LÆRER OM SJØMAT: Therese holder opp fiskeren sånn at alle får studert den nøye, før en av elevene får prøve seg på filetskjæring. Foto: Solfrid Sande

En sosial entreprenør som brenner for å gi barn kunnskap og matglede tidlig. Målet er å nå alle barna i hjemfylket.

Hver uke henter Therese D´Este Thomassen kassevis av mat som butikken ikke kan selge. Inne på lageret i den store dagligvarebutikken finner hun alltid mye som er satt av til henne, frukt, grønnsaker, brød og tørrvarer som er utgått dato, og en del flekkete bananer.

Hun er daglig leder og gründeren bak matkompetansesenteret Fra Hage til Mage i Stavanger, et selskap som også er bedriftskunde i DNB. Maten hun får hente gratis kommer godt med som opplæringsmateriell til undervisning rundt på barneskoler og barnehager hvor matsvinn er en viktig del av programmet. Hun vil skape bevissthet tidlig.

– Vi lærer dem å bruke sansene, smake, lukte og se. Vi skaper matglede og har ingen pekefinger. Målet mitt er at alle barn i Rogaland skal ha møtt oss.

MATREDDER: – Ungene blir alltid overrasket når jeg forteller at alt jeg henter i butikken egentlig skulle vært kastet. Da får de litt sjokk, sier Therese D´Este Thomassen i Fra Hage til Mage som får hente mat butikken ikke kan selge. Foto: Solfrid Sande

Viktig kunnskap læres i skolen

På timeplanen for 4. trinn på Sande skole står undervisning med Fra Hage til Mage. Therese, Perry og Kittikanya skal lære dem å rense fisk, panere og lage fiskepinner. Steke pinnebrød i panne, kutte og skrelle grønnsakene til suppen. Therese har tatt med inn noe av maten hun fikk med fra butikken, og viser elevene en klase litt overmodne bananer.

Da går de hjem til foreldrene sine, og sier at de kaster for mye

– Tenk at disse bananene egentlig skulle kastes i butikken. Synes dere at det er trist? spør hun. Elevene nikker, og får servert skåler med banan og epler i skiver, frukt som kanskje er litt mer slitne enn de er vant med.

LÆRER OM FISK: (F. v.): Liv, Linnea og Magnus følger nøye med når Therese viser fram fisken de skal lage panerte fiskepinner av. Foto: Solfrid Sande

Matkompetansesentersenter

– Jo tidligere vi kan påvirke ungene, jo mer vet de når de blir store. Og da går de hjem til foreldrene sine, og sier at de kaster for mye og forteller at den brune bananen er god å spise, sier Therese.

Og forteller at da hun selv var liten, var fokus på å ikke kaste batteri rett i søppelet, noe hennes egne foreldre ikke brydde seg så mye om den gang. Men hun lærte at det skulle kastes i spesialavfall på skolen. Hun sa fra hjemme og kunnskapen sitter klistret i hukommelsen ennå. Nå er det matsvinn som er den nye kunnskapen.

Når du utfordrer ungene, husker de det

Fra Hage til Mage startet opp i 2016, og når hvert år rundt 5000 barn med ny kunnskap om råvarer, matsvinn og sjømat. Og skaper ikke minst matglede hos mange når de er rundt på barneskoler i hele fylket, samt litt i barnehager. De holder kurs i helger og ferier, og når ut bredt ut med et gratis tilbud gjennom i samarbeid med Gladmatfestivalen, Det Norske Måltid og Fiks Ferigge Ferie.

BLÅSKJELL: Perry samler alle rundt et bord. Der får de studere om blåskjellet er levende, se om skjellet lukker seg. Og sortere ut de som ikke er bra. Foto: Solfrid Sande

Bruke sansene

For noen av barna er det første gang de tar i enkelte matvarer, spesielt i fisk. En av guttene rekker opp en hånd, og forteller at moren hans sier at han må smake ti ganger før han får lov til å si at han ikke liker noe. Men Perry fra Fra Hage til Mage er ikke like streng. Tre ganger er nok hos han.

– Men de må ta maten i munnen, telle til tre for å kjenne smaken bedre. Når du utfordrer ungene, husker de det, sier Perry Sunde, som er kokk og har jobbet som fiskehandler, og understreker at det er viktig at de bruker sansene, får lov til å prøve og smake seg fram.

Elevene trenger trening med kniv og sleiv

Med forkle og kniv lar de barna sette i gang, lukte, kjenne, kutte, lage og spise opp maten de lager. Therese forteller de får høre at arbeidet gjør en forskjell, ofte fra barn som kommer igjen på kurs som forteller at familiene jobber sammen på en ny måte.

NYE SMAKER: Perry Sunde forteller at det ofte er en første gang for mange elever, spesielt med sjømat. Men denne gang hadde de fleste smakt blåskjell før, men ingen hadde hørt om jordskokk. Foto: Solfrid Sande

Skulle hatt mer undervisning

Kursene til Fra Hage til Mage løfter kunnskapsnivået tidlig. I dag er elevene ni år, men vanligvis får ikke de ikke prøve seg stort på matlaging i skolen før de er noen år eldre.

– Vi skulle hatt mer sånt. Elevene trenger trening med kniv og sleiv. De er ofte vant til å få alt servert, sånn mange voksne også er. Å lære seg å lage mat er viktig, sier lærer Geir Jonassen, som kikker bort på et av bordene med elever, og sier videre:

– Det er så koselig å se at de konsentrerer seg om jobben, og blomstrer opp.

Jeg har aldri laget mat hjemme

En jente spør ham om hun skal tørre å spise bananbiten selv om den er litt brun på den ene siden. Han sier, ”bare lukk øynene, og spis”, og det gjør hun.

SKRELLER SAMMEN: – Jeg har aldri laget mat hjemme, sier en av guttene til læreren mens han skreller med stor lyst. Foto: Solfrid Sande

Gode støttespillere viktig

Bedriftskundene i DNB er sosiale entreprenører og avhengige av støtte både fra offentlig og privat hold, og håper de snart vil få mer forutsigbare rammer som gjør at de kan nå ut til enda flere barn. Gode støttespillere som Coop Mega Brueland, hvor Therese henter mat hver uke, er viktige.

Nå merker hun også at flere butikker er blitt flinkere til å selge mer, ha mindre svinn, men de kaster fremdeles altfor mye god mat synes hun. Hun vil nå prøve å få til en ordning slik at noen skoler og barnehager, som kan hente mat selv. Og forteller hun synes det er veldig bra med det stadig økende fokuset på matsvinn vi nå ser i samfunnet.

– Det må en endring til, men jeg tror det er like mye forbrukere som må oppdras litt også.

Les også