, og hun fikk skaffet til veie nødkontanter. Hele neste dag ble tilbrakt på politistasjonen for å få bekreftelse på anmeldelse av forholdet. Ikke en sjel snakket noe annet enn mandarin, og hun retter en ekstra takk til sekretæren på den norske ambassaden som var translatør over telefon.

– Da kredittkortregningene kom, viste det seg at tyvene hadde dratt rett til Wangfujing (Beijings svar på Champs-Élysées) og kjøpt gullbarrer med alle kredittkortene. 50 g og 100 g gullbarrer for til sammen 10.000 kroner. Dette var ikke amatører. Nesten imponerende hvordan de hadde klart å fiske opp lommeboken fra sekken, ta ut kort og kontanter og legge den tilbake. Alt uten at jeg merket noe som helst!

Anne Sophies lærepenge: Ikke ha alle kort på samme sted. Innlysende, egentlig, men du blir litt sløv av at alt går bra på reise etter reise, år etter år.

Les: Vis kortvett når du er på ferie i utlandet

LEI LEIEBIL-SITUASJON: Annette Munkejord i The Nordic Escape var stresset og leste ikke godt nok over leiebil-dokumentene. Det straffet seg. Foto: privat

Leiebiltrøbbel i Spania

Annette Munkejord fra Klepp står bak The Nordic Escape, var nylig i Spania på en ukes ferie.

– Vi ville ha en leiebil for å utforske området rundt Malaga. Ved å reise utenfor sesong er det lett å finne latterlige billige leiebiler hos selskaper en ikke nødvendigvis kjenner så godt til. Bilen ble bestille via Norwegians sider, og vi fikk den for under 300 kroner i én uke. Et røverkjøp. Fri kilometer og påfyll av tank var det også.

Annette bestilte ikke ekstra forsikring, da forsikringen som fulgte med var god nok og resten dekket reiseforsikringen hennes.

– Som vanlig var det kjempelang kø på flyplassen, og vi ventet opp mot en time på å få bilen. De billigere bilutleie-selskapene er ofte underselskaper av de større kjente, og blir underprioritert i lukene og på ventelisten.

Jeg sjekker ikke min egen kontrakt opp mot den jeg fikk

Etter å ha ventet såpass lang tid fikk de utdelt en ferdig kontrakt som skulle underskrives, gutten i skranken sier ingenting om ekstra forsikring eller andre tillegg.

– Jeg er så ivrig på å komme meg ut av flyplassen, at jeg dessverre ikke er nøye når jeg skriver under. Jeg sjekker ikke min egen kontrakt opp mot den jeg fikk. Dette resulterer i at bilen blir en tusenlapp dyrere grunnet min egen uoppmerksomhet.

Annettes lærepenge: Sjekk kontrakten nøye. Stemmer ikke beløpene, si ifra og få laget ny og korrekt kontrakt.

Les: Ti spørsmål til alle som leier bil må vite svaret på

KINA: Etter å ha kjørt inn i en roligere gate, hevdet sjåføren at trafikken var verre enn han hadde sett for seg, og at han derfor måtte ha dobbelt så mye penger for turen av Kjersti Holmang. Det kom ikke på tale. Foto: privat

Drosje-tull

Kjersti Holmang driver bloggen I all verden.

Kjersti Holmang fra Nannestad står bak I all verden, og den tøffe dama lar seg ikke pille på nesen.

– De fleste som har forsøkt å lure meg for penger, har vært taxisjåfører. Det starter gjerne med at de påstår at taksameteret ikke virker, og prøver å avtale en mye høyere pris enn hva turen egentlig skal koste. Noen ganger beviser de at prisene er riktige ved å vise fram «offisielle» prislister, kun laget for å lure turister.

Dette var selvsagt bare tull, og noe han hadde planlagt hele tiden

På en taxitur i Beijing nylig, ville ikke sjåføren bruke taksameteret. Siden prisen han ba om likevel var grei, satte hun og de tre andre i reisefølget oss inn. Etter å ha kjørt inn i en roligere gate, hevdet sjåføren at trafikken var verre enn han hadde sett for seg, og at han derfor måtte ha dobbelt så mye penger for turen. Dette var selvsagt bare tull, og noe han hadde planlagt hele tiden. I stedet for å gå med på kravet eller forlate taxien, ble alle sittende i bilen mens Kjersti diskuterte med sjåføren.

– Av prinsipp var det uaktuelt å betale noe som helst mer enn avtalt. Etter mange minutter hadde ikke diskusjonen ført noen vei, og jeg gikk ut av bilen alene mens jeg ba de andre bli sittende. Planen var å vise sjåføren at jeg tok bilde av nummeret på bilen, slik at han kunne bli redd for å bli rapportert.

Før hun rakk å ta bilde av bilen forfra, tråkket han på gassen og kjørte fra henne

Før hun rakk å ta bilde av bilen forfra, tråkket han på gassen og kjørte fra henne. Bagasjeromsluken ble åpnet i fart, slik at jeg ikke kunne ta bilde av nummerskiltet som satt på den. Lengre borti veien stoppet han for å kaste ut de andre passasjerene før hun rakk å ta dem igjen.

– Opplevelser som dette skulle jeg gjerne vært foruten, men når det først hendte synes jeg at jeg håndterte det riktig. En avtale er en avtale, og selv om det er snakk om småpenger bør du ikke la seg utnytte. Det som kunne blitt en lønnsom tur for sjåføren, endte opp med å bli bortkastet tid for ham, og vi fikk reist en tredjedel av veien vi skulle helt gratis. Man kan jo håpe at han lærte noe den dagen.

Kjerstis lærepenge: Den letteste måten å unngå sleipe taxisjåfører på, er å kun bruke taxier med taksameter. Eventuelt Uber og lignende tjenester der det finnes.

Les: Ikke gjør den doble reisetabben vi gjorde

Litt vel luftig Airbnb

Janicke lager reisebloggen Let’s get lost.

Janicke Hansen fra Bergen som står bak bloggen Let’s get lost, booket en AirBnB-leilighet i London sammen med en venninne for noen år tilbake.

– Leiligheten lå i Kensington, og ble beskrevet som en «split level penthouse studio». Bildene viste en moderne og romslig leilighet. Ved ankomst ble vi møtt av et helt annet syn. «Leiligheten» var et soverom med skittenbeige vegger, en liten uhygienisk kjøkkenkrok, en køyeseng og et dusjkabinett som en «alt i ett»-løsning. Gulvplass var stor mangelvare. Toalettet fantes en halv etasje ned, i korridoren utenfor, derav «split level».

Etter oppholdet skrev vi selvsagt en meget dårlig anmeldelser på plattformen

For å kompensere for skuffelsen, fant de ut at det eneste de kunne gjøre var å lage humor ut av det. De startet en Snapchat-serie, hvor de tok seerne med på en humoristisk omvisning.

– Vi klarte dermed å snu en litt kjip situasjon til det bedre. Etter oppholdet skrev vi selvsagt en meget dårlig anmeldelser på plattformen, og vi kontaktet også utleier for å uttrykke vår skuffelse.

Janickes lærepenge: Vi lærte både å ikke stole blindt på beskrivelser, og at å takle negative opplevelser med litt humor gjør situasjonen mye bedre. Fremdeles husker mange vår «split level penthouse studio»-opplevelse med en smil om munnen.

Les også