HANDLER IKKE BARE OM GAVER: Når den store dagen kommer er det ikke alle som vet at det ligger enormt mye planlegging bak. Foto: NTB scanpix

Kommentar: Denne kommentaren er mest rettet mot fedre som kommer til å begå den samme tabben som meg: Å ta for lett på oppgaven. Konfirmasjon er nemlig ikke for amatører.

Hva jeg trodde:

Min tanke var at siden jeg nå jobbet i bank og har desket en haug med saker om hvordan du kan, bør og MÅ spare penger på høytider som jul, bursdag og konfirmasjon, så er jeg en ekspert på hvor billig du kan gjøre en konfirmasjon.

Feil. Veldig feil tankegang.

For det første: Vit hva du i det hele tatt holder på med. For hva betyr det egentlig å bli konfirmert? Det er sånn du i bunn og grunn ikke går rundt og tenker på. Er det kristelig, så det jo grei (om mulig generell) skuring: En bekreftelse på dåpsløftet (PS: Dette sitter jeg nå og googler i etterkant). Men gjør du det borgerlig, som i vårt tilfelle, hva betyr liksom det? Jo, dette sitatet fra 1952 forklarer noe:

«Borgerlig konfirmasjon er derfor god klassisk latin, og betegner at du vil sette kraft og mot i unge mennesker til å ta opp livskampen og løse de oppgavene som møter dem som voksne borgere.»

Forresten: Dette ble også googlet i etterkant.

«Vi kan ha det hjemme og lage all maten selv»

«Kanskje en stor gryte? Blir ikke så dyrt, det. Da får vi en lav kuvertpris, vettu. Kollegaen min på jobben gjorde det, og hun er proff på dette». Jeg tror jeg ytret noe i denne duren til min bedre halvdel, og det ble ikke tatt ille opp. Det ble bare ignorert.

Jeg tenkte ikke over at ti sitteplasser (som er makskapasiteten vi har i et helt vanlig rekkehus på Oslo øst) ikke er det samme som 29 sitteplasser (antall gjester som faktisk kom til konfirmasjonen). Og disse 29 menneskene skal faktisk ha mat, og da holder det ikke med en stor gryte med bolognese. Uansett hvor god den er.

Ordren kom: «Du må finne lokalet! Jeg tar av meg catering».

«Er jeg på venteliste, sier du?»

Så fort poden får bekreftet datoen for konfirmasjonen, sitter alle «konf-proffer» klare til å booke det nærmeste samfunnshuset, kulturhuset, samlingslokalet eller en slags chambre séparée på din nærmeste indiske restaurant. Men selvsagt er det alltid noen som er proffere enn deg, og plutselig er alt utsolgt. Og du havner på ventelister.

Heldigvis føyk vi opp en plass på ventelisten på nærmeste kulturhus / barnehage, som visste seg å være ideell for alle småungene som ekstremt raskt blir utålmodige og trenger å løpe av seg alt sukkeret de dytter innpå i løpet av rekordtid. Og det kan de gjøre inne på et nærmest innesperret område med uteleker.

Men å leie kulturhus koster penger. Og du må rydde skikkelig etter deg. Ellers får du ikke igjen depositumet. Det er sure penger.

CATERING: Meksikansk mat uten for mye sterke smaker var populært på vår konfirmasjon. Foto: privat

«Da er alt i boks, da, eller?»

«Catering er bestilt, kulturhus er booket. Da er alt i boks, da, vel? Det er vel bare å fyre av noen invitasjoner på Messenger?»

Også dette ble ignorert.

En skikkelig invitasjon må til; en sånn som du bestiller online og helst skal være tosidig. Og med fine bilder av den kommende konfirmanten. Greit, ikke verdens vanskeligste oppgave, men det leder opp til den mest krevende oppgaven du ikke ANER hvor mye tid kommer til å ta.

Fotoboken du skal gi i gave.

«Men hvor er egentlig bildene av ham når han var baby?

Du som mann får fort oppgaven å lage fotoboken sønnen eller datteren din skal få i gave. Og vet du hva? Du har ingen idé hvor mange minnepinner, gamle harddisker, CD-rommer du må tråle gjennom I TILLEGG til at du ikke har gjort noe med de 9.000 bildene du fortsatt har på mobilen din. Og hadde du ikke en haug med bilder på den eldgamle Nokiaen også?

Her må du gå systematisk til verks.

Finn fram alt og begynn med de eldste mappene du har på harddisken, type «Sony 2004», «Samsung 2009», og så videre. Og husk å lagre de utvalgte bildene med årstall, som «2001_1», «2001_2», så du kan se de kronologisk og laste de opp kronologisk i den automatiske fotobok-skaperen til din foretrukne fotoleverandør. Det kommer kanskje ikke til å spare deg for penger, men det kommer til å spare deg for ekstremt mye tid.

For er det noe som tar tid, er det fotoboken.

For plutselig kom vi på: «Hvor er egentlig alle bildene av ham når han var baby

Oi.

Ditt første barn tar du gjerne 30.000 bilder av før han er to måneder gammel. Og hvor var de? Jo, de var heldigvis back-up-lagret på 16 CD-rommer som lå langt inne i loftsboden. Gudene vet hvor originalene er!

På’n igjen og så tråle gjennom alle CD-ene på en CD-brenner vi heldigvis ikke hadde kastet. Etter uker med småplukk og sju timers gjennomgang på en søndag, var vi endelig i mål.

Så var det bare konfirmasjonen igjen, da …

LEID LOKALE: Det er deilig å ha et luftig og lyst lokale på selveste dagen. Foto: Thomas Stefan Strzelecki

Ting tar tid og ting koster penger

I innspurten kan du fort få ansvar for å fikse penklær til – i mitt tilfelle – konfirmanten og hans lillebror. Det tar også tid og koster penger, og selv om minstemann mener din foretrukne kleskjede ikke er gode nok på samfunnsansvar («Men barn jobber i fabrikkene deres!»), er det ikke snakk om å gå til dyre butikker i Stortingsgata og investere i penklær de har vokst ut av om ett år.

Så er det bare å kjøpe masse ekstra god eplemost i kartonger og flasker med logoer som er designet av byråer i Oslo, og du er så å si i mål.

Nå kan bare dagen gå som den går. Og det gjorde den i vårt tilfellet.

Alle var fornøyde, ikke minst konfirmanten, og også selveste «konf-generalen» som ledet hele planleggingen med stram og kyndig hånd.

Ja, det kostet penger, men det var verdt det.

Hva fikk «konf-løytnanten» av læring?

Begynn tidlig på den fotoboka og gjør alt du får beskjed om. Og at jeg burde hatt googlet hva en velkomsttale bør inneholde. Og at du må skrive ned hvem som gir hva. Ellers er det grei skuring.

Lykke til neste år!

Les også