Halvt danske, halvt trønderske og frivillig barnløse Helle Øder Valebrokk er en av Norges mest profilerte matbloggere med HellesKitchen, og har to bøker på samvittigheten: en om gatemat fra Hawaii og en selvpublisert bok som på en måte var starten på det hele, beskjedent titulert Verdens beste kokebok.

Valebrokk (ja, hun har giftet seg inn i dén Valerbrokk-slekten) sa opp en – den gang  – trygg jobb i media for å satse på frilanstilværelsen som matblogger, og er nå så heldig å kunne være en såkalt gastronaut som «reiser i mat» verden over.

DNB Nyheter vil gjerne lære litt mer om hva slags forhold matbloggere har til matbudsjett, matforbruk og matsvinn. Sånne ting. Eller er bare livene deres en evig runddans med gratis produkter og restaurantbesøk man slipper å betale for?

Hvorfor en matblogger ikke bør være en anmelder

Hvordan er det egentlig, Helle: Dere matbloggere får vel en haug med gratis mat på døra som dere skriver rosende om, ikke sant?

– Nei, det gjør vi ikke hvis ikke vi takker ja til det. Jeg jobber kommersielt med noen aktører og da mottar jeg prøver for å teste produktene – før jeg vurderer om jeg vil jobbe med dem eller ikke.

Greit, men når du går og spiser på restaurant får du vel all maten gratis mot positiv omtale?

– Nei, det stemmer ikke. Mange gjør det, men jeg takker alltid nei til slike invitasjoner. Jeg synes ikke det er riktig måte å vurdere et spisested på.

Jeg hisser meg ekstremt opp av slikt syn på pengebruk

Helle forteller at hun av og til skriver om matopplevelser hun har hatt på steder hun har betalt for selv.

– Det kan like gjerne være positive som negative opplevelser. Problemet med at noen prøver å være anmeldere og gjør dette mot å få måltid og drikke gratis, er at den bloggeren alltid vil få særbehandling. Det fordi restauranten ser på muligheten til å bruke blogginnlegget som reklame for god anmeldelse i sosiale medier. Det er feil. Det er kjøpt og betalt og dermed ikke reelt for kunden som kommer etterpå og skal betale for måltidet, og som kanskje ikke får samme mat eller service.

«Å spise godt blir sett på som tull og luksus?»

Ok, da har vi avlivet noen myter, Helle. Har du du og din bedre halvdel Erik Valebrokk et typisk familiematbudsjett dere setter opp selv om dere bare er to?

– Erik og jeg har egentlig ikke noe budsjett vi går etter, men vi bruker mye penger på matinnkjøp. Vi handler cirka hver dag. Slik sparer vi penger ved ikke å kaste mat. Dessuten kjøper vi sesongbetont – noe som også er freshere og rimeligere.

Men ordentlig mat har vi liksom ikke råd til?

Som seriøs matblogger er du opptatt av å bruke gode råvarer, men det koster ofte skjorta. Klarer man i det hele tatt å ha et matbudsjett når man bare skal ha det beste av råvarene som finnes på markedet?

– For å begynne i riktig ende: Folk flest unner seg ny tv når en ny modell kommer på markedet. Bilen byttes også ofte ut i ny modell. Vi er ikke gjerrige på penger når det kommer til egenpleie som frisør, negledesign og vippeextension. Men ordentlig mat har vi liksom ikke råd til? Å spise godt blir sett på som tull og luksus? Jeg hisser meg ekstremt opp av slikt syn på pengebruk.

Valebrokk sier at i land med mye dårligere økonomi bruker fremdeles befolkningen størsteparten av inntekten sin på å spise godt. De går på markedene og kjøper friske grønnsaker. De går til slakteren for kjøtt og til fiskehandleren for fersk fisk. Det burde da være slik i Norge også, mener den engasjerte matbloggeren. 

Nordmenn er blant klimaverstingene fordi vi blant annet spiser for mye kjøtt

La grønnsakene ligge i midten og kjøttet være tilbehør

REISENDE I MAT: Helle Valebrokk reiser verden rundt for å oppleve nye smaker. Her fra La Rioja Foto: Privat.

