STOR SAMLET KREDITTRAMME? Gjeldsportalen er åpnet for søk. Både du, banker og andre finansinstitusjoner kan hente ut oversikt hvor mye forbruksgjeld du har og hvor mye du totalt sett har mulighet til å handle for på kreditt. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

 

Alle finansforetakene i Norge er fra 1. juli pålagt å rapportere inn kundenes totale ramme for forbruks- og kredittkortgjeld til alle gjeldsinformassjonsforetak. Finansnæringens gjeldsportal Norsk Gjeldsinformasjon AS er i ferd med å ta imot data og vil kunne tilby finansforetak og privatpersoner full oversikt i løpet av sommeren. Portalen er allerede åpnet for søk.

I arbeidet med å samle inn og tilgjengeliggjøre informasjon har både leverandører og mottakere et stort og viktig ansvar for å ivareta personvern og påse at data ikke kommer på avveier og at informasjonen presenteres i henhold til lovverket. Norsk Gjeldsinformasjon vil sikre at dette funger før portalen kan tilby oversikt over personers forbruksgjeld og kredittramme.

Portalen er imidlertid allerede åpnet for søk: norskgjeld.no

– Vi vil inkludere stadig flere leveringspliktige finansforetak så raskt som mulig etter at vi har gjennomført nødvendige testfaser. Vi regner med å kunne tilby en tilnærmet komplett oversikt i løpet av sommeren, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen.

Dermed skal alle  finansforetakene kunne innhente informasjon om personkunders samlede ramme for forbruks- og kredittkortgjeld fra portalen, og privatpersoner skal kunne hente ut tilsvarende oversikt på seg selv. Hovedhensikten er at banker og andre långivere skal få et bedre grunnlag for å vurdere lånesøknader.

Noe de har savnet lenge

Svein Ove Karstensen (bildet), presiserer at norskgjeld.no – som nettsiden deres heter – er en spørreportal og ikke et tradisjonelt register:

– Dette innebærer at vi henter gjeldsinformasjon i sanntid fra finansforetakene. Vi har gjort tilpasninger som gjør at vi også kan formidle svar hvis et finansforetak har midlertidige driftsproblemer. På den måten sikrer vi at finansforetakene og forbrukere til enhver tid vil få svar fra alle finansforetakene som er koblet til løsningen, forklarer han.

Datatilsynet har gitt uttrykk for at finansnæringens løsning er god, også ut fra personvernhensyn.

Gjeldsinformasjonsforetakene vil gi bankene og andre långivere noe de har savnet lenge, en totaloversikt over privatpersoners gjeld. Manglende oversikt har til nå resultert i at noen privatpersoner har fått tatt opp mer lån enn de klarer å betale tilbake. Dette vil bli vanskeligere når långiverne omsider kan innhente en oversikt over lånesøkernes samlede forbruksgjeld. Studielån, boliglån, billån, bidragsgjeld og skattegjeld skal foreløpig ikke rapporteres inn og vil derfor ikke inngå i oversikten ennå.

– Långiverne får uansett et bedre grunnlag enn de har i dag til å kunne innvilge eller avslå lånesøknader. Det blir for eksempel tilnærmet umulig å bruke forbrukslån som egenkapital, slik noen hittil har gjort, sier Karstensen.

Din samlede ramme for forbrukskreditt kan påvirke hvor mye boliglån du får

Han ser fram til å tilby gjeldsinformasjon fra 1. juli og synes at ikke bare långivere, men også mange privatpersoner vil få glede av gjeldsportalen.

– Det er i dag vanlig for norske forbrukere å ha både kjøpskreditt og mange kredittkort. I tillegg til det vanlige kredittkortet har mange også kredittkort fra flyselskap, matbutikker, oljeselskaper/bensinstasjoner og andre, sier han.

Noen tror at det holder å klippe i stykker kortet hvis du ikke vil bruke det mer

Karstensen presiserer at det er folks totale kredittramme som er interessant for långiverne, ikke saldoen.

– Dette er en normal misforståelse. Bankene ser ikke bare på hvor mye du faktisk har i forbruksgjeld, men også på den samlete kredittrammen din. Har du flere kredittkort og kanskje anledning til å trekke til sammen 300.000 kroner eller mer, kan det fort bidra til at du får nei på en søknad om boliglån – selv om du ikke har en eneste krone utestående på kredittkortet ditt, forklarer han og legger til:

– Noen tror at det holder å klippe i stykker kortet hvis du ikke vil bruke det mer. Men klippingen fjerner ikke kredittrammen. Vil du bli kvitt kredittrammen, så må du kontakte den enkelte kortutstederen og si opp kortet.

Tre har fått konsesjon

De andre gjeldsinformasjonsforetakene som har  fått konsesjon i tillegg til Norsk Gjeldsinformasjon, er Evrys gjeldsregisteret.com og Experian Gjeldsregister AS. Evrys Gjeldsregisteret.com er allerede klar til å levere. Les disse sakene for å få vite mer om gjeldsinformasjonsforetakene og hva forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener at de kan bidra til:

– Gjeldsportalen et stort framskritt

Tror gjeldsportalen vil bidra til at færre havner i luksusfellen

Les også