SPARER LANGSIKTIG: Jørgen Storli Nilsen (33 år) sparer både til egen pensjon, og for sønnene  Tobias (8 år) og Jonas (4 år) slik at de har egenkapital når de blir store og skal kjøpe egen bolig. Foto: Privat

Jørgen Storli Nilsens spareplan har gitt god avkastning, men «den sikreste avkastningen man kan få» kjenner han ikke.

Jørgen Storli Nilsen (33 år) fra Os utenfor Bergen har spart i fond hver måned de siste ni årene.

– Pengene jeg sparer er penger jeg ikke ser. Det trekkes automatisk 500—600 kroner til hvert av fondene i måneden, og fondssparingen min har gitt en fantastisk avkastning. Jeg er overbevist om at fondssparing er den beste spareformen, sier Nilsen.

Han har tilsammen syv fond nå, to av dem er til barna på fire og åtte år.

–  Jeg sparer for å ha det bedre som pensjonist, så det er skikkelig langtidssparing jeg driver med. Barna skal få hjelp til egenkapital til bolig, sier Nilsen.

Alle fondene Nilsen har penger i, er aktivt forvaltede fond. Hvor mye han betaler for fondene sine, det vet han ikke.

– Nei, det sjekker jeg ikke, sier han.

Visste du at DNB har kuttet prisen på flere fond , blant annet på det globale indeksfondet?

Forbrukerrådet mener DNBs priskutt på aksjefond er en bransjeomveltning, og Dine Penger belønner DNBs globale indeksfond med terningkast seks.

Les også: Hvorfor i all verden bør vanlige folk spare i fond?

Den sikreste avkastningen du kan få

Dermed er Nilsen ganske lik mange norske fondssparere. Over halvparten av de som sparer i fond vet ikke hva de betaler i faste kostnader for fondene sine, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos, for DNB.

Tor Sydnes, administrerende direktør i det uavhengige investeringsrådgivningsselskapet Gabler Investments, forteller at det er helt vanlig at folk ikke aner hva de betaler for fondene sine.

Det betyr at mange heller ikke vet hvor mye de kan spare på gebyrene.

– Det du kan spare i forvaltningshonorarer er den sikreste avkastningen du kan få. Har fondet en halv prosent lavere forvaltningshonorar enn et annet, så har du allerede et halvt prosent høyere «avkastning» på pengene fordi du betaler mindre for fondet, sier Sydnes.

Han har laget et enkelt regnestykke som viser at i en lang sparehorisont vil en halv prosent lavere honorar gi deg drøyt ti prosent mer i kapital når du blir pensjonist, dersom man legger til grunn at man har et «vanlig» arbeidsliv med 35 års opptjening bak seg.

– Jo lavere honorar, jo større blir effekten på grunn av rentes rente, forklarer Sydnes.

EFFEKTEN OVER TID: Tor Sydnes, administrerende direktør i Gabler Investments, viser hvor stor effekt selv lave prisforskjeller kan få på avkastningen over tid. Foto: Kari Vartdal Riise

Lavere kostnader

I begynnelsen av februar senket DNB kostnadene på en rekke av sine aksjefond. Indeksfondenes ble redusert fra 0,3 til 0,2 prosent, mens et utvalg av de aktivt forvaltede fondene også fikk kraftig redusert pris. Det ble innført en ny andelsklasse, med inntil halv fastpris og et resultatbasert honorar.

For den langsiktige spareren er dette gode nyheter, mener Tor Sydnes.

– Sparer du langsiktig så vil lavere honorarer ha direkte innvirkning på resultatet av sparingen din, sier Sydnes.

Hva er det viktig å være bevisst på når man sparer langsiktig i fond?

– Det er viktig at prisen er korrekt og at den er så lav som mulig, sier Sydnes.

Les mer om DNBs nye priser på fond her: Forbrukerrådet: Priskuttet vil endre konkurransen i fondsmarkedet

Vil du også ha lavere priser på dine fond? Få hjelp her! 

Din beste venn

DNBs pensjonsekspert Stian Revheim skulle gjerne sett at mange flere kjente «den langsiktige sparerens beste venn», nemlig rentes rente-effekten. Det kunne nemlig gitt enda flere motivasjon til å spare, mener han.

– Rentes rente er gevinst på allerede oppnådd gevinst på sparepengene, og viser effekten av sparingen over tid. Den bidrar også til at det som kan se ut som relativt små endringer i kostnadene på et fond, blir til en bra sum etter noen år, sier Revheim.

Les mer om denne effekten her: Her er regnestykket som viser hvor mye tid betyr for sparepengene dine

– Det du sparer på lavere forvaltningskostnader gir ekstra penger som kan akkumulere avkastning for deg.  Det er med andre ord gratis sparing, sier Revheim.

DNB satte nylig ned prisen på sine aksjefond, både aktivt forvaltede og indeksfondenoe. Prisen på indeksfondene ble satt ned fra 0,3 til 0,2 prosent.

– En endring fra 0,3 til 0,2 høres lite ut, og det utgjør kun 12,- i meravkastning første året, men etter 30 år sitter man igjen med nesten 20.000 kroner i ekstra avkastning på sparingen sin. Det blir det samme som om du i samme perioden enten putter 650 kroner under hodeputen eller sparer 220 ekstra i fond i året, forklarer Revheim, og viser til regneeksempelet i tabellen under.

Avkastning i indeksfond, ny sammenlignet med gammel pris

 Indeks gammel pris Indeks ny pris
Totalt innbetalt360.000360.000
Kostnad i prosent0,30,2
Avkastning første år744,-756,-
Meravkastning 1. år-12,-
Meravkastning etter 30 år-19.642
Total avkastning 683.702703.344
På konto om 30 år1.043.7021.063.344
*Forutsetninger i regnestykket: I eksempelet spares det 1000 kroner i måneden, 12.000 i året, i 30 år.
Den årlige avkastningen er anslått å være 6,5 prosent.

–  De fleste andre DNB-fondene har også fått en mye større reduksjon i kostnad enn 0,1 prosent, så der vil effekten bli enda større, påpeker Revheim.

Dette er DNBs nye prismodell for indeksfond

og for aktivt forvaltede fond 

Her kan du lese mer om hvorfor DNB har kuttet prisene: Viser styrke i et marked i sterk vekst
–  Vi mener det er den mest rettferdige måten å ta seg betalt på

Hva er resultatbasert honorar, og lønner det seg for meg?

Forbrukerrådet: Priskuttet vil endre konkurransen i fondsmarkedet

Les også