VI LEVER STADIG LENGER: Ole André Kjennerud i DNB Markets sammen med sin datter Emma. Kredittstrategen sier at barn som blir født i Norge, kan regne med å bli godt over 80 år gamle og at de vil heller spare penger til alderdommen enn å bruke dem opp i dag. Foto: Stig B. Fiksdal

Boliglånsrentene har steget det siste året. Samtidig har de lange rentene falt til et ekstremt lavt nivå. Økt usikkerhet i verdensøkonomien og behov for mer sparing gjør at rentene kan forbli lave lenge.

Folk blir eldre og lever lenger. Emma som snart fyller to år, og andre barn som blir født i Norge, kan regne med å bli godt over 80 år gamle. Mange forbereder seg på å leve lange liv. De vil heller spare penger til alderdommen enn å bruke dem opp i dag.

Disse demografiske trendene vil holde rentene lave i mange år fremover, tror pappa og kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets.

– Pensjonene rekker ikke til å holde folks velferdsnivå oppe på grunn av den økte levealderen. Nordmenn sparer mer, men også ellers i verden ser vi dette. I USA er spareraten nå på 8 prosent, det dobbelte av før finanskrisen. Motsatsen til dette er at vi forbruker mindre. Det betyr også lavere inntjeningsvekst for bedriftene, som igjen kan respondere med å ta ned investeringene. Summen, altså økt sparing og lavere investeringer, drar rentene ned, forklarer Kjennerud.

Fallende ordreinngang, aktivitet og investeringslyst

Privatpersoner med boliglån, eller andre lån med flytende rente, har fått høyere rente det siste året. DNB Markets venter at Norges Bank kan komme til å sette opp renten en gang til, som kan bety enda høyere boliglånsrenter.

Rentene som speiler forventet rentenivå på lang sikt, for eksempel fem eller ti år, har gått i motsatt retning. Det gjelder både i Norge og internasjonalt. Handelskrigen mellom USA og Kina er en viktig årsak, men svak vekst i Europa og Kina er også medvirkende.

Tiårige norske statsrenter har i august gitt en årlig rente på 1,1 prosent. Superlave renter i et historisk perspektiv.

– Handelskrigen gjør bedriftene mer usikre, både når det gjelder det politiske bildet og veksten fremover. Det fører til fallende ordreinngang, aktivitet og investeringslyst. Vi ser nesten systematisk at industrien i USA melder om økte kostnader og mer usikre inntekter som følge av handelskrigen, sier Kjennerud.

– Et eksempel er en bedrift som varslet at de på grunn av tollbarrierene flytter all produksjon fra USA til Tyskland, legger han til.

Den amerikanske sentralbanken, Fed, har allerede kuttet renten som følge av usikkerheten rundt handelskrigen, og i Europa ligger det an til at ECB vil gjøre det samme i september. Norske renter påvirkes også av de internasjonale trendene og har også falt.

Den aller viktigste faktoren

Langt fremme i horisonten er det imidlertid levealder og andre demografiske forhold som gjør Kjennerud overbevist om at rentenivået vil forbli lavt.

– Aldring er den aller viktigste faktoren. Vi blir flere i aldersgruppen fra 40 og opp, og disse er mer bevisste på sparing til alderdommen. Det ser vi både i Europa og Norge, sier Kjennerud, som nylig skiftet stol fra makroteamet i DNB Markets og over til kredittanalyse.

Som makrostrateg fulgte han spesielt med på land som Japan og Kina.

– Japan er 20 år foran oss i denne utviklingen, så vi vet hvordan effektene har utspilt seg der. En større andel eldre arbeidere har blant annet ført til lavere vekst i produktivitet og lønninger. Som et resultat av dette har rentenivået i Japan vært svært lavt i lang tid, poengterer han.

I Norge er forventet levealder 84,5 år for kvinner, og 81 år for menn. De siste 30 årene har forventet levealder for kvinner økt med fem år, og for menn med hele åtte år, ifølge tall fra SSB.

– Vi lever lenger og jobber lenger. Det tar dermed lengre tid før sparingen faller og går over i forbruk. Når du blir pensjonist, er det også slik at de fleste blir mer passive og bruker mindre penger. Etterspørselen faller, og da ønsker også bedriftene å investere mindre, forklarer han.

Høyere etterspørsel etter trygge investeringer

Produktivitetsvekst har tidligere vært et argument for høyere renter. Siden 80-tallet og fram til i dag har produktivitetsveksten falt i de fleste vestlige land. Men kan nye innovasjoner føre til at vi jobber enda mer effektivt i fremtiden?

– Det er det store spørsmålet. Noen mener at vi ikke har noen flere store innovasjoner å gå på, mens andre mener at vi blir mer effektive uten at det fanges opp på målingene. Det er likevel ikke noe tvil om at produktivitetsveksten har vært lav de siste årene, og det gjør også noe med hva som er et naturlig rentenivå, sier Kjennerud.

Han trekker også fram et siste forhold som fører til at investorene er villig til å plassere pengene sine i trygge statspapirer, til tross for at renten er svært lav.

– Helt siden finanskrisen har den generelle usikkerheten i markedet vært høy. Det bidrar også til høyere etterspørsel etter trygge investeringer som statsobligasjoner, sier Ole André Kjennerud.

LAVE RENTER: Kredittstrateg Ole Andre Kjennerud i DNB Markets tror økt sparing og lav vekst i økonomien vil føre til lave renter i lang tid fremover. Her sitter han med datteren Emma (snart 2) på fanget. Foto: Stig B. Fiksdal

Les også