TABU: Psykolog Karen Kollien Nygaard (bildet) erfarer det samme som forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl: At det i Norge er tabu å snakke om lønn og privatøkonomi. Foto: privat

Å argumentere for at du fortjener mer lønn blir sett på som selvhevdelse, og det er ikke akseptert i Norge. I hvert fall ikke hvis du er kvinne. Derfor snakker vi helst ikke om lønn, mener organisasjonspsykolog.

– Selvhevding kaller vi det hvis du prøver å fremme at du har fått til noe, og det gjør du hvis du forhandler om mer lønn. Selvhevdelse er et negativt ladet ord, og spesielt hvis det brukes om kvinner, sier organisasjonspsykolog Karen Kollien Nygaard.

Hun erfarer det samme som forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl: At det i Norge er tabu å snakke om lønn og privatøkonomi. Hun mener at mye av dette har rot i den grunnleggende likhetstankegangen i Norge. Og når det ikke er stuerent å snakke om det positive, så er det heller ikke naturlig å snakke om det som er vanskelig.

Når alle har det bra, blir vi fort skamfulle i det øyeblikket vi trenger hjelp

– Likhet og demokrati er også noe av det som er bra med Norge. Vi ønsker jo å ha det slik. Dette er på en måte slagsiden av det gode. Når alle har det bra, blir vi fort skamfulle i det øyeblikket vi trenger hjelp – eller må be om mer. Mye av det positive med likhet for alle slår noen ganger over i noe negativt, for eksempel at det er tabu å snakke om lønn.

Psykologen trekker frem to hovedårsaker til at det er slik:

  • Janteloven, du skal ikke tro du er noe, den demokratiske likhetstankegangen i Norge
  • Kultur, hva som er feminint og forventet av en kvinne.

– I Norge roser vi helst ikke dem som har fått til noe, de har liksom «vært heldige». Dette lærer vi allerede når vi begynner på skolen. De flinkeste elevene må vente. Og i studietiden. Hvis du er flink og jobber mye ved siden av studiene, så mister du stipendet. Oppsiden ved å jobbe mer eller hardere, er liten.

– Dette veldig typisk norsk. Du skal ikke lengre syd enn til Danmark før dette er annerledes, legger hun til.

Når mediene  begynner å spørre om de er gode nok mødre

Nygaard ser at konsekvensene av ikke å snakke om lønn er at vi ikke får gjort noe med ulikheter som ikke bør være der.

Jeg vil kalle det mobbing

– Å snakke om lønn kan helt sikkert bidra til å dempe lønnsforskjellene. Men kvinner som tar opp dette og kjemper for mer lønn, føler seg ofte skamfulle fordi dette blir sett på som lite kvinnelig. Den typiske norske kvinnen gjør ikke slikt. Det er lettere for kvinner å kjempe for andre enn å kjempe for seg selv. Kvinner er oppdratt til å sette seg selv i annen rekke.

Hun har registrert at profilerte kvinner ofte blir tynt i mediene.

– Du skal være ganske stødig for å tåle dette. Jeg vil kalle det mobbing. Å være kvinne og bruke de maskuline sidene ved seg selv, er ikke stuerent i Norge. Da begynner folk – eller mediene – å lure på om de er gode nok mødre eller om mannen har det bra.

Kvinners bidrag og helse blir ikke tatt hensyn til i den offentlige debatten

Kollien Nygaard mener at det er mange diskusjoner som vi ennå ikke har tatt i Norge – eller i næringslivet – om hva som kan fremme likestilling, for eksempel verdien av kvinners bidrag.

Mange kvinner ofrer seg selv i dette fordi alternativet ikke er til å leve med

– Det skrikes etter to ting, flere barn og økt produktivitet: Flere kvinner må jobbe og gjøre karriere. Men i dette tas det ikke hensyn til kvinners helse. Eller barns helse. Mange kvinner ofrer seg selv i dette fordi alternativet ikke er til å leve med. Som kvinne slåss du mot en kultur, for vi vi mangler fortsatt strukturer for å håndtere dette. Vi som er behandlere, ser dette tydelig. Mange kvinner blir pasienter, men ikke i det offentlige helsevesenet.

Hun mener at det å produsere flere mennesker, altså å få barn, er ikke verdsatt nok i likestillingsarbeidet.

– Kampen står ikke om hvordan dele permisjonen. De er snakk om omsorgsbehov langt utover det. Kvinner prioriterer heller neste generasjon enn å kjempe for bedre lønn og pushe karrieren sin.

Psykologen ser to store arbeidsoppgaver i livet: Jobb og hjem.

Det går bare ikke rundt. Det er som å ha et budsjett som ikke er stort nok

– Mange av dem som prøver å «makse» begge deler, blir pasienter. Disse er de helt vanlige deg og meg, vanlig hardtarbeidende kvinner. Det går bare ikke rundt. Det er som å ha et budsjett som ikke er stort nok. Det er vanlige, stødige folk som knekker, avslutter organisasjonspsykolog Karen Kollien Nygaard.

Les også denne saken:

– Nå må kvinnene ta lønnskampen

Les også