FORBEREDT PÅ SVINGNINGER: Tøffe fronter mellom Kina og USA har på ny skapt uro i markedet, noe denne traderen ved New York Stock Exchange konsentrert tok inn over seg på morgenkvisten 18. juni. – Nå må du må være svært bevisst på hvilken risiko du har totalt i porteføljen din, og forberede deg på overraskelser, råder Tore André Lysebo, investeringssjef i DNB Private Banking. Foto: NTB scanpix

Handelskonflikten mellom USA og Kina har skapt en helt ny og krevende situasjon i finansmarkedene. – Nå er det særlig viktig at du har full oversikt over total risiko i porteføljen din, er investeringssjef Tore André Lysebos beskjed til i DNB Private Banking- kundene.

Konflikten mellom USA og Kina har fått store konsekvenser for finansmarkedene. Stemningen preges av generell uro og usikkerhet, samtidig som nervøsiteten topper seg når konkrete hendelser og utspill gjør at tonen mellom de to landene hardner til.

–  Kortvarige topper av uro og usikkerhet er noe profesjonelle markedsaktører er godt vant til å håndtere. Dette er hendelser som skaper støy og påvirker prisdannelsen i kortere tidsrom, men som ikke nødvendigvis har noe relevans over en lengre tidshorisont, sier Tore André Lysebo, investeringssjef i DNB Private Banking.

Tore André Lysebo, investeringssjef i DNB Private Banking. Foto: Stig Fiksdal

Nå er situasjonen langt mer krevende.

– Det som gjør situasjonen utfordrende er at det er stadig høyere sannsynlighet  for at det ikke går over, og at det får realøkonomiske konsekvenser, sier Lysebo.

Tror konflikten forverres

Over sommeren har frontene hardnet til, og markedene preges av nervøsitet.

– Handelskrigen eskalerer, som vi ventet, sier Knut Magnussen seniorøkonom i DNB Markets.

Også Magnussen er opptatt av hvor dypt konflikten stikker.

– Det som skiller denne fra andre konflikter, er at den er så omfattende. Den dreier seg ikke bare om handel og toll, men i bunn og grunn om kampen om hvem som skal bli den nye økonomiske stormakten fremover, sier Magnussen.

– Eller sagt på en annen måte, om USA kan hindre Kina i å ta over USAs rolle som økonomisk stormakt, forklarer seniorøkonomen.

Kritisk til Kinas metoder

Kina har hatt svært sterk økonomisk vekst de siste tiårene, og har særlig etter at de ble medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 hatt god velstandsutvikling. President Xi Jinping har bygget mye av sin politikk på fortsatt sterk vekst, og det er derfor viktig for Kina å sikre landets eksport.

USA har i lang tid vært skeptisk til Kinas vekst, og president Donald Trump har vært svært tydelig på at han skal redusere USAs store handelsunderskudd mot Kina.

– Kina er blitt en stadig mer integrert del av verdensøkonomien, men både amerikanere og mange andre er sterkt kritiske til hvordan dette har skjedd, sier Magnussen.

Knut Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets. Foto: Sverre Jarild

Han peker blant annet på at Kina kritiseres for å diskriminere utenlandske virksomheter, for omfattende teknologioverføring fra utenlandske til kinesiske selskaper gjennom krav om samarbeid for å få markedsadgang i Kina,  og landet kritiseres for kraftig subsidiering av egen industri og for brudd på patentrettigheter.

– Amerikanerne har kritisert disse metodene i lang tid, og har forsøkt å ordne opp blant annet gjennom WTO, uten å lykkes, sier Magnussen.

– Trump forsøker så å tvinge Kina til å endre kurs gjennom å kjøre en mer tradisjonell handelskrig gjennom å sette opp tollsatsene, og har dermed eskalert konflikten kraftig, sier han.

Mye å tape

Det er imidlertid vanskelig for Kina å gi etter for dette presset.  President Jinping har i stor grad basert sin politikk på visjonen om Kina som en global stormakt, blant annet gjennom Made in China 2025-programmet. Det er en strategi for å gjøre Kina ledende internasjonalt i en rekke sektorer, og der det legges til grunn at Kina skal løfte seg teknologisk. For å greie det ønsker de å videreføre politikken, og det blir vanskelig dersom de skal etterkomme amerikanernes krav, påpeker Magnussen.

