VERDENS KLIMADAG: Med over 1.500 milliarder kroner i utlån og som rådgiver for mange bedrifter og organisasjoner, kan DNB bidra. Vi lever i et skjebnefellesskap med verden rundt oss. Foto: NTB Scanpix

Hva må norske banker gjøre for å bidra til å løse verdens klimautfordringer?, spør Kristin H. Holth og Trine Loe i DNB.

Kommentaren er skrevet av Kristin H. Holth, divisjonsdirektør for Ocean Industries i DNB og Trine Loe, divisjonsdirektør for internasjonale kunder i DNB.

Tirsdag er det Verdens Miljødag. Dagen markerer at vi alle har et ansvar for å gjøre noe med utfordringene. Med over 1.500 milliarder kroner i utlån og som rådgiver for mange bedrifter og organisasjoner, kan DNB bidra. Vi lever i et skjebnefellesskap med verden rundt oss.

Dersom næringslivet nyser, blir DNB forkjølet. For oss gjelder i høyeste grad utsagnet: «No one will succeed in a society that fails».

Nå ser mange til bank og finans for å løse utfordringene. Det er større forventninger til at vi tar ansvar for hva kapitalen er med å finansiere. Det er også en oppvåkning internt i mange banker hvor vi ser at vi kan bidra mer enn hva vi har gjort historisk.

VIL BIDRA: Trine Loe, divisjonsdirektør for internasjonale kunder i DNB og Kristin H. Holth, divisjonsdirektør for Ocean Industries i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal

Eksklusjon av enkeltselskaper

I DNB har fondsforvalterne våre vært først ute. De har lenge operert med eksklusjon av enkeltselskaper. Dette er fortsatt nødvendig for de mest alvorlige bruddene på normer, prinsipper og standarder – og som «ris bak speilet». Likevel: I dag prioriterer DNB først og fremst å bruke vår innflytelse som eier, på vegne av kundene, til å «dytte» virksomheter i riktig retning. Det skjer blant annet gjennom dialog med selskapene og stemmegiving på generalforsamlingen.

Like fullt er den store endringen at vi nå blir mer bevisst påvirkningskraften vi har som långiver. Vi får oftest positiv respons når vi tar opp spørsmål knyttet til samfunnsansvar og bærekraft. Som oss, har kundene en egeninteresse i å redusere sitt miljøavtrykk. Det kan bety kostnadsbesparelser og nye forretningsmuligheter, men også bedret omdømme og økt attraktivitet hos investorer og kreditorer. Samtidig er vi tydelige på hva ikke aksepterer. Dersom vi mener at miljø eller sosiale forhold er kritikkverdige, kan svaret på lånesøknaden bli nei.

Plast er et eksempel. DNB har kommet til at vi ikke ønsker å finansiere plastprodusenter med en stor andel ikke-resirkulerbar plastproduksjon, eller som har stor andel plastprodukter der det finnes gode miljøvennlige substitutter. Vi ønsker heller ikke å finansiere selskaper som først og fremst produserer engangsplast eller plastposer til dagligvarehandelen.

«Vårt mål er ikke å bli kretsmestere i å si nei»

Hva betyr dette i praksis? Som bank kan vi påvirke samfunnsutviklingen gjennom både handling og dialog. I plasteksempelet betyr det at vi må unngå å finansiere nye plastprodusenter innen områdene nevnt over. Men vi skal også gi råd – og stille krav – til eksisterende kunder, slik at de utvikler mer miljøvennlige løsninger og beveger seg i en mer bærekraftig retning. Vårt mål er ikke å bli kretsmestere i å si nei. Vi skal være best i å påvirke og rådgi.

Vi skal være best i å påvirke og rådgi

Uansvarlig skraping av skip på strender i Sør-Asia er et annet eksempel. Dette er en praksis som ofte medfører betydelig miljørisiko og kritikkverdige arbeidsforhold. Vi har inngått et samarbeid med flere europeiske banker for å påvirke shippingbransjen til å ta et større ansvar for hele livssyklusen til skipene. Det inkluderer også hvordan skipene skal resirkuleres etter endt tjeneste.

Vi utfordrer shippingkundene på deres praksis, og inkluderer nye krav i låneavtaler ved nye kunder. Blant annet handler dette om hvordan skipene skal resirkuleres i henhold til internasjonale standarder.

Dette er ikke gjort over natten. Vi må erkjenne at dette er kompliserte tema og at større endringer vil ta tid. Manglende globale reguleringer, økonomisk løfteevne og grønn resirkuleringskapasitet er reelle utfordringer.

En nødvendig grønn omstilling av norsk næringsliv

Men: Vi er i gang, og over tid er vi overbevist om at dette er en oppskrift som virker. Vi ser også at engasjementet fra banker og investorer, som vårt eget Statens Pensjonsfond Utland, bidrar til økt oppmerksomhet og forståelse i shippingbransjen. Både skipsopphugging og andre miljøspørsmål er blitt faste temaer i kundedialogen.

For DNB representerer dette først og fremst en mulighet. Vi tror denne innsatsen vil bidra aktivt til en nødvendig grønn omstilling av norsk næringsliv og «norske» bransjer. Det betyr lavere risiko for oss som bank og rådgiver. Vi frigjør dessuten kapasitet til å finansiere morgendagens vinnere, og bidrar til fortsatt vekst i en verden som forhåpentligvis blir litt bedre.

Dersom vi tar de riktige og bærekraftige valgene, er det bra både for samfunnet, kundene våre og for DNB.

Les også: – Sotrahvalen måtte til for at folk skulle få opp øynene. Det var triggeren

DNB tilbyr Grønt boliglån

Utregning av feriepenger, slik gjør du det

Les også