ØKENDE PROBLEM: «På samme måte som «fake news» er et problem for demokratiet er falske annonser med misbruk av kjendiser et problem for økonomisk trygghet. Mange lures til å investere og taper alle pengene sine», skriver DNBs svindel- og bedrageriekspert Terje Fjeldvær i denne kommentaren. Foto: Stig B. Fiksdal

Kommentar: Falske annonser med kjente og ukjente spres på Facebook.

Det er menneskelig å søke informasjon som underbygger egne antakelser, mistanker eller meninger vi allerede har. Men hva gjør vi når disse antakelsene bygger på informasjon kriminelle serverer oss i hensikt å stjele alle pengene våre?

På samme måte som «fake news» er et problem for demokratiet er falske annonser med misbruk av kjendiser et problem for økonomisk trygghet. Mange lures til å investere og taper alle pengene sine.

«Jeg forstår ikke at Facebook lar dette fortsette»

Den siste tiden har vi sett en stor økning i antall falske annonser hvor kjente nordmenn gir fra seg sine «hemmeligheter» om hvordan de har investert for å bli rike. Stein Erik Hagen, Fredrik Skavlan og Vår Staude har alle blitt «sitert» på hvor fantastiske investeringer de har gjort og hvordan leserne selv kan tjene mye penger. I en VG-artikkel 21.09.19 uttalte Stein Erik Hagen: «Jeg forstår ikke at Facebook lar dette fortsette». I Dagbladet kunne vi samme dag lese om Ole Gunnar Solskjær som er blitt misbrukt av svindlere. Advokatene reagerer på misbruk av merkevaren Solskjær, og kaller bruken av navn og bilder både «ulovlig» og «lovstridig».

Mange unge nordmenn bruker sosiale medier, gjerne Snapchat, som sin primære kilde for nyheter. Basert på endringer i de kriminelles mønstre ser vi nå at stadig yngre kunder blir forsøkt lurt. Hva er vel da bedre enn å bruke en influenser de unge ser opp til? Siste tilskudd i rekken av kjendiser som er misbrukt er Sophie Elise.

Hvilket ansvar ligger på plattformene som bidrar til å spre falske annonser og artikler som påvirker folk til å ta valg som gjør at de taper pengene sine?

Plattformen er falsk og de kriminelle tar pengene

Økningen i investeringsbedrageri på falske aksjehandelssider på nett har skutt i været. I DNB håndterer vi hver måned mer enn 100 kunder som er ofre for slike bedragerier. Kundene lures til en falsk handel, og til å tro de investerer på ekte, men plattformen er falsk og de kriminelle tar pengene. Ofte er det snakk om handel med kryptovaluta eller CFD (Contract for difference). CFD er et avansert produkt som krever inngående kjennskap. Finanstilsynet har kommet med en forskrift for å begrense markedsføring og distribusjon av CFD. Generelt er det alltid produkter menigmann kan lite om.

Sannheten er at Stordalens navn er misbrukt i artikkelen, og at kunden har gått fem på

Flere kunder forteller at de har lest artikler og valgt å investere på bakgrunn av slike falske annonser: «Det er et system anbefalt av Petter Stordalen. Regner med at han har sjekket at det er ok», er en tilbakemelding vi fikk fra én kunde. Sannheten er at Stordalens navn er misbrukt i artikkelen, og at kunden har gått fem på. Det finnes mange tilsvarende eksempler.

Kunder som går inn i disse investeringene har kontakt med sin «rådgiver» både på telefon og elektronisk. De blir manipulert til å tro bankene ikke vil du skal gjøre dette fordi de er redde for konkurransen, og som et ledd i manipuleringen spiller de seg selv og sine produkter opp som de små utfordrerne opp mot den store, grådige, etablerte banken.

Vi vet av erfaring at hvis vi kan stanse kundenes første transaksjon til bedragerne er de lettere å overbevise om at de er blitt lurt. Men for å forhindre dette samfunnsproblemet må vi komme på enda tidligere enn ved første transaksjon.

Vi må forhindre at ofrene får falsk informasjon i utgangspunktet

Her er det behov for å stille til ansvar de som tilrettelegger for at falske annonser kan spres. Hos Facebook har brukere mulighet til å rapportere artikler, men i en sak publisert på NRK.no opplyses det at Facebook mener slike annonser ikke bryter med deres retningslinjer for annonsering. Hvordan kan spredning av falsk informasjon ikke bryte mot Facebook sine retningslinjer? Og hvordan harmonerer dette med Facebooks uttalte ambisjon om å stanse «fake news»? I dag er det faktisk slik at aktører (som Snapchat og Facebook) kan tjene penger via annonsering og spredning av falske artikler som kun er laget med det formål å svindle folk. Det burde vært ulovlig, og det burde fått konsekvenser for dem som tillater dette.

I dagens samfunn hvor så mye informasjon kommer fra informasjonskilder som ikke er redaksjonelt vurdert må vi være ekstra på vakt. Vi må være kritiske til informasjon vi presenteres for, og plattformene som videreformidler uredigert informasjon og meninger har et særskilt ansvar for at disse har rot i virkeligheten. Plattformer som sprer bedrageriannonser bør holdes ansvarlig i langt større grad. Særlig når det er snakk om kjente forsøk på bedragerier som lett bør kunne lukes ut.

Trehodet troll

Problemet er ikke kun relatert til sosiale medier. Også distributører av annonser til nettaviser sider sender ut tilsvarende annonse-artikler. Dette er et trehodet troll. Plattformer misbrukes, kjendiser misbrukes og folk taper millioner av kroner.

For å bli kvitt problemet må alle gjøre sin del. Plattformer for sosiale medier, annonsører, redaktører, banker og politi. Vi må kunne forvente at de som bidrar til å spre den falske informasjonen står først i køen for å forhindre dette.

Vi utfordrer alle aktører til å ta aktive grep for å forhindre at svindel blir mulig via deres kanaler.

Les også