PRISBEVISST:  Fondssparer Jan Sobieski er opptatt av å velge et fond med lave kostnader. – Jeg velger globale indeksfond fordi det er billig, fordi jeg ikke har tro på aktiv forvaltning, og fordi jeg vil spre risikoen, sier Sobieski. Foto: Monika Kjendalen

Jan Sobieski (26) har planen klar når han velger hvilke fond han skal spare i.

– Jeg er opptatt av å velge et fond med lave kostnader, og av å spre risikoen. Derfor har jeg valgt å sette pengene i globale indeksfond, sier Jan Sobieski (26).

Han er ikke alene. I en fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos blant fondssparere for DNB, sier hele 60 prosent at kostnader er viktig når de skal velge fond, bare slått av fondets risiko. 62 prosent mener at risiko er viktig for valg av fond.

– Økt prisbevissthet er noe vi ser er gjennomgående innenfor alle de tradisjonelle banktjenestene. Jeg tror dette har sammenheng med at vi har blitt mer oppmerksomme som forbrukere generelt. Økt konkurranse og gode tjenester for prissammenlikning har nok virket oppdragende på oss og vi tenker mer over kostnader knyttet til sparingen vår, sier Marit Krohg Owren, sjef for spare- og pensjonsprodukter i DNB.

Satser på globale indeksfond

Etter flere år i full jobb har Jan Sobieski nå tatt fatt på studiet i samfunnsøkonomi. Innimellom pensum i statistikk, mikro- og makroøkonomi har han også satt seg inn i hvordan man kan spare i aksjemarkedet.

–  Jeg begynte å spare i fond i 2014, og da satte jeg inn noen hundre- og tusenlapper i DNB Teknologi og DNB Healthcare. Men jeg syns disse fondene er forholdsmessig dyre.

Over tid har jeg mer tro på indeksfond enn aktivt forvaltede fond

Etter hvert som han leste seg opp kom han frem til at indeksfond er tingen for han.

– Jeg tror ikke at aktivt forvaltede fond over tid vil klare å levere en så mye bedre meravkastning ut over indeks at det lønner seg, etter at kostnadene er trukket fra, sier Sobieski.

Han solgte seg derfor ut av disse to fondene, som begge er aktivt forvaltede aksjefond.

En avkastning på 1388 prosent

DNB Teknologi er kanskje ikke det beste eksempelet å vise til når det gjelder meravkastning i forhold til indeks?

– Nei, i etterpåklokskapens lys skulle jeg kanskje ikke solgt meg ut av akkurat dét fondet da jeg gjorde det, men jeg har altså kommet til at jeg over tid har mer tro på indeksfond enn aktivt forvaltede fond, smiler Sobieski.

DNB Teknologi har hatt en årlig avkastning de siste tre årene på 23,26 prosent, mens referanseindeksen har steget 4,28 prosent, ifølge statistikk fra Morningstar (data innhentet 28.1.19).

Ifølge Erling Thune, en av forvalterne av DNB Teknologi, har fondet hatt en avkastning siden oppstarten i 2001 på 1388 prosent.

Les også: Forbrukerrådets dom: Dette er den mest lønnsomme måten å spare på (men det er for få av oss som gjør det)

Pris viktigere enn historisk avkastning

Sobieski har likevel valgt i tråd med hvordan de fleste tenker. DNBs undersøkelse viser at den dagen vi skal selge fondsandelene våre er kostnader og historisk avkastning de viktigste faktorene. 45 prosent svarer at pris er viktig eller svært viktig, 41 prosent sier at historisk avkastning er viktig eller svært viktig.

– Det er litt overraskende at kostnader rangeres som viktigere enn historisk avkastning når man bestemmer seg for å selge, men det understreker bare hvor viktig pris er for de som sparer i fond, sier Owren.

Det er også verd å merke seg at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.

