POSITIV: – Gjeldsportalen vil bidra til at folk ikke får tatt opp mer gjeld enn de klarer å betjene, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal

Gjeldsportalen har fått både ris og ros i mediene de siste dagene. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har vært tydelig positiv. Hun mener at den vil bidra til at færre havner i luksusfellen.

Gjeldsportalen, eller Norsk Gjeldsinformasjon AS som den heter, er banknæringens egen gjeldsportal. Den vil gi banker og andre kredittgivere en oversikt over folks forbruksgjeld, men foreløpig ikke samlet gjeld. Både forbrukermyndighetene og flere har de siste dagene uttrykt skepsis til at den ikke gir oversikt over alle typer lån.

Ikke alle forteller hele sannheten

Sandmæl mener portalen uansett vil være et stort fremskritt fordi banker og andre kredittytere hittil ikke har hatt mulighet til å se hvor mye usikret gjeld lånesøkere har totalt sett. Informasjon om forbrukslån eller usikret gjeld hos andre finansinstitusjoner, har vært basert på lånesøkerens egne opplysninger.

– Hittil har nok en del unnlatt å fortelle hele sannheten. Noen har derfor fått tatt opp mer gjeld enn de egentlig burde ha, erfarer Sandmæl.

– Og nå som rentenivået i Norge antas å være på vei opp, er det spesielt viktig at folk ikke får tatt opp mer gjeld enn de klarer å betjene, mener hun.

EN GOD START: Divisjonsdirektør i DNB og styremedlem i Norsk Gjeldsinformasjon, Maria Ervik Løvold, tror at gjeldsportalen etter hvert kan omfatte alle typer lån. Foto: Stig B. Fiksdal

Enig med Sandmæl, men håper på en utvidelse

Maria Ervik Løvold, divisjonsdirektør for Produkt i DNB og styremedlem i Norsk Gjeldsinformasjon, er enig med Sandmæl. Hun håper imidlertid portalen etter hvert også skal omfatte pantesikret gjeld og offentlig gjeld.

Det vil gagne både banken og kundene

– Gjeldsportalen som kommer i drift før sommeren, er imidlertid en god start. Den vil gjøre det mulig å innhente full oversikt over kundenes forbruksgjeld slik at vi får et riktigere og bedre beslutningsgrunnlag når vi skal vurdere lånesøknader. Vi kan dermed i større grad unngå å gi lån på feil grunnlag, og det vil gagne både banken og kundene. Ingen er tjent med at lån ender i mislighold, sier hun.

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt banknæringen ved Finans Norge tillatelse til å starte opp gjeldsinformasjonstjenesten gjennom Norsk Gjeldsinformasjon AS. Bakgrunnen er at privatpersoner i dag kan få tatt opp mer lån enn de klarer å betale tilbake. Det er først og fremst store og dyre forbrukslån som i dag skaper gjeldsproblemer i norske husholdninger.

Nybrottsarbeid

– Utvikling av gjeldsportalen har vært nybrottsarbeid og er et stort steg i riktig retning, sier Løvold. Hvis gjeldsinformasjonsordningen blir en suksess mener hun at det er gode muligheter for at departementet vil gi tillatelse til å utvide tjenesten til å omfatte alle typer gjeld.

Løvold viser til at departementet har tatt høyde for dette i forarbeidene til loven. Der står det at det kan være aktuelt å utvide gjeldsinformasjonsordningen til pantesikrede kreditter når man har høstet erfaringer med ordningen. Det er også tatt inn en hjemmel om dette slik at det ikke blir nødvendig å endre loven når og hvis portalen skal utvides til å omfatte alle typer gjeld.

Flere har fått tillatelse til å gi gjeldsopplysninger

Norsk Gjeldsinformasjon er ikke den eneste gjeldsinformasjonstjenesten som kommer. Regjeringen synes det er positivt med konkurranse også på dette området. Så langt har følgende tre selskaper fått tillatelse til å gi gjeldsopplysninger:

• Norsk Gjeldsinformasjon AS (som banknæringen ved Finans Norge står bak)
• Gjeldsregisteret AS (Som Evry står bak)
• Experian Gjeldsregister AS

En spørreportal, ikke et register

Norsk gjeldsinformasjon er ikke et register, men en spørreportal (ikke ulikt Norsk Pensjon). Det innebærer at informasjon ikke lagres hos Norsk gjeldsinformasjon AS. Det betyr at bankene må levere gjeldsinformasjon til portalen og tilsvarende hente informasjon ut i sanntid. Denne informasjonen gir et øyeblikksbilde og lagres ikke i noen database, men slettes umiddelbart etterpå.

– Dette er en viktig forskjell. Datatilsynet har gitt tydelig uttrykk for at de synes banknæringens løsning, Norsk Gjeldsinformasjon, er å foretrekke ut fra personvernhensyn, opplyser Løvold.

Les også disse sakene:

På nrk.no:
Har brukt fem år på Gjeldsregisteret: – Det blir ikke godt nok

På DNB Nyheter:
Tror gjeldsportalen vil bidra til at færre havner i luksusfellen

Les også