EKSPERT: DNBs geopolitiske ekspert Kjell Grandhagen forklarer hvordan mellomvalget i USA fungerer og betydningen av utfallet de fleste spår. Foto: NTB Scanpix

Kan noe som helst hindre at demokratene overtar Representantenes hus? spør Kjell Grandhagen, DNBs geopolitiske ekspert.

Mellomvalget til den amerikanske Kongressen skjer denne uken. Hva er viktig å vite, Grandhagen?

– La oss starte med å minne om hva dette valget dreier seg om. Først og fremst er samtlige 435 medlemmer av Kongressens underhus – Representantenes Hus – på valg. I tillegg er 35 av overhusets – Senatets – 100 medlemmer på valg. Og til slutt – og i USA er det langt viktigere enn for omverdenen – er en rekke delstatsguvernører på valg. Det har betydelig betydning lokalt i USA.

Jordskjelveffekt

Det begynner å avtegne seg et sannsynlig utfall av mellomvalget, spår de fleste eksperter. Hvor sikre er de denne gangen?

– Men med enda noen dager igjen kan man aldri utelukke en hendelse eller et utspill som kan gi en slags «jordskjelveffekt». Det forbeholdet må jeg derfor ta. Men basert på situasjonen akkurat nå, og etter en tid som har vært ganske turbulent for både presidenten og det Republikanske partiet, er det grunn til å tro at det bildet vi nå sitter med meget vel kan holde inn til valgdagen.

Dette er i praksis så umulig at sjansene for det ikke overstiger 15-17%

– Og det bildet er basert på et enormt antall meningsmålinger, kombinert med historiske erfaringsdata og korreksjoner for faktorer man må ta hensyn til. Her lærte nok analytikerne ganske mye av presidentvalget i 2016, der de ikke evnet å fange opp Trumps fremgang i det skjulte.

Overlegen seier forventet i Representantenes Hus

En konsensus av ledende analytikere mener nå at Demokratenes sjanse til å vinne flertallet i Representantenes Hus er på over 85 %. De mener også at mulighetene er der for et Demokratisk «landslide», altså en overlegen seier. Nasjonale målinger – altså meningsmålinger rettet mot USAs befolkning generelt – viser en solid ledelse for Demokratene over Republikanerne.

– Historisk har det vist seg at der dette gapet er større enn 7,5% gir det høy sannsynlighet for å vinne Representantenes Hus. Akkurat nå er gapet mye høyere enn som så. Men det er altså slik at de 435 velges i hvert sitt valgdistrikt – en liten bit av en delstat – og at det i stor grad dreier seg om et personvalg; hvem er den beste til å representere akkurat mitt lille distrikt. Derfor er ikke dette ren matematikk, men de siste prognosene har også tatt inn over seg lokale meningsmålinger, og bør være nokså valide.

Grandhagen sier det forøvrig er verdt å merke seg at det denne gang er en svært mye høyere kvinneandel – og at man snakker om svært dyktige, velrennomerte kvinner – særlig på Demokratisk side.

– Det ser altså ut til å være overveldende sannsynlig med en Demokratisk overtagelse av Representantenes Hus når Kongressen trer sammen 3. januar 2019, sier eksperten.

Hva med senatet?

Senatsvalget følger imidlertid ikke den samme dynamikken. Senatorene sitter i 6 år, og en tredjedel velges hvert andre år. I år er 35 av dem på valg. Av disse er – «tilfeldigvis» – 27 Demokrater / uavhengige og bare 8 republikanere. Dagens Senat har en fordeling med 51 Republikanere og 49 Demokrater. For å erobre Senatet må altså Demokratene klare det mesterstykket å beholde alle de 27 mandatene, og i tillegg ta to mandater av Republikanernes 8. Dette er i praksis så umulig at sjansene for det ikke overstiger 15-17%, forklarer han.

– Det er derfor lett å konkludere med at det nok må et virkelig «jordskjelv» til for at Senatet skal ryke for Republikanerne. Deres 8 senatorer på valg er forøvrig populære i sine hjemstater, og sjansene er nok faktisk større for at Republikanerne øker antallet senatorer, enn at de mister noen.

– Vi kan nok derfor legge til grunn at Demokratene ikke lykkes i å overta Senatet.

Hvis disse to prognosene for utfallet av kongressvalget slår inn, vil det imidlertid få stor betydning for amerikansk politikk fra årsskiftet av. Her er de viktigste effektene, ifølge Kjell Granhagen:

  • – Nye lover, årlige budsjetter og en rekke andre saker krever Kongressens støtte for at Presidenten skal kunne sette politikk ut i livet. Han kan gjøre en del gjennom president-dekreter, men i større saker må han ha Kongressen med seg. Og å få Kongressen med, betyr støtte fra begge kamre. Det betyr kompromisser! Og et Demokratisk kontrollert Representantenes Hus vil ikke gi ved dørene. De vil kreve reell innflytelse. Det endelige resultatet blir det som Presidenten, Senatet og Representantenes Hus sammen kan enes om. Blir de ikke enige blir det heller ingen løsning.
  • – Dette vil i betydelig grad «vingeklippe» president Trump de siste to årene av hans første presidentperiode. Det han ikke har fått gjort til nå av sin kontroversielle politiske agenda, kan han nok skyte en hvit pil etter fra 3. januar av.
  • – Dette vil nok særlig ramme hans innvandringsagenda, i alle fall der den er avhengig av lov- eller budsjettvedtak. Det blir neppe noen finansiering av den meksikanske mur. Han vil slite md å få støtte til sitt gigantiske infrastrukturprogram. Ikke fordi demokratene er uenige i programmet, men fordi intet tyder på at det kan gjennomføres i det omfang Trump lovet uten dramatiske budsjettunderskudd, all den tid Trumpeconomics ikke generer forventede inntekter på kort sikt, og derved kun driver opp nasjonalgjelden. Med motsatt fortegn kan imidlertid Demokratene tvinge gjennom viktige saker på deres agenda – sosial utjevning, helse, osv.
  • – Og så vet vi jo ikke helt hva som skjer i den intrikate Russlandsetterforskningen, og andre etterforskninger som kryper tettere og tettere innpå Presidenten. Men skulle noe av dette avsløre alvorlige, straffbare handlinger fra Trumps side, enten det nå måtte være et samvirke med russerne under valgkampen, eller senere forsøk på å påvirke etterforskning rettet mot ham eller hans medarbeidere, ja så er altså en riksrettssak (impeachment) et mulig utfall. Og det er Representantenes Hus som har myndigheten til å reise tiltale i en slik sak. Senatet – som altså forventes å forbli Republikansk – vil være den dømmende instans – og en dom krever 2/3 flertall. Det er det jo mindre sannsynlig at vil skje, men selv en tiltale alene vil være en betydelig belastning for Trump i oppseilingen til Presidentvalget i 2020. Og er bevisene sterke nok – og forholdene tilstrekkelig alvorlige, skal vi heller ikke se bort fra at Republikanske senatorer – mange av dem med n sterk moralsk ryggrad – vil være villige til å felle sin etterhvert nokså krevende partifelle.

Les også