RENNING: Hovedfunksjonen for en vev er å spenne opp en renning av langsgående tråder og danne skiller, slik at tverrgående innslagstråder kan veves mellom renningstrådene. Frivillig Gunn Henriette Strand har 40 meter hun og de andre kvinnene skal få på plass. Foto: Alf Ove Hansen

Lavterskel-tilbudet får alt fra Statens Vegvesen-sengetøy til penger. Alt som vippses går rett til aktiviteter for brukerne.

– Det er en 40 meter lang renning, så du må ta litt i. Snart er vi ferdige, damer!
– Åh, så bra
– Med del én, ja …

Det er både optimisme og realisme i samtalen mellom Gunn, Bjørg, Bjørg og Mona rundt veven denne mandagen. For det tar faktisk én time og fire personer bare å klargjøre vevens første steg. .

Nøstekrone og kontramars?

Etterpå skal både hovler og vevskjeer til pers. Ukjente ord? For damene i vevstua er også nøstekrone, opphengssnøre, skyttler og til og med kontramars hverdagskost (her finner du en forklaring på noen av ordene). Flere har nemlig gått husflidskole, eller har vokst opp med en mor som vevde. Nå får de nytte av kunnskapen og sosialt samvær i regi av Møteplassen.

Flere sliter med psykiatri eller rus

– Jeg har vært her noen ganger nå. Det er så fint å ha noe å gå til. Det er også flott å være med andre, sier Tine.

Hun er allerede i gang med å lage en gulvmatte på en av de andre fem vevene. Den blir blå og hvit, og snart en 1,5 meter matte ferdig. Målet er uansett ikke å bli fort ferdig. Det er den sosiale biten som er viktig. Møteplassen er et tiltak i regi av stiftelsen Betania i Alta, som også har et samarbeid med Alta kommune.

ARV: Tine er vokst opp med en mor som vevde. Nå er det hun som fører kunnskapen videre, og hun trives med tilbudet. – Det er så fint å ha noe å gå til! Foto: Alf Ove Hansen

Ingen ekskluderes

– Vi er et sted for alle. Vi har folk som besøker oss fordi de vil treffe andre, og noen har gjerne ikke et annet sosiale nettverk enn nettopp Møteplassen. Det er også brukere som sliter med psykiatri eller rus, noen ganger begge deler. Fremover skal vi også ha hentetjeneste til andre kommunale boliger på formiddagene, slik at flere vil kunne delta i fellesskap og aktiviteter, sier daglig leder Heidi Tangstad i Stiftelsen Betania.

Deres visjon er at Møteplassen skal bli et mestringshus

Mestring og aktivitet er sentrale stikkord. Samarbeid med andre lavterskel-aktører er også på gang. Brukere som ønsker det, skal få ansvar for konkrete oppgaver knyttet til kafe og aktiviteter. Betanias visjon er at Møteplassen skal bli et mestringshus.

PAUSEPRAT: Den sosiale biten er like viktig for vevstuas brukere som mattene de tryller frem. Denne dagen skjenker Møteplassens koordinator Bjørg Lien kaffe til Mona (t.v), Bjørg og Tine. Frivillig Gunn Henriette Strand (t.h) har tatt med hjemmebakte småkaker. Foto: Alf Ove Hansen

Hvitt sengetøy? Ja takk!

Mye skjer allerede i dag. Møteplassen har nylig fått Vipps. Alle pengene som kommer inn hit, går rett til tiltak for brukerne. Ingenting går til drift hos Betania. De får penger fra både private og næringsliv, som DNB i Alta. Nylig fikk de også støtte fra en anonym giver som ga penger som kun skulle brukes til turutstyr.

Vi setter stor pris på at næringslivet tar samfunnsansvar

– Turene er et viktig element i tilbudet, og onsdager er faste turdager. Pengene vi får, gjør at det blir det flere turer og mange gode naturopplevelser som fremmer helse og gir hverdagen innhold. Vi setter stor pris på at næringslivet tar samfunnsansvar, sier Heidi Tangstad.

Mennene både vever og bidrar de også

Vevegjengen har tatt seg en pause; én times hardt arbeid før en får begynne på det morsomme. I dag er det bare kvinner her, men mennene både vever og bidrar de også.

– Vi har hatt én mann som har vevd endel, og ellers kommer det mange innom og klipper mattefiller, forteller Mona, og forsyner seg av kaffe og en kjeks.

– Mange gir oss både sengetøy og slitte klær, så det har vi ingen mangel på. Det beste vi får er hvitt sengetøy, det er bare å rive opp, sier Gunn Henriette Strand, som er pensjonist og frivillig nå – men har jobbet på Betania siden 1993.

