TILBAKE: Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Pressefoto

Oljesmellen halverte offshoreselskapet Imenco. Nå er selskapet større enn noen gang.

– Oljefallet ved inngangen til 2015 var dramatisk. Vi halverte omsetning og antall ansatte på 18 måneder, sier Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Haugesund-selskapet Imenco.

I dag – tre år senere – er Imenco på ny tilbake der de var før nedturen. Veksten har kommet gjennom oppkjøp av Kongsberg Gruppens avdeling for undervannskamera og maritime overvåkningskamera og inntog på to nye områder; vind og havbruk.

Norge har de siste 100 årene bygd opp verdens bredeste kompetanse på havområdet. Hver gang en etablert havnæring har gått på et skjær, staker driftige vestlendinger ut nye blå hav. I dag seiles det i kapp mot havbruk, vind og ekspedisjonscruise. Nøkkelordet er såkalt bransjeglidning; å ta i bruk eksisterende kompetanse på nye områder.

Imenco er kun ett av mange eksempler på etablerte selskaper som utnytter kompetanse fra en etablert næring til å vinne kontrakter på et annet område.

– Fem år frem i tid vil de tre områdene være likeverdige for Imenco, spår Østebøvik.

Fra olje til sjømat og cruiseskip

På nordvestlandet ser Bernt Skjong hvordan tidenes oljeopptur fra 2004 til 2014 er snudd til utforskning av nye næringsveier.

– Vi ser at de aller fleste leverandørene i vår region har klart å opprettholde gode resultater ved å vri seg mot havbruksnæringen, sier Bernt Skjong, leder for bedriftsmarkedet i DNB på Sunnmøre.

Tøffere har det vært i verftsnæringen. Full stopp i bestillingene av nye offshoreskip gjør at det i dag er kun 10 offshoreskip igjen i verftenes ordrebøker. Det er kun en femtedel av tallet før nedturen startet.

– Norske verft har vært gjennom en krevende omstilling. I en lang periode var de store verftene hovedsakelig leverandører til offshoresektoren. I dag er ordrebøkene basert på ekspedisjonscruise og fartøyer for bruk innen vindkraft, sier Skjong.

Statistikken viser at norske verft nå skal produsere minst 20 slike cruiseskip, en kategori som inntil nylig var ukjent ved disse verftene. I tillegg har det vært et tydelig oppsving for båter til fiskeri og oppdrettsnæringen.

Fortsatt sterk tro

En av de som satser på fremtiden er Ulstein-gruppen som nå refinansierer virksomheten i samarbeid med DNB og Innovasjon Norge. Totalt henter verftet inn 300 friske millioner kroner for å kunne bygge skip med lenger byggetid og høyere kontraktsverdi.

– Vi har fortsatt sterk tro på at det er mulig å bygge skip med lønnsomhet i Norge. Når DNB bidrar til finansiering, bygger det på tro på markedet og selskapene vi finansierer, sier Skjong.

Fremtidstroen gjennomsyrer nå det meste av havnæringene. 60 prosent av den norske maritime næringen ser positivt på fremtiden, ifølge en undersøkelse Menon gjorde i fjor høst. Samtidig venter Rederiforbundets medlemmer vekst i omsetningen for første gang siden nedturen startet.

Nye folk – nye kontrakter

Inntog i nye markeder skjer ikke av seg selv. Teknologi i verdensklasse gir ingen garanti for suksess. For å lykkes har Imenco satt av egne ansatte som kun har fått lov til å jobbe mot det nye markedet.

– Å konvertere teknologien er den enkleste delen av jobben. Å lære seg de nye markedene og få kontakt med de riktige folkene tar tid, forteller Imenco-sjef Geir Egil Østebøvik.

Han beskriver hvordan de ansatte har gått opp alle veier de har kunnet. Likevel krever det at en er litt heldig og er på rett sted til rett tid.

Lengst har Imenco kommet i havvindmarkedet, med en unik rustfri anode-løsning som kobler vindmøllene til fundamentet.

– Vi har blitt kjent for dette produktet, og det har vært en døråpner. Så langt har vi fått alle kontrakter av denne typen, sier Østebøvik.

Nylig fikk selskapet en viktig kontrakt på 7-8 millioner kroner med verdens største vindfarm, Hornsea Project One utenfor kysten av Storbritannia.

Også innen havbruk er det nå i ferd med å løsne.

– Vår fordel er at vi har masse kompetanse og erfaring. De som starter fra scratch har som regel mye å lære, avslutter han.

Det er i nedturene de nye vinnerne skapes.

(Denne artikkelen er laget av innholdsprodusenter hos DNX, Dagens Næringsliv avdeling for produksjon av kommersielt innhold).

 

Les også