ALLERGISK MOT DET MESTE: Tromsøværing Vidar Dalsbø (43) er rådgiver i DNBs kommunikasjonsavdeling og hyperallergisk. Foto: Thomas Stefan Strzelecki

Kommentar: «Angrip ‘FI’ så i lende!» sa en bestemt sersjant og pekte mot en stilling bortenfor en åker. Året var 1996 og jeg var på øvelse i førstegangstjenesten på Værnes i Trøndelag. Det ble starten på et halvårlig allergihelvete og pollenhat fra april til august.

Jeg gjorde nemlig som sersjanten sa, og gikk modig og rakrygget mot stillingen.

Igjen hørte jeg sersjantens klare røst bak meg. «Kom deg for helvete ned i krabbeposisjon og snik deg inn på «FI» langs bakken». Til opplysning: I denne type krigssituasjoner brukes «FI» om fienden.

Midt i angrepet mot «FI» kjente jeg på en ny og ubehagelig følelse

Snørr og gørr

Jeg gjorde som sersjanten sa og dro meg langs magen opp gjennom åkeren og mot stillingen, men midt i angrepet mot «FI» kjente jeg på en ny og ubehagelig følelse. Jeg hovnet kraftig opp, det begynte å klø og jeg begynte å nyse.

Vi snakker ikke her om et nys i tradisjonell forstand, men serienysing og reflektoriske bevegelser der snørr og gørr kom ut i alle retninger fra neseslimhinnens hulrom, samtidig som det sprutet fra øynene mine.

De plaffet rødfis i alle retninger

Jeg, som aldri før hadde vært allergisk mot noe, hadde fått pollenallergi.

Som om ikke en eksplosjonsaktig nyseorgie var ille nok, hadde nå naturligvis «FI» oppdaget denne mystiske aktiviteten midt i åkeren. De plaffet rødfis i alle retninger og var fast bestemt på å ta ut «FI» (i dette tilfelle meg). Bak meg var min befal alt annet enn fornøyd med angrepet. Han beordret retrett.

Les kommentar: Året da jeg fikk nok av pakkekalendre

Pollenmedisiner er dyrt

110 Dalsbø hadde sviktet i tjenesten og det bar rett til sykestua der det ble konstatert at jeg var hyperallergisk mot det meste naturen hadde å komme med. Salix, bjørk, or, hassel, gress, burot. You name it! Siden den gang har hver sommer fortonet seg som et helvete, og kun tung medisinering har bidratt til at jeg har kunnet fungere noenlunde normalt på privaten og i mitt yrke som rådgiver i DNBs kommunikasjonsavdeling.

Vidar Dalsbø i litt mindre allergisk form.

(Og nå kommer poenget til dere som er opptatt av økonomi!)

Pollenmedisiner er dyrt. Det koster mye penger å kjøpe inn piller, nesespray og øyedråper. I tillegg er det mange som prøver ut alternativ behandling som immunterapi, kortison og lignende. Heldigvis fikk jeg pollenmedisiner på blå resept.

Det har spart meg for masse penger.

Oppsiktsvekkende regnestykke

Hvis vi sammenligner hva jeg skulle betalt for medisinene jeg bruker kjøpt uten blå resept, så er regnestykket oppsiktsvekkende:

Med blå resept betaler du i utgangspunktet 39 % av alle medisiner.

Her har jeg tatt utgangspunkt i mitt omtrentlige årsforbruk av piller, nesespray og øyedråper og det jeg måtte betale på mitt lokale apotek.

* Dette er et anslag, og priser kan variere ut ifra hvor medisinene kjøpes og brukermengden.

 Allergipiller
(200 Cetirizin)
Øyedråper (spersallerg 10 flasker)Nesespray
(Avamys 5 flasker)
Totalt årlig forbruk
Med blå reseptCa. 150 kr. Ca. 600 kr. Ca. 160 kr. Ca. 910 kr.
Uten reseptCa. 1200 kr. Ca. 1550 kr. Ca. 410 kr. Ca. 3160 kr.

Årlig besparelse med blå resept = ca. 2250 kr.

Jeg fikk pollenallergi da jeg var ca. 20 år gammel, og hvis jeg skulle leve til jeg ble rundt 80 år betyr det at det er store summer å spare med å ta turen til fastlegen for å sjekke om du har krav på legemiddel mot pollen på blå resept.

I løpet av et pollenplaget liv kan jeg regne med å spare 135.000 kroner med å få medisiner på blå resept.

Les også