– Begge parter har nok interesse av en avtale, men det er Kina som må gjøre innrømmelsene. Det gjør det nok ekstra komplisert at dette ikke er en tradisjonell konflikt der begge parter skal gi og få noe, her er det veldig tydelig at USA har sterke krav og så må Kina gi etter, sier Magnussen.

Trumps harde linje smaker heller ikke godt i et land som har de hundre års ydmykelse friskt i minne, perioden mellom  1839 og 1949 med vestlig imperialisme. Trumps oppførsel blir omtalt som bøllete i Kina.

– Xi er leder av et kommunistparti, han har stor makt og gjennomføringsevne, og vil nok unngå å tape ansikt, sier Magnussen.

….tydelig at USA har sterke krav og så må Kina gi etter.

Fortsatt mye å spille på

Selv om kinesiske makrotall vitner om at Kinas økonomi er preget av handelskonflikten tror ikke Magnussen at Xi er trengt opp i et hjørne.

– Både Kina og USA er relativt lukkede økonomier, så det er grenser for hvor stor betydning handelen har. Kina har også en del virkemidler som kan motvirke  negative konsekvenser på økonomien, myndighetene kan stimulere veksten for eksempel gjennom  tilføre mer kreditt, senke renten, og øke det offentlige forbruket, sier Magnussen.

Ikke siden depresjonen

Det er lenge siden verden har sett en handelskonflikt av denne størrelsen, forteller Andreas Moxnes, professor ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Han fordyper seg blant annet i internasjonal handel, og mener det i hovedsak er to ting som gjør at konflikten mellom USA og Kina skiller seg fra andre konflikter.

– Det ene er rett og slett størrelsen. Nå nærmer vi oss 25 prosent toll på all import fra Kina til USA, og vi må tilbake til den store depresjonen på 30-tallet for å finne noe sammenlignbart, sier Moxnes.

Han syns det er interessant å se den historiske parallellen mellom dagens situasjon og proteksjonismen man så i mellomkrigstiden.

– Nå er den globale integrasjonen mye større, og 25 prosent toll på import har mye sterkere effekt nå enn den hadde på 30-tallet. Når vi vet at rundt 20 prosent av all import til USA kommer fra Kina, nesten tre prosent av BNP, sier det litt om omfanget, sier Moxnes.

Andreas Moxnes, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Pressefoto.

WTO satt på siden

Moxnes er også opptatt av uforutsigbarheten og usikkerheten konflikten har ført med seg.

– Handelskonflikter har stort sett blitt løst via det multilaterale handelssystemet i WTO. Nå ser vi at WTO er satt ut av spill, reglene respekteres ikke, og det syns jeg kanskje er det mest bekymringsfulle, sier professoren.

Landene som er medlem i WTO forplikter seg til å følge samme kjøreregler for handel over landegrensene.  Spillereglene har lagt til rette for mer forutsigbar, enklere og billigere handel mellom land, og har bidratt til stor økning i internasjonal handel og global økonomisk vekst.

– Nå er WTO blitt irrelevant, og det betyr at handelspolitikk er blitt mye mer uforutsigbart.  Nå er det ville vesten, sier Moxnes.

– Jeg tror at dette potensielt kan ha store negative konsekvenser, også for investorer. Nå er det mye vanskeligere å se for seg hva som kan skje i fremtiden, og det kan legge en demper på investeringer, tror Moxnes.

 

Nå er det ville vesten.

Sand i maskineriet

Det er ikke bare maktkampen mellom to stormakter som gjør at det lugger for verdenshandelen, mener Lysebo.

– Vi vet at det er gevinster ved internasjonal handel. Det vi imidlertid har sett, er at disse gevinstene fordeles ganske skjevt, sier Lysebo og forklarer:

– Ved å åpne for internasjonal handel har arbeidskraften kommet under en helt annen og større konkurranse enn før, og det er kapitaleierne som har stukket av med en ganske stor del av gevinsten. Det betyr at selv om kaken er blitt større, så er fordelingen blitt mye skjevere, til fordel for kapitaleierne, sier Lysebo.

