OVERSVØMMELSE: Forrige måned var det store is- og vannmasser i Glomma nord for Hanestad i Rendalen. Dette er et eksempel på fysisk klimarisiko. Illustrasjonsfoto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Sammen med 15 andre banker jobber DNB for å utvikle et verktøy som skal gjøre det enklere å måle klimarisiko i forbindelse med utlån. Nå er den første rapporten klar.

– Klimaendringene er reelle. Nå er det ikke bare fokus på hvordan selskaper påvirker klimaet, men også på hvordan klimaet påvirker selskaper, fastslår konserndirektør for Risikostyring, Ida Lerner, i DNB.

Om verden skal lykkes med å nå klimamålene i Paris-avtalen  og legge om til et lavkarbonsamfunn, vil mange bransjer være nødt til å endre og tilpasse seg en ny hverdag.

Dette har flere næringslivsaktører begynt å ta innover seg. Både investorer og myndigheter ønsker nå mer og bedre innsikt om hvordan klimaendringene vil kunne påvirke ulike bransjer i fremtiden.

– For å vurdere risiko og muligheter, trengs mer informasjon om hvordan klimaendringene utfordrer virksomheten vår, slik at vi kan ta gode beslutninger. Har vi god forståelse, kan DNB og finanssektoren ta en vesentlig rolle i Norges arbeid med å oppnå målene fra Paris-avtalen, forklarer Lerner.

Les også: – Flere finansdirektører bør få opp øynene for det grønne

Første rapport publisert

Dette er bakteppet for DNBs deltakelse i et pilotprosjekt i regi av FNs miljøprogram, UNEP FI. De ti siste månedene har DNB, sammen med 15 andre internasjonale banker, arbeidet for å utvikle et verktøy for fremtidens klimarapportering.

Ida Lerner i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal

Nå er den første rapporten klar. Den tar for seg risiko knyttet til energiomstillingen, og er kalt «Extending the Horizons».

Her presenteres ulike metoder som kan brukes for å vurdere om utlånene fra banker vil kunne rammes av ulike risikoer.

Arbeidsgruppen deler klimarisikoen i to: fysisk risiko i form av ekstremvær, flom og tørke. Og endringsrisiko i form av regulatoriske krav, markedsendringer, teknologi og lignende.

– Denne metodikken handler om å teste vår egen risiko knyttet til klima, og omhandler i første omgang bankenes utlånsvirksomhet. Vi vet at vi låner ut penger til bransjer som er spesielt utsatt når det kommer til klimarelatert risiko, og dette kan få konsekvenser på sikt. DNB må kunne forstå denne risikoen på samme måte som vi måler andre typer risiko, sier Lerner.

Les også: Motestudentene fikk bransjen «i halsen». Nå vil de endre klesindustrien – med logoløs skjorte

DNB skal teste

Metodene er designet for å bygge på bankenes eksisterende ekspertise innen risikovurdering, og skal gjøre det enklere å tilrettelegge vurdering av hvordan risikoeksponering og nye muligheter kan utvikles under ulike klimascenarier i fremtiden.

Selskaper vil kunne analysere risiko og muligheter over et bredt spekter av geografier og sektorer, og få langsiktig innblikk i risiko langt utover bankenes tradisjonelle stress-testing horisont.

I piloten skal DNB teste metoden for energirelaterte næringer. Arbeidsgruppen retter forventninger til DNBs input i disse segmentene.

– Et mål er å gjøre metoden såpass solid og repeterbar at verktøyet kan brukes i DNBs daglige risikostyring, understreker Lerner.

Venter nye klimakrav

UNEP FI piloten er en konkretisering av Task Force on Climate Related Financial Disclosures (TCFD) sin rapport og anbefalinger som ble fremlagt sommeren 2017. TCFD skal gi mer håndfaste retningslinjer for hvordan selskaper rapporterer på klimarisiko.

Foreløpig er anbefalingene frivillige for banker og selskaper å følge. Men en ny rapport skal etter planen publiseres i september i år, og da regner Lerner med at vi vil se flere endringer.

– Den neste rapporten skal tydeliggjøre veien videre. Da forventer vi mer konkrete forventninger til klimarapportering, som sannsynligvis vil føre til regulatoriske krav, sier hun.

UNEP ledes av Erik Solheim, som også har vært sentral i arbeidet med det nye klimaverktøyet.

– Mange av miljøutfordringene verden står overfor i dag, særlig med tanke på klimaendringene, kan spores tilbake til én fundamental rotårsak: kortsiktighet. Finansmarkedene kan være katalysatorer for bærekraft, men da må de tenke mer langsiktig, sier Solheim i en pressemelding.

Og nettopp dette oppfordrer rammeverket fra TCFD til, understreker han.

– Det er en slik endring vi trenger for å oppnå bærekraftig utvikling, sier Solheim.

Les også: Gamle sedler for 2,7 milliarder fortsatt ikke vekslet inn

Norske dykkere fortsetter kampen mot plast i havet. Bidra du også!

Les også