FLEST MENN. Fortsatt er det flere menn enn kvinner som sparer i fond. Mens 41 prosent av menn oppgir at de sparer i aksjefond, er det bare 31 prosent av kvinnene som svarer det samme, ifølge Verdipapirfondenes forening. Foto: Scanpix

Har du hørt at det er lurt å spare i fond, men er usikker på hvorfor? Lurer på hva fond egentlig er, og hva som er forskjellen på de ulike fondene? Aksjesjef i DNB Asset Management, Knut Johan Hellandsvik, gir deg svarene du trenger for å komme igang.

En tredel av alle nordmenn sparer i fond. Mange flere forteller at de gjerne vil, men mangler kunnskapen som skal til for å sette i gang. Aksjesjef i DNB Asset Management, Knut Johan Hellandsvik, gir deg du starthjelpen du trenger!

Det finnes flere typer fond, sier Hellandsvik, og forklarer:

  • En aksje er en eierandel i ett selskap. Et aksjefond er satt sammen av aksjer fra flere selskaper. Eier du andeler i et aksjefond er du da indirekte eier i mange selskaper.
  • Bransjefond. Her er fondet satt sammen av aksjer i selskaper i en bestemt bransje, for eksempel teknologi eller helse.
  • Geografi. Her er fondene satt sammen etter hvor i verden selskapene er børsnotert. Du kan for eksempel investere i et fond der alle aksjene stammer fra selskaper som er notert på Oslo Børs. Det finnes også regionale aksjefond, eller globale fond.
  • Rentefond. Dette er et fond som plasserer pengene i rentepapirer. Det kan være obligasjoner og sertifikater. Rentefondene deles inn i hovedkategoriene pengemarkedsfond, obligasjonsfond og andre rentefond.
    At et fond investerer i renter vil si at det egentlig investerer i lånepapirer, for eksempel obligasjoner. Du kan lese mer om de ulike typene rentefond på nettsidene til Verdipapirfondenes forening.
  • Kombinasjonsfond. Det finnes også fond som er satt sammen av både aksjer og av rentefond. Fordi slike fond er satt sammen av både aksjer og rentepapirer svinger de mindre enn aksjemarkedet. Du kan velge om du vil ha stor eller liten aksjeandel. Det norske oljefondet er et kombinasjonsfond, med 70 prosent aksjer. Resten er rentepapirer og eiendomsinvesteringer.
  • Fond i fond. Dette er fond som er satt sammen av flere fond. Som eier av en andel i et fond i fond, eier du dermed en liten bit av mange fond og dermed enda flere selskaper. Er fond i fond kan være satt sammen av flere typer fond, slik at du får spredt investeringen din både over mange selskaper, flere bransjer og deler av verden.

Det er ulik risiko forbundet med de ulike fondtypene. Aksjemarkedet innebærer mer risiko enn for eksempel renter og banksparing, fordi det svinger mer. Det betyr at sparebeløpet både kan stige og falle mer i et fond med bare aksjer, enn i for eksempel rentefond eller kombinasjonsfond.

Knut Johan Hellandsvik er aksjesjef i DNB Asset Management.

Fondene kan også være enten et indeksfond eller et aktivt forvaltet fond, men hva betyr egentlig referanseindeks og indeksfond?

En referanseindeks er en sammensetning av verdipapirer som har som formål å vise utviklingen til et bestemt marked, sektor, region og så videre. Det finnes hundrevis av disse referanseindeksene og noen av de mest kjente tilbyderne av disse er S&P Dow Jones, MSCI, FTSE Russel og Barclays. I Norge er det Oslo Børs som er mest brukte indekstilbyderen, forklarer Hellandsvik.

Et indeksfond består av verdipapirer som i størst mulig grad skal kopiere en spesifikk indeks. Et eksempel er DNB Norge Indeks som skal kopiere Oslo Børs hovedindeks (referanseindeksen). Det betyr at dersom du kjøper en andel av DNB Norge Indeks eier du litt av et representativt utvalg av alle selskapene på Oslo Børs. Målsetningen til dette fondet er over tid å å gi avkastning som er tilnærmet lik avkastningen til referanseindeksen, før kostnader. Et annet navn på et indeksfond er et passivt fond. Disse fondene kalles passive fordi våre forvaltere ikke foretar noen vurdering av hvilke selskaper vi skal kjøpe mer av eller mindre av. Vi gjør altså ingen aktive valg, ettersom fondets sammensetning skal være omtrent som referanseindeksen.