På toppen av dette kommer det en «ekstremt ekspansiv» pengepolitikk, som har presset fram en inflasjon i prisene på verdipapirer, påpeker han.

– Det er ganske lenge siden vi har sett effekter som slår såpass skjevt ut, og jeg tror at det også er noe av grunnen til at vi får en bevegelse bort fra internasjonal handel, sier Lysebo.

Han mener at det  definitivt kan gjøre noe med vekstutsiktene.

– Veksten blir trolig lavere, vi mister noe av gevinsten vi har tatt ut av internasjonal handel til nå, sier Lysebo.

Han forteller at det er lenge siden det har vært like krevende å anslå den økonomiske utviklingen.

– Dette er egentlig en situasjon som er det klassiske eksempelet på forskjellen på risiko og usikkerhet. Vi definerer ofte risiko som et sett av utfall, der vi ikke vet eksakt hva som kommer, men i stor grad kan beskrive utfallsrommet og fordelingen ved  hjelp av statistikk. Men med reell usikkerhet vet verken utfallsrommet eller sannsynlighetsfordelingen. Med andre ord beveger vi oss i en type  usikkerhetsverden som det er lenge siden vi har håndtert, utfallsrommet er større, og det er vrient, sier Lysebo.

… det klassiske eksempelet på forskjellen på risiko og usikkerhet.

Vær forberedt

Lysebo tror at handelskonflikten kan påvirke forventet avkastning på ulike aktiva.

–  Investorer må forberede seg på i alle fall to ting. Det ene er at dette, alt annet like , fort kan gjøre at avkastningsforløpet for ganske mange aktiva blir noe lavere fremover. Det er både fordi veksten sannsynligvis blir noe lavere,  men det kan også være at det legges stadig større press på at kapitaleierne ikke nødvendigvis skal få en like stor andel av verdiskapningen. Der vil påvirke kapitalavkastningen over tid, sier Lysebo.

Han tror at økt usikkerhet også vil gi høyere volatilitet i markedene.

– Det betyr at man må være mer bevisst på hvilken risiko man faktisk har i porteføljer, være forberedt på at ting kan være litt mer uforutsigbart enn det vi har sett tidligere og på at trendavkastningen også blir noe lavere. Du må være forberedt på at du kan bli overrasket, sier Lysebo.

Du må være forberedt på at du kan bli overrasket.

Ha tellekanter

I et mer krevende marked er oversikt viktig.

– Hva kan dere sier til kunder som spør hvordan de skal forholde seg til denne situasjonen?

– Vi sier at du må være mye mer bevisst på hvilken risiko du har totalt i porteføljen din, enn det vi har vært vant til de siste fem, ti årene. Det er jeg rimelig klokkeklar på, nå må du ha tellekanter, sier Lysebo.

– Du må være forberedt på at det kan skje litt, og på at du kan tåle de vanlige svingningene vi vet kommer med jevne mellomrom. Det tror jeg er viktigere enn tidligere, fordi de kan bli sterkere enn du hadde tenkt deg på forhånd, sier han.

Forhåpentligvis har vi mulighetenes land foran oss.

Han minner også om å rebalansere porteføljen.

–  I gode markedet får man gjerne stadig mer risikable aktiva, så nå er det ganske smart å ikke la det skli for langt, råder Lysebo.

Viktig å ikke brenne opp kruttet

I mer usikkert og uforutsigbart terreng kan det også vente gode investeringsmuligheter.

– Nå er vi på vei inn i det som kalles «Knightian uncertainty», og der kan det også ligge muligheter vi definitivt ikke hadde tenkt på i utgangspunktet. For å kunne gripe disse mulighetene er det vesentlig at du ikke har brent av alt kruttet.  Risikokontroll handler ikke bare om å kontrollere eller unngå tap, det er like mye for å kunne dra nytte av de mulighetene som dukker opp, sier Lysebo,

Han understreker at usikkerheten også gir rom for at det kan gå bedre enn man tror.

– Forhåpentligvis har vi mulighetenes land foran oss, sier investeringssjefen.

Les også