OPPTATT AV HVA DE BETALER FOR SPARINGEN SIN: – Pris er viktig for de som sparer i fond, sier Marit Krohg Owren, sjef for spare- og pensjonsprodukter i DNB. Foto: DNB

Store forskjeller over tid

Nå har Sobieski 90 prosent av porteføljen sin i indeksfond, 10 prosent holder han av til enkeltaksjer. Han har 15–20 års perspektiv på fondsinvesteringene sine.

Over tid kan små desimaler bli ganske store summer

Owren i DNB støtter Sobieski i at det er smart å være prisbevisst.

– Prisene på fondssparing varierer og det er dyrere å spare i et aktivt forvaltet fond enn et indeksfond. Forskjellene på et «billig» og et «dyrt» indeksfond kan imidlertid virke små, men over tid kan små desimaler bli ganske store summer, sier Owren.

Vi eier fond for 228 milliarder kroner

Forbrukerrådet har funnet ut at i 2018 lå prisene på aktive norske fond i gjennomsnitt i intervallet 1,5–2,0 prosent, mens globale indeksfond i gjennomsnitt kostet 0,25 prosent.

Forskjellen på det du betaler for et indeksfond som har 0,25 prosent i forvaltningshonorar og det du betaler for et indeksfond som har 0,60 i forvaltningshonorar er tilsammen 11.989 kroner hvis du sparer i 15 år og antatt avkastning er 6,5 prosent i året.

– Forskjellen ser altså liten ut, men over tid og medregnet rentes rente-effekt blir beløpet ganske stort, sier Owren.

I fjor var det flere som gjorde som Sobieski: Byttet ut aktivt forvaltede aksjefond med indeksfond. Ifølge fersk statistikk fra Verdipapirfondenes forening nettosolgte norske fondskunder aktive aksjefond for 5,2 milliarder kroner i 2018, mens vi nettokjøpte indeksfond for 2,1 milliarder.

Ved utgangen av 2018 eide norske personkunder fondsandeler for 228 milliarder kroner.

Vet ikke hva de betaler

Selv om undersøkelsen viser at pris er viktig for fondssparerne, har de fleste, i motsetning til Sobieski, ikke kontroll på hva de faktisk betaler.

  • 41 prosent av de spurte mener at det er viktig eller svært viktig å vite hva de betaler i forvaltningshonorar. Likevel svarer hele 54 prosent av de som sparer i fond at de ikke vet hva de betaler i faste kostnader for fondene sine.
  • 33 prosent av de spurte fondssparerne syns det er vanskelig å holde oversikt over hva de betaler i forvaltningshonorar.
  • 37 prosent av de spurte sier at de kjenner til hva de betaler i forvaltningshonorarer. Likevel svarer 49 prosent av dem «vet ikke» på spørsmål om hva kostnaden er på, og 13 prosent sier at de ikke betaler forvaltningshonorar i det hele tatt.

De faste kostnadene vil spise av det du til enhver tid har stående i fond

Elisabeth Realfsen er fagansvarlig for Finansportalen, et nettsted der det blant annet er samlet digitale verktøy som hjelper forbrukerne med å sammenligne fond.

– Det eneste som er helt sikkert ved en plassering i aksjefond er gebyrene. De faste kostnadene vil spise av det du til enhver tid har stående i fond, og da er det jo trist dersom man ikke er bevisst forvaltningskostnadene når man velger et fond, sier Realfsen.

Portalen er en tjeneste fra Forbrukerrådet, og formålet er å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester.

Hva er deres råd til folk som skal velge nye fond eller vurdere de de allerede har?

– Hva folk legger størst vekt på før de velger vil alltid være individuelt. For noen er det viktigst at fondene er etiske, andre er opptatt av avkastning. Vi ønsker at folk skal gjøre informerte valg, og håper at vår tjeneste kan bidra til å åpne folks øyne slik at de ser hvilken dramatisk innvirkning gebyrer og pris kan ha på avkastningen, sier Realfsen.

Her kan du sjekke DNBs utvalg av fond og lese om de enkelte fondene. 

Les også