KJEDELIG ER BRA: Forvalterne av fondet DNB Teknologi har funnet sin suksessoppskrift, og sier den er bygget på «kjedelige» aksjer. Her er halvparten av laget på fire, Sverre Bergland og Anders Tandberg-Johansen. Foto: Monika Kjendalen

De fire forvalterne bak fondet DNB Teknologi finner de riktige aksjene, år etter år, og har levert en samlet avkastning på 1400 prosent siden 2001. Hvordan gjør de det?

DNB Teknologi-teamets vinneroppskrift har egentlig bare én ingrediens.

– Å være pragmatisk, det er det det handler om, sier Anders Tandberg- Johansen.

Analyseselskapet og datatilbyderen Morningstar rangerer DNB Teknologi som det beste av over 17.500 fond (ekstern lenke), basert på siste ti års avkastning. Sammen med de andre forvalterne bak fondet har Tandberg-Johansen levert en avkastning på i snitt 23 prosent i året de siste 15 årene . Siden oppstarten i 2001 har den samlede avkastningen vært nesten 1400 prosent.

– Teknologisektoren har vokst mye raskere enn resten av økonomien de siste 40 årene. I tillegg har vi gjort det bedre enn markedet, sier Sverre Bergland.

Han har forvaltet DNB Teknologi siden oppstarten, sammen med Tandberg-Johansen. Erling Thune ble med på laget i 2011, og i 2014 ble gruppen utvidet med Erling Kise.

KRAFTIG VEKST: DNB Teknologis avkastning siden oppstarten, sammenlignet med referanseindeks. Vær oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning. Kilde: DNB Asset Management

Finne feil odds i fotballtipping

– I teknologisektoren er forandringene så store at her er det mulig å skape meravkastning. Rundt halvparten av avkastningen vi har levert til aksjonærene, er skapt av oss. Den andre halvdelen kommer som følge av generell verdistigning i aksjemarkedet, sier Bergland.

Du må skjønne hva det underliggende veddemålet er

Målet for aktiv forvaltning er å skape høyere avkastning enn en valgt referanseindeks, det vil si høyere avkastning enn markedet fondet sammenligner seg med. Dette kalles meravkastning.

For å finne frem til plasseringer som har potensial til å gi nettopp høyere avkastning enn referanseindeksen, vurderer forvalterne av aksjefondet DNB Teknologi aksjer blant annet etter selskapenes verdiskaping, verdsettelse og hvordan inntjeningen utvikler seg,

– Satt på spissen kan man si at at vår tilnærming til forvaltning minner litt om å finne feil odds i fotballtipping. Du må se oddsene, som er aksjekursen, og så må du skjønne hva det underliggende veddemålet er, sier Tandberg-Johansen, og utdyper:

– I fotball er det kampen, og i aksjemarkedet er det å skjønne hva som ligger bak prisen på en aksje. Vi leter etter aksjene som er rimelig billige, og som kan gi en god avkastning  i forhold til risikoen, altså risk og reward, sier Tandberg-Johansen.

Forvalternes mål er å slå den underliggende indeksen de måles mot, den globale teknologiindeksen «MSCI World Telecom, Media and IT» .

– Vi velger aksjer ut fra hvordan de er priset mot hverandre, og ikke etter om vi tror markedet skal opp eller ned, sier Bergland.

Har du lyst  å sette penger i DNB Teknologi? Klikk her for mer informasjon om fondet. 

DNB har innført ny prismodell på aksjefond, også for DNB Teknologi. Les mer om prismodellen her!

TRUFFET GODT: Sverre Bergland (tv)og Anders Tandberg-Johansen har truffet godt med sin investeringsstrategi. Foto: Monika Kjendalen

Avkastning, ikke spennende historier

For DNB Teknologi-forvalterne er det viktig å ikke la seg blende av spennende historier.

Ofte er det de «kjedelige» aksjene vi kjøper

– Folk er ofte ute etter en god story, og blir interessert i selskaper det er gøy å høre om. Der er vi veldig pragmatiske. Vi tenker ikke story, vi tenker avkastning, sier Tandberg-Johansen.

Han forteller at når de snakker med «markedet» så prater de ofte om de aksjene som stjeler overskriftene i media.

– Men ofte er det de «kjedelige» aksjene vi kjøper, fordi de er billige, sier Tandberg-Johansen.

Og da er det altså selskapenes verdiskaping, verdsettelse og hvordan inntjeningen utvikler seg som vektlegges,

– Vi har gjort flere gode investeringer i selskaper som ikke er noe fancy, men som bare er veldig undervurdert i forhold til mye annet man kan investere i, sier Bergland, og fortsetter;

– Jeg tror den viktigste egenskapen hvis du skal gjøre det bra over tid, er å skjønne spillet. Å se en aksje relativt til alt annet man kan investere i. Det betyr at du noen ganger kan tjene masse penger på å investere i et kjedelig selskap.

Har troen på Google

DNB Teknologis største plassering er i Google.