Hva er da et aktivt forvaltet fond, og hva er aktiv forvaltning?

Et aktivt forvaltet fond er satt sammen av en forvalter som har en annen målsetting enn å kopiere en referanseindeks. Målsettingen er vanligvis å skape høyere avkastning enn referanseindeksen, men det kan også være å skape lavere risiko, lage en mer bærekraftig portefølje, og så videre. Det betyr at forvalteren må bruke ressurser på å analysere selskaper. Slike analyser er tidkrevende. Analysene kan ha som formål å finne selskaper som har visse egenskaper, for eksempel at de er tryggere, eller at de kan bidra høyere  avkastning, gitt forvalterens forventninger til utviklingen i selskapets marked, eller i økonomiene generelt. Slike analyser involverer gjerne selskapsbesøk, og inngående analyser av regnskaper, produkter, konkurrenter og leverandører, forteller Hellandsvik.

Et aktivt forvaltet fond koster typisk mer enn et indeksfond, men forhåpentligvis er denne ekstrakostnaden verdt det dersom det aktive fondet oppnår målsettingen, som ofte er å skape høyere avkastning enn referanseindeksen, sier Helllandsvik.

Hvordan finner du ut hvilken type fond som passer best for deg?

Et aksjefond er en god måte å spre risiko på fordi du eier litt i mange selskaper istedenfor å sette alt i ett selskap. Jeg anbefaler alle som sparer med en lang tidshorisont å alltid ha en eksponering mot aksjemarkedet gjennom aksjefond, fordi dette har vist seg å gi veldig god avkastning over tid, sier Hellandsvik.

Når det gjelder å velge hva slags type fond man skal eie er det veldig opp til hver enkelt. Det kommer blant annet på hvilken risikoappetitt man har, type formue man har i dag, interesser og spareplaner. Generelt er det slik at verdien av et investert beløp vil kunne svinge mer i et aksjefond enn i et rentefond.

Jeg anbefaler alle som sparer med en lang tidshorisont å alltid ha en eksponering mot aksjemarkedet gjennom aksjefond

Dersom du bare ønsker en billig eksponering mot et marked, er indeksfond et godt og billig alternativ. Dersom du har tro på at en aktiv forvalter klarer å plukke bedre aksjer enn referanseindeksen, er et aktivt forvaltet fond et godt valg. Mange investorer eier en kombinasjon av både aktivt forvaltede fond og indeksfond.

Det enkle ordtaket «ikke ha alle eggene i samme kurv» passer godt for risikoen ved sparing i aksjer. Brede fond vil gi avkastningen til porteføljen flere ben å stå på. Jo smalere en aksjeportefølje er, jo flere egg har du i samme kurv. Et fond som investerer i én sektor er smalere enn et bredt fond, og et fond som investerer i et enkeltland er smalere enn et globalt fond, sier Hellandsvik.

Du kan også få hjelp av den digitale fondsrådgiveren i Spare-appen. 

Sjekk ut Spare her!

Hva er det viktig å tenke på når man har penger i fond?

Jeg tror det er viktig at man har en lang tidshorisont, fordi aksjemarkedet kan svinge mye fra år til år. Men over lengre tidsperioder er det få spareprodukter som gir en bedre risikojustert avkastning enn aksjefond. En god måte å spare på er å opprette en aksjespareavtale der man automatisk blir trukket et visst beløp hver måned som man kjøper aksjefond for. På denne måten unngår man at man «timer» markedet feil, for eksempel ved at man kjøper rett før en markedsnedgang. Videre er det viktig å ha is i magen dersom markedet faller mye. Det har ofte vist seg at dette kan være gode kjøpsmuligheter, sier Hellandsvik.

NB! Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. For sparing i aksjemarkedet anbefaler DNB at man har en tidshorisont på minst fem år. 

Les også: Hvorfor i all verden bør vanlige folk spare i fond?

Forbrukerrådets dom: Dette er den mest lønnsomme måten å spare på (men det er for få av oss som gjør det)

 

Les også