ØKT USIKKERHET: – Det relativt gode bildet for norsk økonomi bygger blant annet på at veksten i verdensøkonomien holder seg oppe, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets. Den siste tiden har usikkerheten omkring utviklingen i global økonomi økt. Foto: DNB

Økte renter og høyere lønn er noe av det som vil påvirke folks økonomi i år, tror makroøkonomene i DNB Markets.

– Norsk økonomi går for tiden godt og vi venter at det fortsetter i 2019. Det innebærer økt sysselsetting og litt lavere arbeidsledighet, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.

Generelt godt driv i norsk økonomi og et strammere arbeidsmarked påvirker også forventet lønnsvekst. DNB Markets anslag er at lønnsveksten i år vil bli på 3,1 prosent, den høyeste på seks år.

Reallønnsveksten kan bli den høyeste på fem år

Hvor mye mer folk faktisk får å rutte med kommer blant annet an på utviklingen i strømprisene.

– En kraftig prisoppgang på strøm spiste opp mesteparten av fjorårets forventede reallønnsvekst og bidro til en oppbremsing av forbruket etter sommeren i fjor. I 2019 tror vi strømprisene vil avta noe og at reallønnsveksten kan bli den høyeste på fem år, sier Aamdal.

Rentene «spiser» av forbruket

I september i fjor kom den første rentehevingen fra Norges Bank på over syv år. Styringsrenten er nå på 0,75 prosent, men Norges Bank har varslet at renten skal videre opp.

– Veksten i husholdningenes kjøpekraft dempes noe av at Norges Bank trolig setter renten opp to ganger i løpet av året. Samlet sett ligger det likevel an til at husholdningene kan øke forbruket med opp mot to prosent i år, sier Aamdal.

Makroøkonomene i DNB Markets tror at den første rentehevingen kommer i mars.

Også sentralbanksjef Øystein Olsen har antydet at første renteheving kommer i mars, blant annet i siste Pengepolitisk rapport (fra desember 2018). Rentebanen indikerer at styringsrenten kan komme opp mot to prosent de neste tre årene.

… ligger det likevel an til at husholdningene kan øke forbruket med opp mot to prosent i år

Må betale mer for lånet

Har du et lån på tre millioner der du i dag betaler 2,5 prosent i rente hvert år, så vil et par prosents prisøkning på lånet bety nesten 40.000 kroner mer i året å betale*.

DNB Eiendom har regnet ut hva renteøkning på henholdsvis ett, tre eller frem prosentpoeng vil bety i kroner og øre for tre typiske låntagere.

For et middelaldrende par med to barn, høyt lån og god inntekt, men også høye utgifter, kan økte renteutgifter slå slik ut: 

Lån 4,5 millioner innenfor 75 % låneramme, lånerente 2,55 % (veiledende). Brutto årsinntekt totalt 1.100.000 / Månedlig utbetalt ca. 60.000 kroner

Lånebeløp Månedlig lånekost* Lønn etter lån er betalt per måned Bokost øker per måned
5.500.000/25 år
Kostnad med dagens rente: 2,55 % 20.351,- 39.649,-
Hvis renten går opp 1 prosent: 3,55 % 22.699,- 37.301,- 2.300,-
Hvis renten går opp 3 prosent: 5,55 % 27.818,- 32.182 8.000,-
Hvis renten går opp 5 prosent: 7,55 % 33.451,- 26.549 13.000,-

*renter og avdrag:2,55 % nom. Rente/2,61 % eff. Rente/25 års nedbetaling

Her kan du også sjekke ut hva økte renteutgifter kan ha å si for en ung førstegangskjøper og et eldre pensjonistpar: Hva betyr renteøkningen for deg?

Og her kan du ved hjelp av DNBs lånekalkulator finne ut hva renteøkning har å si for ditt lån. 

Tror renten demper boligprisveksten

Økonomene i DNB Markets tror at den økte renten kommer til å bidra til å dempe prisveksten i boligmarkedet, og anslår at boligprisveksten vil bli 0,5 prosent i år.

Terje Buraas i DNB Eiendom venter også en moderat vekst i boligprisene til neste år. Han mener at et stort tilbud av nye ferdigstilte boliger har holdt prisene nede gjennom 2018.

– Nå ser vi imidlertid at byggetakten har falt. Samtidig ser vi at kjøpekraften vil være der, lønnsveksten forventes å bli god i 2019 og arbeidsledigheten lav. Det kan føre til nytt prispress på de boligene som er, sier Buraas til Alt om bolig (DNB Eiendoms boligportal)

Her kan du sjekke hvordan prisene utviklet seg i desember. 

Økt usikkerhet

DNB Markets landet sine prognoser i månedsskiftet november/desember, og etter dette har usikkerheten omkring utviklingen i verdensøkonomien økt.

– Det relativt gode bildet for norsk økonomi bygger blant annet på at veksten i verdensøkonomien holder seg oppe. Den siste tiden har risikoen for stagnasjon eller tilbakeslag ute økt. Skulle veksten i verdensøkonomien bremse mer markert opp, vil også norsk økonomi og utsiktene for husholdningene kunne rammes, sier Aamdal.

Les også: Aksjemarkedet i 2019

Les også