– De har noen fantastiske posisjoner i noen av de mest spennende teknologi-områdene. De investerer også hardt, noe som gjør det vanskelig for andre å ta dem igjen. Vi tror også at reisen deres i noen av de store landene i Asia så vidt har begynt, sier Berglund.

– Og når de prises nesten på linje med markedet, tenker vi at aksjen er veldig attraktiv, sier Tandberg-Johansen.

Ved utgangen av november var alle de fem største plasseringene i teknologiselskaper (se faktaboks). 12 prosent er plassert i kommunikasjonsselskaper. Teknologiteamet holder kortene tett til brystet, og offentliggjør porteføljen med tidsetterslep.

De har plassert aller mest i amerikanske selskaper, godt over halvparten, cirka 10 prosent hører hjemme i Europa og til sammen rundt 18 prosent i asiatiske vekstmarkeder og i Japan.

– Å utnytte forskjellene er det vi lever av

2018 var et utfordrende år i aksjemarkedene, og børsene over hele verden falt. Teknologiindeksen Nasdaq ledet an i børsfallet i USA, og etter et nedtur på nær 20 prosent i løpet av høsten endte Nasdaq til slutt ned 2,7 prosent. Heller ikke DNB Teknologi leverte sitt beste år, i 2018 ble avkastningen på 7 prosent.

2018 var ikke ragnarok, det var mer en liten krusning på grafen

– Vi har vært gjennom en volatil periode i teknologimarkedet, men jeg tror vi skal holde tunga rett i munnen. 2018 var ikke ragnarok, det var mer en liten krusning på grafen, sier Bergland.

– Det var en del enkeltaksjer som falt mye, men det er business som usual. Når det er stor volatilitet innad i sektoren er noen aksjer overpriset og faller i verdi mens andre er underpriset og kan gå mer opp. Å utnytte forskjellene er det vi lever av, sier Tandberg-Johansen.

Litt mer ruglete markeder til tross, Bergland og Tandberg-Johansen tror på fortsatt vekst de neste årene.

Teknologi og digitalisering griper inn i nær alt i samfunnet nå

– Teknologisektoren er priset litt høyere enn resten av markedet, men vekstutsiktene er høyere. Jeg tror derfor at teknologisektoren kommer til å gjøre det bedre enn de brede markedene de neste tre til fem årene, sier Berglund, og utdyper:

– Teknologi og digitalisering griper inn i nær alt i samfunnet nå. Det er ved hjelp av teknologi at produktivitetsgevinsten blir skapt. Derfor er jeg er ganske sikker på at it-investeringene som del av de totale investeringene kommer til å fortsette å vokse raskere enn andre typer investeringer gjør. Det er det som til syvende og sist driver dette markedet, sier Bergland.

DNB Teknologi og DNBs nye prismodell

I begynnelsen av februar lanserte DNB en ny prismodell for fond. Det ble blant annet innført en ny andelsklasse for ti av de aktivt forvaltede fondene, blant annet for DNB Teknologi. I denne nye andelsklassen blir det faste årlige forvaltningshonoraret redusert med inntil 57 prosent. Det vil si at det løpende honoraret nå er på 0,75 prosent. I tillegg innfører DNB et resultatbasert honorar som kommer i tillegg til det faste honoraret, dersom fondets avkastning (etter fratrekk for fast honorar) er høyere enn den referanseindeksen fondet sammenligner seg med.

Kundene må selv aktivt velge den nye andelsklassen med resultatbasert honorar, eller velge å beholde dagens andelsklasse med fast honorar.

En gjennomgang DNB har gjort av de ti aktivt forvaltede fondene som får den nye andelsklassen med resultatbasert honorar, viser at kundene historisk ville kommet bedre ut med den nye andelsklassen. DNBs beregninger viser at kundene ville kommet bedre ut i cirka 80 prosent av tilfellene, i løpet av de siste fem årene.

De spisse fondene, som DNB Teknologi, DNB Miljøinvest eller DNB SMB, har imidlertid i noen år gjort det så bra i forhold til sine referanseindekser at det ville blitt dyrere for kundene med resultatbasert honorar, sammenlignet med gammel modell med høyere fastpris og ikke noe resultatbasert honorar.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, så kunden må selv gjøre seg opp en mening om han eller hun tror at disse fondene kommer til å slå referanseindeksen i den grad de historisk har gjort.

DNB Teknologis «gamle pris» er et årlig forvaltningshonorar på 1,5 prosent. Den nye andelsklassen med lavere fastpris og resultatbasert honorar vil bli dyrere dersom fondet (før fast honorar) slår referanseindeksen med mer en 4,5 prosent innenfor ett kalenderår.

Her kan du lese mer om DNBs nye prismodell og om det resultatbaserte honoraret: Viser styrke i et marked i sterk vekst 

– Vi mener det er den mest rettferdige måten å ta seg betalt på

Forbrukerrådet: Priskuttet vil endre konkurransen i fondsmarkedet

Vil du også ha lavere pris på dine fond? Klikk her!

Les også