LAR DU KREDITTKORTENE DINE GÅ VARME? Til sommeren kommer gjeldsportalen i drift, og da vil både du og bankene kunne få full oversikt hvor mye forbruksgjeld du har og hvor mye du totalt sett har mulighet til å handle for på kreditt. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

 

Alle finansforetakene i Norge er fra 1. juli pålagt å rapportere inn kundenes forbrukslån og kredittkortgjeld til alle gjeldsinformassjonsforetak. Finansnæringens gjeldsportal Norsk Gjeldsinformasjon AS er blant foretakene som vil tilby oversikt over privatpersoners forbruksgjeld.

Dermed vil alle finansforetakene endelig også kunne innhente informasjon om personkunders samlede forbruksgjeld samt samlet kredittramme. Privatpersoner vil kunne hente ut tilsvarende oversikt på seg selv. Hensikten er at banker og andre långivere skal få et bedre grunnlag for å vurdere lånesøknader.

Noe de har savnet lenge

Daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen (bildet), presiserer at norskgjeld.no – som nettsiden deres heter – er en spørreportal og ikke et tradisjonelt register:

– Dette innebærer at vi henter gjeldsinformasjon i sanntid fra finansforetakene. Vi har gjort tilpasninger som gjør at vi også kan formidle svar hvis et finansforetak har midlertidige driftsproblemer. På den måten sikrer vi at finansforetakene og forbrukere til enhver tid vil få svar fra alle finansforetakene som er koblet til løsningen, forklarer han.

Datatilsynet har gitt uttrykk for at finansnæringens løsning er god, også ut fra personvernhensyn.

Gjeldsinformasjonsforetakene vil gi bankene og andre långivere noe de har savnet lenge, en totaloversikt over privatpersoners gjeld. Manglende oversikt har til nå resultert i at noen privatpersoner har fått tatt opp mer lån enn de klarer å betale tilbake. Dette vil bli vanskeligere når långiverne omsider kan innhente en oversikt over lånesøkernes samlete forbruksgjeld. Studielån, boliglån, billån, bidragsgjeld og skattegjeld skal foreløpig ikke rapporteres inn og vil derfor ikke inngå i oversikten ennå.

– Långiverne får uansett et bedre grunnlag enn de har i dag til å kunne innvilge eller avslå lånesøknader. Det blir for eksempel tilnærmet umulig å bruke forbrukslån som egenkapital, slik noen hittil har gjort, sier Karstensen.

Din samlede ramme for forbrukskreditt kan påvirke hvor mye boliglån du får

Han ser fram til å tilby gjeldsinformasjon fra 1. juli og synes at ikke bare långivere, men også mange privatpersoner vil få glede av gjeldsportalen.

– Det er i dag vanlig for norske forbrukere å ha både kjøpskreditt og mange kredittkort. I tillegg til det vanlige kredittkortet har mange også kredittkort fra flyselskap, matbutikker, oljeselskaper/bensinstasjoner og andre, sier han.

Noen tror at det holder å klippe i stykker kortet hvis du ikke vil bruke det mer

Karstensen presiserer at det er folks totale kredittramme som er interessant for långiverne, ikke saldoen.

– Dette er en normal misforståelse. Bankene ser ikke bare på hvor mye du faktisk har i forbruksgjeld, men også på den samlete kredittrammen din. Har du flere kredittkort og kanskje anledning til å trekke til sammen 300.000 kroner eller mer, kan det fort bidra til at du får nei på en søknad om boliglån – selv om du ikke har en eneste krone utestående på kredittkortet ditt, forklarer han og legger til:

– Noen tror at det holder å klippe i stykker kortet hvis du ikke vil bruke det mer. Men klippingen fjerner ikke kredittrammen. Vil du bli kvitt kredittrammen, så må du kontakte den enkelte kortutstederen og si opp kortet.

Tre har fått konsesjon

De andre gjeldsinformasjonsforetakene som har  fått konsesjon i tillegg til Norsk Gjeldsinformasjon, er Evrys gjeldsregisteret.no og Experian Gjeldsregister AS. Les disse sakene for å få vite mer om gjeldsinformasjonsforetakene og hva forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener at de kan bidra til:

– Gjeldsportalen et stort framskritt

Tror gjeldsportalen vil bidra til at færre havner i luksusfellen

Les også