Når gulvmattene kom tilbake, var det om å gjøre og finne igjen klærne sine: «Se, der er kjolen min»!

Hun synes det er ekstra artig at arbeidet på de 40 år gamle vevene fremdeles har sin misjon, og håper tilbudet vil fortsette. Det bringer også frem gamle minner hos henne selv.

– Som barn var det alltid artig når mamma sendte filler til vevstua. Når gulvmattene kom tilbake, var det om å gjøre og finne igjen klærne sine: «Se, der er kjolen min»!, sier Gunn og ler godt.

EM VEVER: Aktivitet og mestring er to av Møteplassens viktigste ledetråder. Vevstua huser fem vever, og har åpent hver mandag i tre timer. Foto: Alf Ove Hansen

Å være stille sammen

Vi forlater gjengen som ennå har noen timer igjen, og tar turen til et annet bygg på Betania-eiendommen, som er rett utenfor sentrum. Miljøarbeider Freddy Ludvik Larsen viser en ny besøkende rundt.

– I løpet av en dag er det rundt 30 innom. Noen leser, andre ser en film mens flere bruker pc-en, vasker klær eller spiller biljard. Ikke alle ønsker å prate. For noen er det like verdifullt at noen sitter sammen med dem, enten en leser en avis eller bare tar en kaffe.

Å ha psykiske problemer er fremdeles tabu

Freddy Ludvik Larsen tar farvel med mannen som var her for første gang. Han hadde akkurat flyttet tilbake til byen, og lurte litt på hva Møteplassen var for noe. Selv om dette er et lavterskeltilbud, kan terskelen for å komme hit være høy.

– Å ha psykiske problemer er for eksempel fremdeles tabu. Det er ennå ikke på linje med å knekke en fot. Alle har en psykisk helse, og den svinger. Av og til er vi sterke mentalt, andre ganger svake. Det er synd vi er så dårlige til å snakke om det.

SJENERØSE GIVERE: Møteplassen får mange gaver, både penger og praktiske saker. Sengetøyet fra Statens Vegvesen er Gunn Henriette Strand strålende fornøyd med, for det klippes til fine mattefiller. – Det beste vi får er hvitt sengetøy, det er bare å rive opp! Foto: Alf Ove Hansen

Mange er alene

Larsen understreker at Møteplassen er for alle. Du trenger ikke ha store utfordringer for å komme hit. Det kan være så enkelt at du ikke har et nettverk, eller at du har lyst til å utvide det du har.

Mange er ikke direkte ensomme, men kanskje alene i hverdagen

– Personlig tror jeg at behovet er mye større enn det vi ser her. Alta skiller seg ut i Finnmark, fordi det er en by med mange tilflyttere. Mange er ikke direkte ensomme, men kanskje alene i hverdagen og kan ha stort utbytte av å ha et miljø rundt seg. Jeg anbefaler at folk som har lyst og er nysgjerrig, stikker innom. Det er helt uforpliktende, kaffen er gratis og du kan gå etter to minutter.

Klokken nærmer seg 13. En har slått på TV og digger Jethro Tull, mens han forteller om gamle dager. Rundt kjøkkenbordet har flere allerede samlet seg. Mange får sitt eneste daglige næringsrike måltid her når Møteplassen i ukedagene serverer middag. Du kan kjøpe et matkort, ellers så koster det 55 kroner.

SVART GULL: En kopp kaffe er ofte starten på en god prat. Miljøarbeideren Freddy Ludvik Larsen og Møteplassens koordinator Bjørg Lien sørger for at kanna alltid er full. Foto: Alf Ove Hansen

Varmende gave

På veggen henger en liste med ukens tur. Her skriver de som ønsker det seg på. Neste mulighet er utflukt til en gapahuk en liten kjøretur unna i senterets minibuss. Gaven fra den anonyme giveren som ga penger til turutstyr, har bokstavelig talt varmet Møteplassen. Det ble nemlig kjøpt inn flere varmedresser, så nå er det bare å planlegge turer uansett temperatur.

– Brukerne har allmøter, og bestemmer selv hvor ferden går. Turene er populære og kan være alt fra fisketurer til enkle gåturer sammen. Praten rundt et leirbål eller ved et fiskevann kan ofte bli litt annerledes. Det viktigste er at vi gjør noe sammen, sier Freddy Ludvik Larsen.

FORLOREN HARE: Dagens rett? Forloren hare til 55 kroner. Maten kommer fra kjøkkenet til et av stiftelsens sykehjem rett ved. Foto: Alf Ove Hansen

Les også