SKAL LEVERE: Under kapitalmarkedsdagen kan DNB-ledelsen redegjøre grundig for både status og finansielle mål fremover, og aksjonærer og andre interesserte får muligheten til å snakke med ledelsen. Her er finansdirektør Ottar Ertzeid i samtale med en som møtte  til kapitalmarkedsdagen i London 20. november. Foto: Tobias Myklebust Fjeldheim

– Vår ambisjon er å utbetale mer enn 50 prosent av overskuddet som utbytte, sier finansdirektør Ottar Ertzeid.

Onsdag 20. november var en ekstra spesiell dag for DNBs konserndirektør Kjerstin Braathen og finansdirektør Ottar Ertzeid. Da møtte DNBs toppledere selskapets eiere, analytikere og potensielle investorer til kapitalmarkedsdag i London.

– Vi har jo vært gjennom slike fremleggelser før, men denne gang var det ekstra stor spenning knyttet til presentasjonene fordi vi både har ny toppleder, og ny finansdirektør, sier Ertzeid.

Braathen var finansdirektør fram til 1. september i år, da tok hun over som konsernsjef etter Rune Bjerke. Ertzeid kom fra stillingen som konserndirektør for DNB Markets.

I DNB-podkasten «Utbytte» forteller Ertzeid om hvordan han og Braathen ble møtt i London.

Lytt til podkasten her.

Vil du vite mer om DNBs resultater og mål? Les mer på denne siden.

Mer til eierne

På sin første kapitalmarkedsdag i nye roller kunne Ertzeid og Braathen fortelle at DNB ønsker å betale ut mer av overskuddet til eierne.

– Vår ambisjon er å utbetale mer enn 50 prosent av overskuddet som utbytte, samtidig som nominelt utbytte per aksje skal øke hvert år, sier han.

Kjerstin Braathen under sin første kapitalmarkedsdag som konsernsjef i DNB. Foto: Tobias Myklebust Fjeldheim

I tillegg innfører DNB et tilbakekjøpsprogram på aksjer. Tidligere i høst meldte DNB at de kjøper tilbake 0,5 prosent av egne aksjer, og nå ble det altså varslet et nytt tilbakekjøp av 0,5 prosent egne aksjer.

Når et selskap kjøper tilbake aksjer fra markedet bidrar det til at aksjeverdien øker, og tilbakekjøp er dermed også en form for utbytte til aksjonærene.

– Vi mener overskuddskapital skal utbetales til investorene, enten som kontantutbytte eller som tilbakekjøp av egne aksjer, forklarer Ertzeid.

Har levert på hårete mål

I møte med investorer og analytikere tok Braathen og Ertzeid først for seg status etter forrige toårsperiode.

– Det finansielle målet som ble satt i 2017 var ganske hårete, sier Ertzeid.

Målet var å gi en avkastning til aksjonærene på minimum tolv prosent fram til 2020.

– Men, vi har levert. Hittil i år har egenkapitalavkastningen vært på 12,1 prosent, sier finansdirektøren.

På kostnadssiden var målet å komme under 40 prosent, og her lå DNB på 40,9 per 3. kvartal.

– Altså kom vi ikke helt i mål her. Samtidig mener vi det er gode grunner for det ettersom vi i mellomtiden har blitt pålagt flere regulatoriske kostnader vi ikke hadde da målet ble satt. Alt i alt er vi stolte det vi har levert, sier Ertzeid.

Gode mål og planer

Selv om det er viktig å kikke i bakspeilet og være stolt, er det enda viktigere å ha gode mål og planer framover, påpeker Ertzeid.

– Å overbevise om vår vilje og styringsdyktighet var kanskje enda viktigere i år, med tanke på at toppleder er byttet ut, sier han.

DNB beholder de samme finansielle målene fram mot 2020, som i foregående toårsperiode.

– Det høres kanskje ikke voldsomt ut. Men som sagt har regulatoriske forhold endret seg og påført oss høyere faste kostnader i mellomtiden, forklarer Ertzeid.

De regulatoriske kostnadene er blant annet skjerpede kapitalkrav, som gjør at banken må holde mer egenkapital tilbake.

Stabil norsk økonomi

Hvordan økonomien er i Europa og her hjemme påvirker DNB som bank mye,  og dette var et av temaene under kapitalmarkedsdagen.

I Europa har flere land nå negative renter.  Samtidig er situasjonen i Norge en helt annen. Det er slett ikke slik at norsk økonomi svinger i takt med oljeprisen, som mange tror. Tvert om.

– Vi nyter godt av en stabilitet våre naboland kan se langt etter. Å forklare hvorfor Norge er i en særstilling og hvordan dette påvirker oss i DNB, brukte vi derfor litt tid på, sier Ertzeid.

Han peker på at stabiliteten i hovedsak skyldes det finansielle handlingsrommet Oljefondet gir norske politikere.

– God pengepolitikk har blitt gjort og gjøres, norsk økonomi går veldig godt, og rentene er satt opp hele fire ganger det siste året. Det er det ikke alle som vet, sier Ertzeid, og peker på at en relativt høy positiv rente gir Norges Bank mulighet til å sette renten ned igjen hvis det blir nødvendig.

Norge har også fordelen med en flytende valutakurs. En flytende kurs gjør at omstilling i norsk økonomi vil gå lettere.

– Nettopp de stabile forholdene vi som bank nyter godt av i Norge underbygger historien om hvordan DNB skal klare å levere på de ambisiøse målene våre fram mot 2020, sier Ertzeid.

Tøffe forretningsmessige mål

Å nå finansielle mål handler mye om god styring, og å vinne kunder i konkurranse med andre banker. Når det gjelder det, ligger DNB godt an, mener Ertzeid og viser både til utviklingen av Vipps, grepene som er gjort innen forsikring , utlån og ikke minst på sparing.

– På spareområdet har vi gjort mye de siste to årene, blant annet for å posisjonere oss som attraktive når folk flest skal velge hvor de vil ha «Egen pensjonskonto», som innføres om to år.
Vi har kuttet priser på fondssparing, vi kjører store bevissthetskampanjer som #huninvesterer og vi har åpnet for at alle med aksjesparekonto hos oss kan velge fond også fra våre konkurrenter, sier Ertzeid.

DNBs strategi er åpenhet og valgfrihet for sparekundene.

– Det ser vi settes pris på, og grepene vi har tatt gjør at vi ligger godt an i konkurransen om sparekronene også de neste to årene, sier finansdirektøren.

Stø kurs

Ertzeid påpeker at i sum er det jo slik at inntektsveksten må være større enn kostnadsveksten.

– Vi tror at presentasjonen vi ga våre eiere og interessenter i London i dag, overbeviste dem om at vi har en god plan når det gjelder begge deler. Vi har sterk tro på at vi skal klare å levere på de finansielle målene vi presenterte i dag, sier finansdirektøren.

Les også: «Egen pensjonskonto» er første steg mot svenske sparetilstander i Norge’

Hør podkasten her: 

Les også