La grønnsakene ligge i midten

Matbloggeren sier hun ikke skjønner hvorfor mat ikke blir prioritert i langt større grad i budsjettene til nordmenn.

– Men det er mer enn dette som er galt, etter min mening. Vi har en illusjon om at man må ha minst 200 gram kjøtt per person for å bli mett. Vi ser på grønnsaker som noe som ligger på siden av tallerkenen. Dette blir dyrt. En måte å spare penger på er å snu om på ingrediensene. La grønnsakene ligge i midten og kjøttet være tilbehør. Du blir mett hvis du har den rette kombinasjonen av ingredienser på tallerkenen.

Vi handler for mye mat og vi handler for sjelden

Helle sier at hun og ektemannen aldri spiser 200 gram kjøtt hver.

– Har vi kjøpt et godt kjøttstykke fra slakteren lager vi noe godt av det med spennende tilbehør. Kjøttet griller vi eller steker og skjærer det i tynne skiver slik at det ser ut som om det er mer enn det faktisk er. Med godt tilbehør blir vi alltid mette – og det med cirka 100 gram kjøtt hver.

Hvilke matprodukter synes du det er naturlig å spare penger på?

– Mat i Norge er ikke dyrt. Det er bare noe folk mener. Sammenlign med andre steder i Europa, så vil du se. Men sammenlikner vi drittprodukter kan det godt være at Norge er dyrere enn Tyskland og Svinesund. Jeg snakker om kvalitetsvarer.

Folk må begynne å lære seg å lage mat og bruke mer tid på matlagingen

HJEMME BEST: Helle Valebrokk hjemme på kjøkkenet på Frogner i Oslo. Foto: Provat

Nordmenn må tørre å spise andre deler

Helle Valebrokk er opptatt av gode sparetips som går på matsvinn og det hun selv mener fører til bedre matopplevelser:

– Vi må begynne å spise andre stykningsdeler av dyrene enn filetene. Folk må begynne å lære seg å lage mat og bruke mer tid på matlagingen. Langkokte gryter med bibringe eller høyrygg vil gi deg en matopplevelse som er verdt tiden du har brukt på å lage den. Jeg lover.

Det fører til matsvinn og overspising

Skikkelige råvarer koster jo ofte mye penger, når er det egentlig lov å kjøpe billig?

– Løsningen er ikke Svinesund. Folk handler for mye mat når de reiser over grensen. Det fører til matsvinn og overspising. Handler du i sesong vil du oppleve at råvarene er friskere og billigere. Da må du handle så du har noen dager.

Nordmenn får ofte kritikk for å kaste for mye mat. Hva er de vi typisk gjør feil? Hva kunne vi lett gjort med maten vi kastet?

– Vi handler for mye mat og vi handler for sjelden. Handler du for hele uka kan du banne på at mye må kastes. Vi er også for bortskjemte når det kommer til å avgjøre om maten er fresh eller ikke. Vi har glemt å bruke nesa og lukte oss frem til om ting er bra eller ikke. Datostempling sier ikke noe. Oppbevaring av råvarer er også en viktig ting å lære seg for å unngå matsvinn. Maten som vi kaster kan man lage supper av, eller gryter med grønnsaker og kjøttretter. Hva skjedde med den gode, gamle lapskausen? Den er jo kroneksempelet på den beste måten å bruke rester på.

Til slutt, Helle: Dere er frivillig barnløse, hvor ofte går dere på restaurant?

– Jeg og mannen min reiser mye i jobb og derfor vil vi gjerne lage og spise hjemme når vi endelig er i byen. Vi går veldig sjelden på restaurant i Oslo. Hvis vi gjør det er det gjerne i nabolaget på Frogner. Noe enkelt.

EN GOD NUMMER TO: En selfie Helle har tatt sammen med de tre brødrene Joan, Jordi og Josep Roca fra El Celler de Can Roca, som for tiden logger på 2. plass på listen over de beste restaurantene i verden. Foto: Privat

Les også