KREVER HANDLING: DNB-direktør Kristin Holth understreker at det har vært nok prat om endringene som må komme. Nå må det skje. Foto: Kilian Munch

Manetens møte med plastpartikler og mineralfangst på havbunnen kan bli de nye havnæringene. Norge forbereder seg på fremtiden. (*)

– Det er tid for lederskap, tid for handling. Det er tid for en ny generasjon og nye løsninger.

DNBs Ocean-direktør Kristin Holth er tydelig engasjert. Foran henne i salen sitter over 600 ivrige konferansedeltagere. Det er langt mellom grå bransjetravere fra tradisjonelle maritime næringer. Forsamlingen preges av en kombinasjon av de unge og en rekke fremtredende næringslivstopper. Felles for dem er en sult og tiltrekning av mulighetene som finnes i havet.

På scenen står representanter for en rekke «nye» selskaper – nyopprettede avdelinger eller datterselskaper som rommer mer enn en av de klassiske havnæringene shipping energi og sjømat – Sintef Ocean, Rev Ocean, Katapult Ocean, NTNU Ocean – og DNB Ocean.

Les mer om Havet her

På dypt vann

I Operaens vestibyle presenteres spydspisser i utviklingen av havnæringene.

– Dypvannsområdene er som et åpent vindu mot Norges mineralformue. Den må både utforskes og vurderes, sier Cyril Juliani.

Han representerer en av fem fremtidsnæringer som NTNU Ocean viste frem i aulaen. Juliani representerer en av flere faggrupper som sammen ser på gruvedrift, inkludert en filosof som vurderer de etiske sidene av en eventuell ny næring. For selv om det er lett å se dollartegnene blinke når man snakker om gruvedriften, er det først behov for regelverk.

– I min doktoravhandling ser jeg på hvilke verdier som er i spill, og hvordan vi skal tenke verdier opp mot hverandre når vi skal ta beslutninger og utforme retningslinjer for mineralutvikling på havbunnen, sier Espen Dyrnes Stabell.

Bærekraftig hav i fokus under FN-uka

VR simulerer et fiskeoppdrettsanlegg

– Det er ikke bare økonomiske verdier som er relevante når man vurderer mineralutvikling. Det mye liv på havbunnen, og dette kan ha forskningsverdi, miljøene og artene kan ha estetisk verdi og sist men ikke minst, moralsk verdi og forpliktelse, utdyper han.

Lenger bort i den spektakulære Opera-vestibylen sto det stadig nye konferansedeltagere med VR-briller. Bak den nye teknologien skjuler det seg et svært målrettet prosjekt.

– Jeg viste frem en demo som simulerer et fiskeoppdrettsanlegg og der man kan gjøre arbeidsoppgaver relatert til anlegget som filetering, sortering og pakking av fisk. Målet er å informere unge jobbsøkere og gi dem en smak av arbeidet før de går ut i praksis eller velger seg en jobb, sier Carlo Morte.

Attraktivt marked

Norske forskningsmiljøer er ikke alene om å se mulighetene i havrommet, men de store norske kunnskapsmiljøene tiltrekker seg oppstartsselskaper og ideer fra andre land. Med institusjoner som NTNU, Sintef, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, DNVgl, forskning og kunnskap fra olje- og gassnæringen og næringsklynger både på energi, teknologi og havnæringer, har vi mye å tilby gründere som vil teste ut potensialet i sin ide.

ENGASJERT: Maren Hjorth Bauer i Katapult i samtale med Havet-konferansier Stephen Sackur fra Hardtalk på BBC. Foto: Kilian Munch

Maren Hjorth Bauer startet opp Katapult Ocean i vår. Så langt har initiativet fått inn over 500 søknader fra havrelatert, ny virksomhet i 55 ulike land. Det de ber om er en plass i et akselerator-program i Norge.

– Mitt fokus er de enorme forretningsmulighetene som finnes i havrommet, sier hun.

Tre selskaper som representerer de nye havnæringene og har vunnet frem i pitchekonkurranser i regi av DNB Nxt ble også presentert på Havet-konferansen.

Kristin Holth i DNB understreker at kunnskapen fra de tre store havnæringene må kombineres med en gjennomgående og sterk fokus på bærekraft.

– Du vil ikke overleve om du ikke tar dette på alvor, sier hun.

(*) Denne er artikkelen er skrevet av DNX’ sine innholdsprodusenter.

Les også