HVA VIL SKJE? Må det bli en «retail-apokalypse» med de konsekvenser det får for arbeidsplasser, tomme butikklokaler og manglende sosiale arenaer – eller er det fremdeles mulig å skape en spennende fremtid for handel, folk og sentrumsmiljøene i Trondheim? Foto: NTB scanpix

Det snakkes mye om sentrumsdød og tomme butikklokaler for tiden, også i Trondheim, men da DNB og Virke arrangerte seminar om bærekraftig handel og byutvikling var det i alle fall trangt om plassen på co-working-fellesskapet DIGS i Trondheim sentrum.

For skal butikken din overleve i konkurranse med nettbutikkene må du nemlig bli «phygital». Og det så raskt som mulig. For en digital strategi er ikke nok alene.

BÆREKRAFTIG SENTRUMSUTVIKLING: Plassjef Rigmor Bråthen i DNB Trondheim ønsket velkommen til konferansen som handlet om hvordan handel og sentrumsmiljøet i storbyene i Norge står overfor store utfordringer. Foto: Martine Lein Skrove, DIGS

Grip mulighetene

Gründere, reklamefolk, små og store bedrifter, bankfolk og andre interesserte var til stede for en rekke miniforedrag om tematikken. Og budskapet fra innlederne var ganske så tydelig:

Den fysiske butikken er langt fra død – den må bare tilpasse seg tiden vi lever i.

Handel dør ikke

En av dem som avlyste den varslede «handelsapokalypsen», var direktør i Virke, Harald Jachwitz Andersen. Han understreket at ordet apokalypse også betyr åpenbaring, og at vi må gripe mulighetene som ligger i nye handelsmønstre.

– Handel dør ikke, den endrer seg bare slik den alltid har gjort. Jeg er helt sikker på at om ti år ser måten handel drives på, og måten vi handler på, helt annerledes ut enn i dag, understreket han.

NÆRINGSEIENDOM: Gro Boge fra DNB Næringseiendom holdt en presentasjon om bærekraftige og levende sentrumsmiljøer vil være en drøm eller en reell mulighet fremover. Foto: Martine Lein Skrove, DIGS

Gamechanger

Andersen fortalte at én av ti fysiske butikker har blitt borte i perioden fra 2008 til 2017. For å unngå å bli en av dem bør du bruke mindre energi på å frykte digitaliseringen, og heller omfavne den ved å bli såkalt «phygital», mener Virke-direktøren.

– Det handler ikke om å velge mellom det fysiske eller det digitale, men å bruke det beste fra begge verdener. Fokuset må være på kundeopplevelsen og at den skal være så sømløs som mulig. Kundene må få lyst til å gå i butikken, understreker han, og får støtte fra Grete Lekven, ansvarlig for handelssektoren i DNB:

Det er tøft for mange, men handelen er ikke død. Den er bare i en formidabel endring

– I dag handler det om å ligge i forkant og å treffe følelsene til kundene. Kjenner du kundene dine? Vet du hva som er viktig for akkurat dem, spør hun.

Det kan høres selvsagt ut, men Lekven har besøkt en rekke butikker som ikke har hatt svar på slike essensielle spørsmål som en bedrift bør stille seg.

– I handel, mer enn noen andre steder, må du forstå alle vekslingene i bedriften. Du må kjenne businessen din. Hva tjener du mest på og hva tjener du minst på? Jeg har sett mange handelsbedrifter som bommer mest på det aller mest grunnleggende, sier hun og legger til:

– Da jeg begynte å jobbe med handel for elleve år siden så vi på det som en beskyttet sektor. Så kom netthandelen som en real «gamechanger». Det er spennende tider nå, og det er tøft for mange, men handelen er ikke død. Den er bare i en formidabel endring.

