Kronen har ikke vært like sterk målt mot euro siden august i fjor. Nå handles en euro til 9,1 kroner, mot 9,7 på det svakeste tidligere i år.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets peker på nye signaler fra Norges Bank, bedring i norsk økonomi, stabil oljepris og rentenivået i Norge som fire viktige forklaringer.

– Styrkelsen av kronen det siste døgnet er i all hovedsak en følge av at Norges Bank har dempet utsiktene til videre rentekutt. I et litt lengre perspektiv har nøkkeltallene for norsk økonomi pekt i retning av en litt bedre utvikling, og sjansen for en resesjon har avtatt betraktelig. Mens rentene ute har avtatt noe, har renteforskjellen til utlandet økt. Oljeprisen har dessuten kommet opp fra de svakeste nivåene og holdt seg relativt stabil litt under 50 dollar per fat. I et slikt perspektiv fremstår kronen som attraktiv, men risiko for en brå kronebevegelse har nok holdt interessen for kroner i sjakk, forklarer Aamdal.

DNB Markets har den siste tiden varslet om en sterkere krone i sine analyser. Forventer vi at kronen kommer til å styrke seg ytterligere i tiden fremover?

– Ja. Stadige bekreftelser på at økonomien gradvis er på vei opp og at rentebunnen er nådd, sammen med forventinger til at oljeprisen vil stige, har vært viktige grunner til å forvente en sterkere krone. Vi har forventinger om at en euro vil koste 8,90 når vi kommer til desember, dersom de øvrige forutsetningene slår til.

Hva betyr dette for norske bedrifter som selger varer i utlandet – forventer vi at de få det tøffere?  

– En sterkere krone vil naturlig nok svekke norske bedrifters konkurranseevne ute. Kronen har nå vært svak de siste par årene og gitt bedriftene et pusterom i forhold til omstillinger. Men bedriftene bør ta høyde for at denne perioden ikke varer evig.

Det har vært en actionfylt uke i valutamarkedet med rentepolitiske nyheter fra Japan og rentene holdes lave i USA enda en stund til. Hva har vi lært?  

– Rentemøtene har i all hovedsak bekreftet de forventningene som vi i DNB Markets la frem i Økonomiske utsikter i august. I Japan har sentralbanken delvis kastet inn håndkledet. Den forskyver inflasjonsmålet og skifter fra mål knyttet til sentralbankens balanse til mål om nivået på lange renter. Det er imidlertid bekymringsfullt at sentralbanken vil avvikle markedsmekanismen for fastsettelse av den langsiktige risikofrie renten. I USA er sentralbanken på vei mot nok en renteøkning, men neppe før i desember. I så fall blir det en renteheving i år, mot de fire som Fed ventet for ett år siden. Det underbygger synet om at det vil gå lang tid før rentene kommer opp til tidligere normale nivåer.

 

Les også