FEIL SOM GJØRES: Rådgiver for samfunnsansvar i DNB, Kjersti Fløgstad, synes det butikkene gjør en feil i at de ofte kun fokuserer på idealistene og glemmer dem som både ønsker å være moderne forbrukere og handle bærekraftig. Foto: Martine Lein Skrove, DIGS

Kundene opptatt av bærekraft

Og de endringene innebærer blant annet kunder som er mer kravstore enn tidligere. Ikke bare ønsker de å handle så enkelt og bekvemmelig som mulig. De er også langt mer opptatt av bærekraft enn før – og de er villige til å betale for det.

– 66 % av oss sier bærekraft påvirker kjøpsbeslutningen, forteller rådgiver for samfunnsansvar i DNB, Kjersti Fløgstad.

Det er en stor gruppe som vil ha stil, status og bærekraft på en gang

Hun synes det butikkene ofte gjør feil er at de kun fokuserer på idealistene og glemmer dem som både ønsker å være moderne forbrukere og handle bærekraftig.

– Det er en stor gruppe som vil ha stil, status og bærekraft på en gang. Og de er villige til å betale for det. Forbrukerne har lenge hatt fokus på samfunnsansvar og bærekraft, men nå ser vi at engasjementet vokser i stor fart, sier Fløgstad.

Og selv ikke i banken slipper butikkene unna fokus på bærekraft. Som Norges største bank er DNB opptatt av de også kan gjøre en betydelig innsats ved å stille krav til sine forretningskunder.

Handel både kan og må bli bærekraftig

– Hva vi velger å gjøre, og å ikke gjøre, har betydning for samfunnet og miljøet. Derfor gjør vi en samlet vurdering av såkalte ESG-faktorer før vi inngår et større kundeforhold. Den vurderingen handler om hvordan de jobber med blant annet samfunnsansvar, miljø og sosiale forhold, forteller Fløgstad.

For de små og mellomstore bedriftskundene tror DNB på å «dytte» dem vennlig i riktig retning. Derfor har de laget en oppskrift på bærekraftig handel for SMB-bedrifter.

– Vi mener bærekraft er så viktig at vi tror det kan påvirke kundenes evne til å betale tilbake lånene på sikt, sier Fløgstad.

«LITEN» STYRKE: Hilde Åm Eriksson i Papir & Design som både har nettbutikk og fysisk butikk fortalte om styrken i å være liten. Foto: Martine Lein Skrove, DIGS

Klar for det grønne skiftet

Det er en tankegang som Camilla Skjelsbæk Gramstad, ansvarlig for miljø og bærekraft i Virke, applauderer. I sitt foredrag er hun tydelig på at bærekraftig handel vil komme både kloden og butikkene selv til gode.

– Handel både kan og må bli bærekraftig. Det må vi alle forholde oss til, mye mer enn det vi gjør i dag. Vi kommer ikke til å slutte å forbruke, men vi kommer til å forbruke på andre måter enn før. Og kan vi tjene penger på det grønne skiftet så kommer det til å gå mye raskere, poengterer hun.

Gramstad oppfordrer også alle som driver handel til å tenke gjennom hvordan det grønne skiftet kan komme til å påvirke deres bransje.

– Du må spørre deg selv om din forretningsmodell passer inn i det grønne skiftet. For vi skal uansett gjennom det, sier hun.

En del av løsningen

For Jernia-sjef Espen Karlsen var det aldri et spørsmål om Jernia skulle tilpasse seg klimautfordringene og det grønne skiftet. Det var en selvfølge.

– I den klimasituasjonen vi er i må alle gjøre det de kan. Og som leder i Jernia kan jeg gjøre mye. Jorden holder på å gå tom for råstoffer og kun 9 % av metall gjenvinnes. Derfor har vi for eksempel laget en resirkuleringsordning for gamle stekepanner og annet metall, forteller han.

Han er overbevist om at folk kommer til å bli stadig mer opptatt av å ta vare på tingene sine og satse på reparasjon og vedlikehold i stedet for å bare kjøpe nytt.

– Derfor sliper vi kniver i butikkene våre og selger tekstilfarge så folk kan farge opp klærne sine. Slike ting. For oss i Jernia er bærekraft veien til lønnsomhet, men da må vi vise at vi er en del av løsningen og ikke en del av problemet, understreker han.

Les også